Hvem vil angripe Norge?
Av Jan Hårstad
Under hele 1930-tallet så var jo den norske borgerligheten enige om at Hitler-Tyskland representerte Europas bolverk mot det asiatiske jødiske bolsjevikbarbariet i Sovjetunionen. Dette kunne du lese hver dag i Morgenbladet, Tidens Tegn, Aftenposten og Sjøfartstidende.
Som vi nå vet utviklet historien seg helt motsatt. Det var frelseren Hitler som okkuperte Norge og Røde Armeen knakk Nazihæren i Nordområdene og trakk seg tilbake. Prognosen var ikke bittelitt feil. Den var hundre prosent feil.
Nå skriver da Aftenposten i dag 14. februar at Russland er klare til å okkupere Norge. En skulle tro det var et opptrykk fra siste del av 1930-årene. I forhold til folketallet er det knapt noe land i Europa som har brukt så mye penger på Zelensky-regimet i Ukraina som Norway. Det forbilledlige Nato-land i permanent knefall for amerikanske kriger. Alt går i Norge.
Siste melding fra Lavrov går slik: «Ukrainakrigen er i en stor grad laget for å forhindre en ny tilnærming (rapprochement) mellom Tyskland og Russland.» Han er ikke alene om dette synet, en anseelig mengde analytikere deler oppfatningen.
Nå skjer da det at det i Tyskland begynner å komme mange bøker som handler om at Tyskland er militært okkupert av USA og underkastet påbudte sanksjoner fra Washington.
Peter Orzechowski: BesatzungsZone.
Oskar Lafontaine: Ami, its time to go.
Hovedårsaken til at Tyskland ble en sentralmakt i verdensøkonomien på begynnelsen av 2000, var åpningen av Østblokken og framfor alt handel med Kina, Russland og Iran. Åpenbart ble det tyske borgerskapet rusa av denne framgangen og startet i 2014 snakk om at Tyskland var klare for WELTPOLITIK og en Europahær på egne bein.
Alt dette satte alarm i både Washington og Pentagon. Det var jo ikke slik det skulle utvikle seg. Det endte da med at Trump sendte ambassadør Richard Grenell til Berlin hvor denne gikk fullstendig berserk: Stopp gassledningen Nord Stream, stopp handel med Kina og Russland. (les dere opp på Wikipedia) En skulle rett og slett ikke tro det var mulig at en ambassadør i moderne tid kunne opptre som befalhaver over et selvstendig land. Men så skjedde.
I stort og litt nølende bøyde Tyskland seg fra USAs direktiver, men resultatet er at de har laget en kruttønne midt i Europa. Skribenter med litt historiekunnskap begynte å snakke om at USA vil reinnføre Morgenthau-planen fra 1945. Det var en amerikansk plan som gikk ut på å avindustrialisere Tyskland og gjøre det om til et jordbruksland. Det endte med superindustrialisering med amerikanske penger – en frontstat mot Sovjetunionen.
Men effekten av alle USAs sanksjonsdirektiver rettet mot Russland-Kina blir i effekt at Tyskland blir et slags grønt Morgenthau-land, for de Grønne er USA-loyalister og krigere.
Tyskland er uttømt for nødvendige industrielle mineraler. Det hadde de problemer med allerede under andre verdenskrig: aluminium og molybden fra Norge, nikkel fra Petsamo, svensk jernmalm.
Avstengt fra Kina-Russland-vennskap, må da Tyskland ut på verdensarenaen for å skaffe seg sine fornødne råvarer og også marked for sine biler og forbruksprodukter. For oppi den aktuelle økonomiske krisa setter man opp ekstreme militærbudsjett. Hvor skal Tyskland ta veien når Afrika allerede er en kamparena mellom Kina-USA og EU?
Borgerskapene i Norden ser det slik at Tyskland er den europeiske sentralmakten en skal knytte sin skjebne til. Vi må derfor ikke se bort fra at det er Tyskland som påtar seg jobben med å krige om energien og mineralene i det vi kaller Nordområdene. Ikke av spesiell ond vilje, men uten denslags er Tyskland fullstendig fortapt og blir et Morgenthau-land.
Vi må ikke bli forundret om det norske borgerskapet – som på 1930-tallet – gir sin fulle støtte til tysk imperialisme. Det ville være i tradisjonen.
Forsidebilde: iStock
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 410 ganger.
8 kommentarer. Leave new
En stormakt som Russland vil alltid ha militære planer som inkluderer naboland. Noen annet ville vært naivt og uansvarlig. Det behøver ikke bety at man planlegger snarlig angrep, men at man på forhånd har gjort seg visse tanker dersom naboland opptrer på en måte som skaper sikkerhets-bekymring. Under den «kalde krigen» hadde f.eks norske jagerfly planlagte bombemål i nord-øst Finland, i Russland og baltiske land. Målene var i grove trekk plukket ut og bereget, eject-område i Sverige var beregnet (man antok fuelbeholdningen ikke ville rekke tilbake til Ørland).
