POSTED IN Norsk politikk

Norsk industripolitikk:

Assistert selvmord?

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Hvor lenge blir det produsert aluminium i Norge?

Av Jan Herdal

Produksjonen av primæraluminium synger på siste verset i Europa. Sju aluminiumsverk i Norge står nå for mesteparten. Det er bare et spørsmål om tid. Norske politikere har importert EUs syke kraftpolitikk. Vårt eneste virkelige konkurransefortrinn, rimelig strøm, er i ferd med å gå fløyten.

Grafen fra European Aluminium sier det meste. I 2022 importerte Europa 54 prosent av sitt aluminium. I 1980 var importen bagatellmessig. I 1980 var primærproduksjonen mer enn det dobbelte av gjenvinningen (sekundærproduksjon). I 2022 var gjenvinning fire ganger så stort som produksjon av primæraluminium.


Langtidstrend: Produksjon av primæraluminium går mot utradering i Europa. Importen øker, og utgjorde i fjor 54 prosent av totalen. Også gjenvinningen av aluminium har begynt å synke. (Graf: European Aluminium)

Aluminiumsproduksjon i Europa utenom Norge betyr stort sett gjenvinning. Ikke et ondt ord å si om gjenvinning. Tvert om. Produktet er like bra, og best av alt, energiforbruket i prosessen bare 5-10 prosent av primærproduksjonen. Det betyr også at strømprisen betyr tilsvarende mindre. Det er ikke sikkert at noen ser en gevinst i å sende aluminiumskrap omveien til Norge for gjenvinning.

Gjenvinningen har økt, og et potensiale fins sikkert fortsatt. Men ser vi på Europa, sank både primærproduksjon og gjenvinning merkbart i 2022. Til og med gjenvinning blir for dyrt med de energiprisene som nå gjelder.

Alcoa står for ca. 10 prosent av aluminiumsproduksjonen i Norge ved sine to verk, Lista og Mosjøen. Lista reduserte produksjonen med en tredel i fjor. Nå vurderes full nedstengning. I så fall mister 270 ansatte jobben.

Resten av aluminiumsproduksjonen i Norge foregår ved Hydros 5 verk, i Sunndal, Høyanger, Årdal, Husnes og Karmøy. Også Hydro har redusert produksjonen.

I tillegg til strømprisen, står kampen om kompensasjon for CO2-avgifta. Ingen grunn til illusjoner. Under vedvarende påtrykk fra EU vil politikerne gradvis kutte ned på denne. Det betyr dyrere produksjon. 

De akter heller ikke å gjøre noe med norsk integrering i EUs kraftsystem. Det vil aldri bli snakk om noe annet enn «strømstøtte» fra snille onkel Stat. Det kan ikke prosessindustrien leve av i lengda.

Ikke alle skjønner hvor alvorlig situasjonen er. 

Norges største avis trykket nylig denne reportasjen, der den fremmer påstanden om at verdens framtid avhenger av forsøket med CO2-fangst på Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy. Karmøys framtid ser ut til å bety mindre, og for aluminiumsverket betyr CO2-fangst dyrere produksjon. 

Som det så kledelig heter i VG: «Den teknologien som Hydro på Karmøy trenger, eksisterer ikke ennå.» Kampen om aluminiumsmarkedet eksisterer.

De fleste av Hydros konkurrenter, i Kina, Russland og USA, konsentrerer seg om å produsere aluminium av topp kvalitet så billig som mulig. Norsk industripolitikk ligner nå mer på assistert sjølmord.

Kyst-Norge har heldigvis flere bein å stå på i dag. Men eksportinntekter på 40 milliarder (2022) og hjørnesteinsbedrifter i flere lokalsamfunn ligger i vektskåla. Norge er underlagt krefter som ikke synes det betyr så mye. 

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Olav Sæther
    6 desember 2023 11:08

    Hva skal vi med politikere som lar EU og andre fremmede makter bestemme alt her ?
    Å ødelegge for Norsk industri er så idiotisk at det er til å få fnatt av.

    Svar
  • Er det virkelig slik at det er EU som presser ned størrelsen på CO2-kompensasjonen for norsk kraftkrevende industri?
    (CO2-kompensasjon fungerer som en form for strømstøtte til norsk kraftkrevende industri som har et strømforbruk på over 5 GWh pr år – pga prissmitte overføres CO2-avgift for kraftverk i EU over til norske strømpriser gjennom utenlandskablene selv om Norge kun bruker strøm fra vannkraft).
    Hvis CO2-kompensasjonen i Norge blir for lav er det godt mulig at feks norske aluminiums fabrikker vil flytte sin produksjon til Midtøsten (hvor det er gasskraftverk med billig strøm ) eller til Asia (hvor det er kullkraftverk med billig strøm).

    Det er veldig vanskelig å skulle forsvare et kutt i dagens ordning for CO2-kompensasjon hvis det fører til at aluminium produksjon flyttes ut fra Europa og ut fra Norge og øker de globale utslippene av CO2 (i Norge kommer nesten all strøm som brukes fra vannkraft og vindkraft som ikke har CO2-utslipp).

