Denne teksten forteller alt om hvordan Norge oppfattes av mennesker i andre land. Vi opptrer med oppblåste geberder og fakter, men gjemmer oss egentlig bak USAs militærmakt hele tiden som en rævadilter som gjør seg til bak den sterkeste av guttene.
Vi velger å trykke denne teksten som er i en viss forstand saklig. Den har til og med fått med seg hvordan vi nå bruker NGOer som utenrikpolitiske verktøy (Norsk Folkehjelp, Redd barna, Leger uten Grenser osv.). Vi har brukt disse til å holde liv i Al-Qaida og IS i Syria med over 10 milliarder kroner.
Dette har regjeringen og våre politikere holdt skjult for det norske folket. Heller ikke FrP har fortalt om dette, partiet som snakker om vår nasjonale trygghet og er redd terrorister. Men i Syria sponser vi dem gjennom «humanitære » organisasjoner slik at de kan fortsette med terroren mot Syrias befolkning.
Vurderingen av vårt lands virksomhet kan naturligvis diskuteres. Det er likevel pussig at et land som deler ut fredspris og regner seg som en fredsnasjon har deltatt i svært mange av USAs krigseventyr de siste tiårene, flere av dem åpenbart i strid med folkeretten.
Det blir mer og mer merkelig at vi fortsetter med dette, nå som okkupanter i Irak. Landets nasjonalforsamling har gjort et enstemmig vedtak om at alle utenlandske tropper må ut, men USA nekter – og da naturligvis også Norge.
En venn av meg i Arbeiderpartiet fortalte meg at de sluttet å diskutere utenrikspolitikk under Jagland. Og det har de heller ikke gjort i stort sett alle partiene på Stortinget de siste 20 årene. Utenrikspolitikken tar USA seg av.
Jeg må føye til at selv om denne artikkelen ble skrevet da Pompeo var utenriksminister er ingenting endret med den nye demokratiske (globalistiske) administrasjonen i Washington. Den er minst like aggressiv som den gamle og den norske regjeringen er minst like begeistrer for denne regjeringen som vi var for den forrige. Det ser heller ikke ut til at noen på Stortinget har noen innvendinger mot at krigene i Syria, Irak og Afghanistan nå blir forlenget og ikke nedtrappet slik Trump prøvde seg på.
Knut Lindtner
For Pompeo er «en normal nasjon» en kamphund i imperiet.
En liten nasjon med kun 5 millioner innbyggere som likevel aldri lar sjansen gå fra seg til å angripe imperiets fiender.
Av Marko Marjanovic.
Nattklubb-dørvakten Mike Pompeo har forlangt at Iran begynner å oppføre seg «som en normal nasjon» «akkurat som Norge».
Men hvor normalt er Norge?
Her er svaret:
Norge er medlem i NATO og har nære bånd til De Forente Stater og Storbritannia. Deres politiske, økonomiske og byråkratiske elite er helt integrert i det transatlantiske nettverket.
Deres økonomiske forbindelser, tenketanker, internasjonale institusjoner, media, og tusener andre ting har bånd som binder dem til dette nettverket.
De har en tendens til å identifisere seg med de liberale i imperiet (f. eks.. Demokratene – ikke republikanerne), men vil samarbeide med enhver USA-administrasjon.
Medlemmene i den norske Nobel-komiteen er valgt ut av det norske Stortinget, og komiteen er i navnet uavhengig.
Til tross for at de vil betraktes som – og slik ser innbyggerne på seg selv – som «en fredsnasjon», så er det få land som med iver har vært med på flere kriger enn Norge.
Alt fra angrepet på Jugoslavia i 1999, Afghanistan i 2001, okkupasjonen av Irak, Mali, Libya 2011, og den pågående okkupasjonen av Syria.
Norge bruker svære pengesummer til å støtte den felles vestlige anstrengelsen for å kontrollere resten av verden via villige mellommenn i NGOer (non-governmental organizations).
Aha, så denne «normale nasjonen» deltok i angrepet på Jugoslavia i 1999, og på Libya i 2011. De har deltatt i okkupasjonen av Irak, og deltar fortsatt i okkupasjonen av Afhganistan.
Enda mer nyttig for Imperiet er deres atlantistiske elite som aldri kan bli ivrige nok til å støtte opp om Imperiet i diplomatiske, moralske og propagandistiske sfærer.
Dette er ikke oppramsingen av en normal nasjon, men av én av Amerikas hjelpende kamphunder.
Det vil være langt å foretrekke dersom Iran forblir slik det er, en normal og uavhengig nasjon – en sjeldenhet i vår verden.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 705 ganger.
11 kommentarer. Leave new
Det er forholdsvis lite kjent at Norge formelt sett var okkupert av Storbritannia etter annen verdenskrig, fra 8 mai 1945 til 8 desember 1945. Før britene forlot Norge, satte de opp et skjult nettverk som har styrt Norge i etterkrigstiden. Dette skjulte nettverket har blitt skildret i mange bøker, f eks «GroGate» av Hans Henrik Ramm og Johan M Setsaas, eller «Oppgjør» av Oddmund Hammerstad. Det er ingen grunn til å tro at dette nettverket har mistet sin makt, tvert imot så tyder alt på at Norge er mer detaljert styrt av den anglo-zionistiske verden enn noensinne.
