NATO leker med ilden

Norge øker beredskapen til sine militære styrker

Ubemerket av de tyske mediene øker Norge spenningsnivået ved den russiske grensen. Nå har Norge satt sine militære styrker i en hevet beredskap som vil gjelde i ett år.

Av Thomas Röper (Anti-Spiegel)

Det lille og angivelig så fredelige Norge fører ubemerket av de tyske mediene en veldig provoserende politikk overfor Russland. Selv om det etter norsk lov ikke er tillatt å stasjonere utenlandske stridskrefter i landet i fredstid, ble det i 2021 både etablert en base for amerikanske atombombefly og en base for amerikanske atomubåter der. I februar 2021 landet de første amerikanske bombeflyene der, og i mai 2021 la for første gang en amerikansk atomubåt til havn der. At NATO, hvert år, i nærheten av russiske farvann, avholder store flåteøvelser der, nevner jeg her bare for fullstendighetens skyld.

Men også på andre områder søker Norge strid med Russland. I 1920 ble Svalbardtraktaten, som formelt fastla de territoriale krav i området, undertegnet. I 1925 fikk Norge gjennom traktaten suverenitet over Svalbard, men må innrømme alle borgere som kommer fra de landene som undertegnet traktaten, og som ønsker å bosette seg på Svalbard, like rettigheter. Som følge av det har russere og nordmenn levd fredelig sammen på Svalbard i hundre år. Det er riktignok norsk lov som gjelder, men helt siden Sovjet-tiden har russiske selskaper utvunnet kull og gjennomført vitenskapelige forskningsprosjekter der.

Sommeren 2022 opprettet Norge en blokade mot de russerne som bodde der, idet landet ikke lenger slapp noen leveranser fra Russland igjennom, noe som hindret forsyningen av matvarer og medisiner til den russiske bosetningen.

Nå har Norge tatt et nytt skritt og hevet sin militære beredskap – et tiltak som i Russland nok ikke blir ansett for å være tillitsskapende eller egnet til å bedre naboforholdet. Derfor har jeg oversatt den offisielle erklæringen som det russiske utenriksdepartementet har kommet med som en reaksjon på dette.

Oversettelsen begynner:

Den norske regjeringen har fra og med den 1.november i år satt sine styrker i en hevet beredskap som vil gjelde i minst ett år og iverksatt ytterligere tiltak for å styrke den nasjonale sikkerheten. Dette ville ikke ha angått oss om det ikke hadde vært for en viktig detalj. Når Norge nå de facto for første gang går til et slikt skritt, begrunner de det ikke overraskende med Den russiske føderasjonens handlinger, som ifølge den norske siden har ført til den mest alvorlige militærpolitiske situasjonen i Europa på årtier.

Nei, det er ikke våre handlinger som har ført til det. Det er deres handlinger. Dere er «det kollektive Vesten», som danner alle disse blokkene, unionene og så videre. De landene som ennå ikke har blitt med i dem, er med på Washingtons politikk. Det var dere som destabiliserte situasjonen på det europeiske kontinentet. I mange år har dere etter eget forgodtbefinnende sørget for regimeskifter og trukket land inn i disse blokkene, noe som er i strid med disse landenes tradisjoner og interesser og enhver logikk, og lovet dem bonuser for å nekte å samarbeide med oss.

Samtidig innrømmer Oslo at det «ikke er noen indikasjoner på at Russland vil utvide sine militære aktiviteter til andre land», og forklarer sine nye tiltak med at det er nødvendig å sende et signal om «vilje til selvforsvar». Slike verbale øvelser kan om ikke annet være av en viss poetisk verdi.

Vi må bare konstatere at «trusselen fra øst» og svartmalingen av Russland, som innebærer at landet blir beskyldt for noe som det ikke gjør, er et grep som den norske regjeringen nok en gang benytter seg av for å kamuflere sine egne militære forberedelser og for å rettferdiggjøre sitt oppblåste militærbudsjett overfor den norske befolkningen.

Det er tydelig at Oslo i de siste årene konsekvent har ført en politikk som går ut på å forlate sin tidligere «tilbakeholdenhet», og styrket sine militære forberedelser i de nordlige regionene ved den russisk-norske grensen. Samtidig som det har blitt forklart at nordmennene ikke utgjør noen trussel for noen, og at de tiltakene som er iverksatt, angivelig er nødvendig for å ivareta egen sikkerhet, har det faktisk stadig dukket opp utenlandske militære støttepunkter i Norge – den tilhørende infrastrukturen har blitt modernisert, og man har gått til innkjøp av moderne utstyr. Oslo må regnes for å være en av de mest aktive tilhengerne av NATOs engasjement i Arktis.

Utviklingen nær den russiske grensen viser etter vår oppfatning at Oslo bevisst fortsetter å følge en destruktiv kurs som vil føre til at spenningene i den euro-arktiske regionen eskalerer og til den endelige ødeleggelsen av forholdet mellom Norge og Russland.

Dette er ikke en utvikling som vi har valgt. Russland er alltid åpen for en ærlig dialog som er preget av gjensidig respekt, men på uvennlige handlinger vil vi reagere betimelig og på en passende måte.

Slutt på oversettelsen

Oversatt av Rune G.