Det mest bekymringsverdige nå er at man snakker om at Russland er «klare til å okkupere Norge». Det er en retorikk som i USA hvor demokratene og Deep State beskylder andre for å gjøre det de selv gjør. Planlegger UK, USA og Norge okkupere Nord-Vest Russland, akkurat som de (minus Norge) gjorde rundt 1918?
Om Norge hadde holdt den konfliktsugne «sikkerhetsgarantist» borte fra våre flyplasser og kyster ville det økt Norges sikkerhet enormt. Deres tilstedeværelse er den eneste grunnen til at Russland kan finne det nødvendig, som Israel i 1967, å foreta forkjøpsangrep mot mål på norsk territorium.
Den absolutt beste og enkleste måten å øke norsk sikkerhet på er å be amerikanske militære forlate landet. Denne løsningen vil i nasjonal sikkerhet omregnet til økonomisk verdi tilsvare en forsvars-investeringer i 6000 milliardersklassen.
Glimrande kommentar! Den dagen norske styresmakter krev USA-styrkar ut av Noreg, skal eg heisa det norske flagget.
Diverre er Noreg eit so avsindig rikt land at ei 6000 milliardars investering i avlivingsutstyr («forsvarmateriell») ikkje er utenkjeleg. Kor mange ville protestera om dei fekk høyra at 6000 milliardar er dagens pris for demokrati og ytringsfridom?
Artikkelen frå Hårstad er òg særs lesverdig!
Godt innlegge av Hårstad. Som Lord ismay, NATOs første generalsekretær sa det: Hensikten med NATO er å holde amerikanerne inne, russerne ute og tyskerne nede. Senere har jo Zbigniew Brzezinski gjentatt dette i ”The Great Chessboard.” Dette har vært amerikansk politikk i hverfall siden andre verdenskrig.
Amerikanerne arvet denne politikken fra britene. I denne episoden fra ”Yes, Minister” påpekes det at britisk politikk de siste 500 år har vært å støtte den nest sterkeste makten på det europeiske kontinentet. Dette da for å forhindre at det vokste fram en makt på det europeiske kontinentet som kunne rivalisere med Storbritannia. Storbritannia støttet hollenderne mot spanjolene, tyskerne mot franskmennene, italienerne mot tyskerne, og franskmennene mot tyskerne og italienerne. Man kan ikke forvente at det anglo-zionistiske imperiet skal endre en politikk som har virket helt utmerket i hvertfall i 500 år nå.
https://www.youtube.com/watch?v=37iHSwA1SwE
«Nå skjer da det at det i Tyskland begynner å komme mange bøker som handler om at Tyskland er militært okkupert av USA og underkastet påbudte sanksjoner fra Washington.»
Nå?
‘Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De erklærte økonomisk krig mot ham så tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa Daily Express skrev den 24. mars 1933: «Judea declares war on Germany», «Jødene erklærer Tyskland krig». Den jødiske historiker R. G. Dommerque Tobacci de Menasse forteller oss at «Krigen mot Hitler ble erklært fordi han ville innføre en ny økonomisk samfunnsordning». Man viker altså ikke tilbake for en krig for å forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine økonomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gjør klokt i å være forberedt på det meste og det verste.
Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon. ‘
vegtam.info/Kortsider/Detendeligefarvel.html
Både Quisling, Hitler og Mussolini var innbitte motstandere av kapitalismen. Bare hør på hva Quisling skrev i nyttårstalen fra 1941 hvor han brukte ordet “samholdskraft”:
“Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres årdning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.”
“Det er i sandhet en forrykt idé å hevde at i denne Europas frihetskamp faller Norges interesser sammen med Englands kapitalistiske og imperialistiske maktpolitikk.” ‘
onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/
‘Særlig var man bekymret for den appellen fascismen kunne ha hos ungdommen.
..Derfor valgte også arbeiderbevegelsen å gå til kontant motangrep . ( MOT-angrep, når det var angrep ? 😉 )
Dette toppet seg under valgkampen høsten 1933 da NS forsøkte å arrangere et møte på Grünerløkka skole rett ovenfor Birkelunden.