I den perioden stjal de engelske det de mente å ha bruk for av krigsbytte, ødela det meste av bedre utstyr som radar, kommunikasjonsutstyr, fly, kjøretøyer, optikk, våpen og til og med vinterklær som befolkningen trengte og lot oss beholde utrangert materiell. Regjeringen, som hadde knyttet oss til US$ i 1938, nektet å hevde norsk suverenitet i 1940 og ignorerte 28 kvalifiserte advarsler om tysk angrep før 9. april. Quisling mente at regjeringen gjorde dette etter ordre fra England og han var i det minste velinformert. Trass i at han ønsket tidligere norske besittelser tilbake ble han henrettet for landsforræderi mens de enda større forræderne overtok makta og har styrt siden det. (fortsetter)
(fortsatt) Om Mor Norges innsats som den sionistiske anglo-amerikanske aksens kamphund kan man si med en av Einar Roses revyviser at «det er sant, men det er trist at da er `a ikke ammatør nei da er ´a proffsjonist,» det vil si prostituert. Spørsmålet om hvorfor må nok heller søkes i klikkdannelser enn i landets interesse. Ikke en av Norske væpnede innsatser siden svenskekrigene har grunnleggende vært i norsk interesse trass i at soldater og offiserer mente det slik.
Ein kommentar her: Regjeringa hevda sjølvsagt norsk suverenitet i 1940, først gjennom vedtaket natta til 9. april, der denne regjeringa lett kunne ha gått med på dei tyske krava, men sa nei til dei, og seinare på Elverum den 10. april. Men Sigurd Evensmo, som var med til Tromsø som journalist, noterte seg noko anna: Fran til om lag dei siste to vekene før avferda til Storbritannia den 7. juni, var kontaktnettet rimeleg ope, og det var lett å få informasjon. Men så hende det noko: Viktige medlemmer av regjeringa, som Trygve Lie, og Oscar Torp, vart kalla inn tli møte med den britiske kommantoen i området, som koordinerte krigen frå britisk side. Nygaardsvold var svært deprimert nett då og teknisk sett ute av spelet. Lie og Torp heldt deretter pressekonferanse, der dei orienterte pressa (Evensmo og andre), og «tilbod» frå den britiske sida: Regjeringa kunne evakuere til Storbritannia, og fungere som krigførande part, mot å «få ein plass ved sigerherranes bord» etter krigen. Dette gjekk Trygve Lie med på, og han vart godt løna for det, med toppstilling i FN etter kapitulasjonen i 1945, og som bakmann for det som med tida vart til NATO. Det kan sjå ut som om Storbritannia «sikra» seg den norske regjeringa den gongen, mot varig lojalitet etter krigen. Om dei altså ikkje batt Noreg til seg i 1938, gjorde dei det definitivt i 1940. Men stoda var så vanskeleg at regjeringa knapt hadde noko val heller. Både Tyskland og Storbritannia hadde kniven på den norske strupen.
Svenskene støttet også jihadister i Libya. Snart må vel noe av folket innse at vi også gjør det i Syria? Bevisene er overveldende.
https://www.friatider.se/magda-gad-sverige-hjalpte-islamister-forstora-libyen
Tror jeg ville brukt bildet av en puddel for å illustrere Norges innsats.
Men puddelen, den er besatt av Den Onde sjøl, lik som puddelen i Goethes «Faust» blir besatt og overtatt av djevelen Mephistopheles og som lover Faust det evige øyeblikkets nytelse i bytte mot hans sjel. Norges sjel er på samme måte besatt og kjøpt av ondskapen, best beskrevet av US Generalmajor Smedley Butler i hans tidløse tale «War is a Racket» fra 1935:
https://www.ratical.org/ratville/CAH/warisaracket.html
Jeg syntes det var noe kjent med Markos lange sitat 🙂
https://midtifleisen.wordpress.com/2018/12/01/nobels-fredspris-til-stotte-for-krig/
Javisst, så dette nå nettopp! Måløys artikkel i engelsk versjon lå jo ute både på Anti-Empire og OffGuardian. Sistnevnte sted med enkelte gode kommentarer.
Gjenbruk og sirkelbruk. Man kan bli litt tommelomsk.
https://off-guardian.org/2018/12/06/the-nobel-peace-prize-in-support-of-war/?__cf_chl_jschl_tk__=5f6078594a46e01404ef3741897d09bdca78b0c6-1580053588-0-AalT0ARClqNvWjxNVEigitNsuhAMZVITfZIi7eMOLairGySA5WPOVPzVouXR1tJy1muHBE5ZW2BplmneRtvPEIL0hQypI4mTpblXG4fMd6KYA7s0n1XDvcZ8vFAJPvPQJT8zu3gi-xOFXL8I_VKV1bxPAKKjvtMIxjOZMLU_Z2J9Xq3yOjmxHqfujGKTRQtfB_I4KAM8LW-nil1myFER59QKppD_PnhLUwlAEdMtfzz9jplcCra36nFF1vNQgLhwyKtPYO7lGo5MsFolSJeVsCb-s8c401NtA4UE-j9r8yWzGvq3W7pxt5e8zGx7S5x9F8zEDBFKwTj65yT0WQYUpVs
«…så denne «normale nasjonen» deltok i angrepet på Jugoslavia i 1999, og på Libya i 2011. De har deltatt i okkupasjonen av Irak, og deltar fortsatt i okkupasjonen av Afhganistan.»
Det triste, i dette opplyste demokratiet med fri presse, er at få mennesker i Norge bryr seg. Vi blir foret med partipolitisk tullball, kjendissladder og annet så vi blir forvirret over ingenting. Men tror vi blir informert.
– Og ser ikke at det vi IKKE blir informert om er løgnen.
» i dette opplyste demokratiet med fri presse»
Mesteparten av den «frie pressen» er kjøpt og betalt og stiller knapt et kritisk spørsmål til alle løgnene. Takk til derimot.no og steigan.no som gir resten av historien.