    Hydro eier flere vannkraftverk i Norge. I en slik situasjon kan Hydro flytte ut all produksjon av aluminium til ut til Midtøsten og Asia, og fortsette sin virksomheten i Norge bare med å selge strøm fra sine norske kraftverk.

    Det finnes flere måter å fange og lagre CO2 på. En billigere måte enn CCS er å bruke store mengder med biomasse (planter, gress og trær etc og gammelt trevirke) til produksjon av biokull vhja pyrolyse uten utslipp av CO2. En fabrikk ved Hamar tilknyttet fjernvarmeanlegg har allerede slik produksjon. Biokull herfra kan pløyes ned i matjord og kan feks øke matproduksjonen med noe slikt som 5-10% og kan også lagre fuktighet i jorden (gunstig både ved tørke og flom).
    Men det ser ut som man er mer opptatt av å bruke biomasse til å lage biodrivstoff fremfor til biokull.

    Svar
    • Hvorfor er det viktig å fange opp den livsgivende gassen CO2 ? Eller er det utenfor konsesus å stille spørsmålet ?

      Svante Arrhenius ble falsifisert i 2007, av Gerhard Gerlich og Ralf. D. Tscheuschner. Dermed må CO2-hypotesen avvises. Klimafølsomheten er dermed en fiktiv fysikalsk variabel. Menneskeskapte klimaendringer er et falsk narrativ.
      1350+ Peer-Reviewed Papers Supporting Skeptic Arguments Against ACC/AGW Alarmism

      http://www.populartechnology.net/2009/10/peer-reviewed-papers-supporting.html#CO2Lags

      Purpose: To provide a bibliographic resource for peer-reviewed papers that support skeptic arguments against ACC/AGW or Alarmism and to prove that these papers exist contrary to claims otherwise;

      Svar
  • Dette er industripolitikken til de rød-grønne: La tradisjonell norsk industri kveles av strømpriser og CO2-avgifter, mens kraftverkene flommer over av penger og kan bruke millioner på «bonuser» til sine egne byråkrater. Statkraft har delt ut 2 milliarder de siste årene i hemmelige bonuser, fordi konkurrentene (hvem er det?) ikke skal vite noe!

    Svar
  • Men støtte aluminium sprayet fra luften «Chemtrails « går de inn for fullt ut. Agendaen får de gjennomført uansett med det sovende folk.

    Svar
  • Og Støre proklamerer at vi har for lite vannkraftenergi i Norge. Sjøl om har han måttet modere seg med ‘ vil ha i framtiden’.
    Men hvis politikernes avgift og børs-idioti med norsk vannkraft fortsetter, må jo eksisterende industri legges ned.
    – Og da blir det jo allikevel kraft nok til batterifabrikkene han (heller?) vil ha.

    Idiotiet i Norge, fra ‘eksperter’ og politikere ser ikke ut til å ha en ende.

    ‘ Det er nok mange som har brukt mindre strøm enn det de har gjort før. Men det er klart de hadde brukt vesentlig mye mindre hvis de måtte betale hva det faktisk kostet.
    Det sier Nils-Henrik von der Fehr, som er økonomiprofessor på UiO og en av Norges fremste eksperter på strømmarkedet.’
    nrk.no/norge/stromstotten-har-okt-forbruket.-mener-det-finnes-bedre-losninger.-1.16661190

    ‘… betale hva det faktisk kostet. ‘ 😉
    Så økonomiprofessoren mener altså at det (faktisk) koster…, hva da..?
    For å oppgradere proffessorens kunnskaper, så koster strømmen 15 øre pr. kWh. INKLUDERT 50% avanse/fortjeneste til kraftkomunene å produsere.

    Hadde befolkning og eksisterende næringsliv fått vannkraftenergien til riktig /faktiske kostnader så hadde vi spart store arbeidskrefter på et ikke-produserende ( men ressurs- forbrukende) politisk byråkrati og ‘støtte’-fordeling.
    Da hadde vi ikke fått prisstigning i Norge.
    Da hadde vi ikke fått søvnløse boligeiere. i vinterlandet Norge.
    Da hadde vi fortsatt bygget boliger som holder boligmangelen nede, og mafia- rentene nede likeså.
    ( Nå vil vi om en tid få enda større prissstigning på boliger, grunnet enda større boligmangel.)
    Da hadde ikke politikerne kunne proklamere ‘inflasjon’ ( dvs. prisstigning) slik deres over-nasjonale herrer vil.

    Hvis vi hadde hatt politikere som skjønte at de er til for å holde orden på arbeidskrefter og resurser i nasjonen, – for INNBYGGERNES beste.
    Nå er de et kostbart energikrevende, unyttig, vedheng som ødelegger/reduserer vår velstand.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Havvinden blir for dyr.

Den vil blåse ned økonomien til folk.

Previous Post

Kenyansk småbruker:

Afrika trenger fossilt brensel.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.