Her møtte det opp over tre tusen motdemonstranter som ryddet lokalet, kappet høyttalerledningen som var stukket ut på plassen og kjeppjaget nazistene ut av arbeiderstrøket. ( ‘Den voldelige høyresiden’ igjen. 😉 )
forskning.no/historie-krig-og-fred-nazisme/da-norske-ungdommer-ble-nazister/1322559
«– Bolsjevikene etablerte en praksis med å kaste ut de som var uenige med dem. Quisling påpekte at dette hindret dem i å utvikle fora hvor lederne kunne stilles til ansvar for sine handlinger,
….Der så Quisling hvordan Sovjet under den nye lederen Josef Stalin endret seg, med fattigdom, hensynsløs industrialisering og politisk undertrykking. «
forskning.no/kultur-historie-samfunn-medievitenskap-politikk/2017/03/quisling-stoettet-russiske-kommunister
Noen valgte side i Norge, ja.
De så på terroren i Stalin-Russland og sammenliknet det med den enorme oppbyggingen av velstand for alle i Tyskland fra 1933-39.
‘Den klassiske forestillingen er at etter andre verdenskrig var Norge utarmet og utplyndret, men gjenreisingen gikk ganske raskt. Det skyldes ikke minst all infrastruktur som okkupasjonsmakten bygde under krigen .’ (Selv om engelskmennene ville rive mye, og kastet mye materiell på sjøen.)
gemini.no/2023/01/det-tok-egentlig-ikke-sa-lang-tid-for-norge-kom-seg-pa-beina-igjen-etter-krigen/?utm_source=RSS+Nyhetsbrev&utm_campaign=31b16d1576-RSS_CAMPAIGN_ALT&utm_medium=email&utm_term=0_de4d883975-31b16d1576-73643017
‘ – De første som kom til etter angrepet var tyske ubåtmannskaper. De løp opp til skolen fra ubåtbunkeren, og behandlet oss som om de var mødrene våre. Utrolig hensynsfulle. Trøstet meg,…
…– I ettertid har engelskmennene sluppet unna med mye, sier …’
nrk.no/hordaland/75-ar-siden-bombene-haglet-over-laksevag-1.14726557
Og ikke bare i Laksevåg, men også annen bombing av sivile i Norge under 2 verdenskrig.
Og i ranet av det norske samfunnets verdier i 1945.
‘Leser du norsk etterkrigshistorie, får du inntrykk av at det norske likhetssamfunnet ble skapt i de mange årene med Arbeiderpartiets styre fra 1945 til 1965. De aller fleste av disse årene var «landsfaderen» Einar Gerhardsen statsminister.
…så peker denne forskningen heller i retning av at starten på det norske likhetssamfunnet ble etablert allerede under 2. verdenskrig.’
forskning.no/andre-verdenskrig-historie-samfunnsokonomi-samfunnskunnskap/2017/04/krigen-utjevnet-forskjeller-mellom-nordmenn
Så litt om årsaken til 2. verdenskrig og hvem som presset den i gang:
‘ ”Vi benekter ikke og er ikke redde for å innrømme at denne krigen er vår krig og er utkjempet for å befri Jødedommen… Sterkere enn alle fronter til sammen er vår front, den jødiske. Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
…og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyer i en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i volum og profitt.” ‘
Etter krigen. ( Et av Churchill’s edru øyeblikk?):
‘Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel. ‘
Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.
Det finnes informasjon om at Norge aldri ble fri fra de Allierte etter WWII. De allierte overtok suvereniteten av alle land som Tyskland hadde okkupert, men den ble aldri overført til Norge igjen. Det finnes de som mener at Norge i prinsippet er USA´s 51. stat. Når vi ser på hva som har skjedd i det siste, hvor USA/Nato har fått tilgang på landområder i Norge som ikke skal stå under norsk lov, så kan man bare lure på hva som faktisk er sant. Så, ifølge dette kan jo Hva som helst skje?
En annen ytre årsak til at Tyskland holdes nede som Haarstad ikke nevner er at Tyskland siden andre verdenskrig har måttet ta hensyn til alle seiersmaktene når landet skulle utvikles. En tredje, indre årsak, er skyldfølelsen for nazismen som gjør at tyskerne ikke kan kjempe for egne interesser i verdenspolitikken fullt ut. I tillegg er det jo alltid noen som skal minne tyskerne på dette.
Det var rett av Tyskland å satse på gode økonomiske forbindelser med Russland. Det var rett å satse på Nord Stream. Men forutsetningene for at det skulle gå bra var ikke til stede. Tysklands stilling i Europa og verden var for svak. Tysklands makt, både politisk og militært, skulle vært bygget opp tilsvarende den økonomiske, men skyldfølelsen for nazismen sto nok i veien for en slik satsing. Og ingen tysk politiker har vært stor nok for oppgaven.
Den tyske angrepet på Norge i 1940 burde ikke ha kommet som noen overraskelse på noen politikere den gangen. Så sent som i september 1939 presterte tosken Martin Tranmæl å skjelle ut folk som militarister hvis noen forsøkte å si at Norge måtte ruste opp forsvaret på grunn av situasjonen i Europa.