Dette innlegget er hentet Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

Ned med våpnene!

Av Jan Christensen

Krigen i Ukraina – og i særdeleshet Putin – får skylda for det meste som går galt i disse dager.
– Det er her årsaken til de høye energipriser ligger.
– Det er her skylda for den dyre maten ligger.
– Det er derfor vi må bruke mer penger til våpen og militærbudsjett.

I Norge reiser alle stortingspolitikere seg opp og klapper for Ukrainas president Zelensky. 
Alle partier – bortsett fra Rødt – ivrer  for å sende våpen til Ukraina.
Fredsinitiativ fordømmes. 
I stedet synes det å være en dominerende oppfatning at ukrainere skal kjempe til siste mann og at vi skal støtte opp med alle midler. 
Ukraina – som sammen med Russland er Europas mest korrupte land – er nå liksom blitt et fyrtårn for vår frihet og vårt demokrati. 

I Norge reiser alle stortingspolitikere seg opp og klapper for Ukrainas president Zelensky. 
Alle partier – bortsett fra Rødt – ivrer  for å sende våpen til Ukraina.
Fredsinitiativ fordømmes. 
I stedet synes det å være en dominerende oppfatning at ukrainere skal kjempe til siste mann og at vi skal støtte opp med alle midler. 
Ukraina – som sammen med Russland er Europas mest korrupte land – er nå liksom blitt et fyrtårn for vår frihet og vårt demokrati. 

Vi som prøver å se mer nyansert på situasjonen, beskyldes for å spre russisk propaganda. 
Vi fratas ytringsfrihet i våre ensidige  massemedia. 
Mange kaller oss femtekolonister.
Drammen Nei til EU fordømte krigen før andre i vår organisasjon fikk ut fingeren. Allikevel er det vi som mistenkeliggjøres fordi vi våger også å ta opp bakgrunnen for krigen og mulige løsninger.

For Russland er krigen i Ukraina eksistensiell. Den handler om  overlevelse. Trygghet som nasjon og som stormakt. Formidlet i årevis til Vesten – som vendte det døve øret til. Så endte det – mot alle odds – med invasjon fordi vestlige politikere aldri har tatt Russlands sikkerhetsbehov på alvor.
Usikkerhet rundt Svartehavsbasen i Sevastopol på Krim og den åtte år lange borgerkrigen i Øst-Ukraina, er noe av bakteppet for Russlands handlemåte.
Trygghet skapes ikke om naboen øker sin sikkerhet på bekostning av din sikkerhet.

Krigen i Ukraina vil en gang ta slutt. Om Russland går et nederlag i møte, kan i verste fall atomvåpen bli brukt. Da risikerer vi storkrig der også Norge – som nå puster til ilden med stadig nye våpenleveranser – kan bli rammet.

Resultat: Millioner sårede og drepte. Millioner på flukt. Millioner av traumatiserte. Materielle ødeleggelser for billioner.
Er Vestens – inkludert Norges –  våpenstøtte til Ukraina verdt sånne ofre?
Men om et eventuelt russisk tap ikke utløser noe verdenskrig, hvor lenge vil da freden vare? Jamfør Tysklands nederlag i første verdenskrig og opptakten til den andre.

EU og USA spiller en nøkkelrolle i å stoppe – eller forlenge – krigen. 
Den stopper når våpenleveransene tar slutt.
Den varer så lenge det pøses på med stadig mer våpen. 
Det er neppe noe større krigsvilje blant den jevne ukrainer enn blant den jevne russer.
For oss som ønsker fred må kravet være stans i alle våpensendinger og umiddelbar våpenhvile. 
Så må snarlige fredsforhandlinger komme på plass. 
Alt er bedre enn fortsatt krig.

Noen spør: Har krigen i Ukraina noe med EU-motstanden å gjøre?
Mens det norske folk alltid hatt demonstrert mot EEC/EF/EU, har det tilsynelatende vært omvendt i Ukraina. Eller var pro-EU-demonstrasjonene som brøt ut på Majdan-plassen i 2013 regissert utenfra? For at landet skulle bryte båndene til Russland? 
De nye makthaverne i Kyiv har aldri ønsket å klarlegge dette.
Hvilket ansvar har EU for det som nå skjer?
Både den tidligere tyske kansler Merkel og den tidligere franske president Hollande har innrømmet at de såkalte Minsk-avtalene – fra deres side – var et spill for galleriet. Ukraina skulle rustes opp, og til det trengtes tid. 
Zelensky, som vant presidentvalget fordi han ønsket fred med Russland, ble deres nikkedukke.

Gjennom Ukraina-krigen har EU fått sterkere nakkegrep også på Norge, ikke minst gjennom boikotten av Russland. 
I våre nordlige områder, både i Kirkenes og på Svalbard, truer dette tusenvis av arbeidsplasser. 
Utvidet samarbeid skrinlegges.
Vi knyttes nærmere til blokkpolitikk og til handel med EU.
Sterke krefter i Norge ønsker tollfri jordbruksimport fra Ukraina. Dette vil svekke både vår egen matproduksjon og mateksport til folk i den fattige del av verden – som har langt større behov for disse matvarene.
For oss EU-motstandere som arbeider  for større sjølberging og likeverdig handel med alle, er dette tilbakeskritt.

I Nei til EU er det delte meninger om  Ukrainakrigen. Sånn vil det alltid være i en grasrotorganisasjon som ønsker å favne bredt. 
Jeg forsvarer det ukrainske folks rett til fred, frihet, selvbestemmelse og motstand mot  okkupantmakten Russland. 
Samtidig mener jeg at løsningen ikke ligger i mer våpen og fortsatt krig. 
Vi står samlet om å gi humanitær bistand til sivile som rammes av krigens redsler, og å ta vår del av ansvaret for å sikre ukrainske flyktninger trygge forhold.
Om dette vil føre til mer likebehandling av flyktninger i Norge, enten de kommer fra nærområder eller fjernområder, gjenstår å se.

Forsidebilde: Jakob Owens