POSTED IN Atomvåpen, Israel, Norge

Norge er ikke så fredelig som det gies inntrykk av.

Da Norge ville bygge egne atomvåpen og vi hjalp Israel med sine.

0
Print Friendly, PDF & Email

NORGE OG ATOMVÅPEN

Av Steinar Åge Brenden

Manhattan-prosjektet var USanernes atomvåpenprosjekt under 2.verdenskrigen. Det vitenskapelige grunnlaget var lagt før krigen. I USA var prosjektet strengt hemmelig. Leder for foretaket var en general, Leslie Groves (1896-1970). Den vitenskapelige leder var Robert Oppenheimer (1904-1967). Også Groves hadde akademiske grader. 

Forklaringen til USA etter krigen var at atombomba skulle kunne møte Hitler dersom han fremstilte atomvåpen. Det ble forska også i Tyskland, men de kom ikke langt. Det viser etterforskinga i Tyskland etter den allierte invasjonen i 1945.  

USA sprengte sin første a-bombe 16.juli 1945. Altså over 2 måneder etter tysk betingelsesløs kapitulasjon. USA var for seint ute, men Japan hadde ikke kapitulert. Dermed kunne angrepa på Hiroshima og Nagasaki begrunnes på en måte. 

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De to atombombene drepte omlag 135 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Wikipedia

Bombene over Japan var fisjonsbomber.  Sprenglegemet i fisjonsvåpen består av uran U233 eller uran235 eller plutonium 239 Pu. Bomben droppet over Hiroshima var uranbasert, mens bomben over Nagasaki var bygd på plutonium.  I Norge fantes en fremragende astronom, Gunnar Randers (1914-1992). Like før 2.verdenskrig tok han embetseksamen i astrofysikk med innstilling. Deretter gjorde han, som flere astronomer, han dro til USA. Der var han under krigen og interessen for atomvåpen ble vekket. Også inne i stjernene foregår kjernefysiske reaksjoner, som i a-våpen. Han kom med i etterretning og våren 1945 var han med amerikanerne i Tyskland og lette etter restene av mulige tyske a-våpen eller a-våpenforskning. De fant lite, Hitler-Tyskland hadde langt igjen til en atombombe. 

Gunnar Randers var på ingen måte engasjert i Manhattan-prosjektet, han arbeidet fortsatt med stjerner. Men beundringen for Oppenheimer/Groves ble vakt. I 1945 var Randers tilbake i Norge, på Astrofysisk institutt. Han fungerte også som instituttets leder i professor Svein Rosselands fravær. Men Randers hadde videre planer, han ville bli den nye atomeksperten i Norge.  Ideen om norske atomvåpen kom fra England. Lederen av den britiske okkupasjonsstyrken i Norge i 1945, Andrew Thorne, foreslo en ny norsk forsvarsplan. Forsvaret av Norge burde bygges på egenproduserte atomvåpen, mente Thorne. Den nye forsvarsministeren Jens Christian Hauge fikk Thornes plan.

Gunnar Randers – Norsk biografisk Leksikon

Og Norge fikk sitt atomprosjekt. Dette fikk sitt sentrum ved Forvarets forskningsinstitutt (FFI) ved Kjeller. Nærmere bestemt instituttets fysikkavdeling. Prosjektet starte i 1946 som et militært prosjekt. Det første som må til ved produksjon av kjernevåpen er en atomreaktor. Her kan atombrensel anrikes til våpenkvalitet (uran eller plutonium). Dette begynte Randers med umiddelbart. Sentrale aktører var utenom Randers, Fredrik Møller (1906-1971) ved FFI og forsvarsminister Jens Chr. Hauge (1915-2006). Også en «selvlært» ingeniør, Odd Dahl (1898-1994), var sentral. I 1948 ble Institutt for atomenergi, IFA, skilt ut fra FFIs fysikkavdeling. Direktør ble Randers, herfra ble atomprosjektet styrt. Det hadde fra starten en militær innretning.     

Det ble lett etter uranmalm i Norge. Dette arbeidet ble ledet av geologen Ivan Th. Rosenquist (1916-1994). Rosenquist konkluderte snart at det var lite drivverdig uranmalm i Norge. Uranet skulle, direkte og indirekte, bli skaffet fra USA. Tungtvann trengtes som moderator i en atomreaktor. Det fantes hos Norsk Hydro. Norge var verdensledende på dette feltet. En reaktor ble bygget ved Kjeller. Den kom i drift i 1951, og ble kjent som JEEP1. «Byggmester» var Odd Dahl. Dette ble den første av i alt 4 atomreaktorer i Norge. Reaktor nummer 2, kalt HBWR, ble sprengt inn i fjellet ved Halden og satt i drift i 1959. En tredje reaktor NORA, kom i drift ved Kjeller i 1961, Den fjerde og siste reaktor JEEP2 ble satt i drift i 1966. 

Norge var egentlig langt fremme. De ble sjette landet i verden som bygde en atomreaktor.

Norge var også tidlig ute teknologisk på dette feltet. I 1953 greide man å utvinne plutonium fra brukt reaktorbrensel. Plutonium er essensielt i kjernevåpen.  

Plutonium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 94 og atomsymbol Pu. Wikipedia Bildet: Plutonium 238

Disse reaktorene ble fremstilt som fredelig virksomhet. De skulle brukes til forskning og produksjon av energi til ymse formål. F.eks. strømproduksjon, radioaktivt materiale til medisinsk bruk og produksjon av damp til industri. Det militære formålet, altså produksjon av kjernevåpen, fikk aldri noen lovmessig forankring i Norge. Hva kan sluttes utfra dette? Svar: Hele prosjektet var ulovlig. Referater fra viktige møter og beslutninger finnes ikke, eller de er stengt for innsyn. En mann som Jens Chr. Hauge sørget for et beskyttende slør over dette med kjernevåpen helt fra starten. Og det fortsatte.  

Det fantes betydelig motstand mot det norske atomprosjektet. Dette gjaldt folk fra akademia. Man kan nevne professorene Harald Wergeland (NTH), Roald Tangen (UiO), Odd Hassel (UiO) og Ivan Th. Rosenquist (UiO). Dette var fysikere, kjemikere og geologer med omfattende kunnskaper, også om konsekvensene av radioaktivitet og kjernevåpen. Ivan Th. Rosenquist, som arbeidet ved Kjeller, ble presset ut av atomprosjektet, mistenkt for kommunistsympatier. (Etter modell av McCarthyismen i USA på 1950-tallet). Rosenquist ble leder av Geoteknisk institutt og senere professor i geologi ved UiO i Oslo.  

Hva ble resultatene av atomprosjektet? Man greide å fremstille anriket materiale (plutonium) av våpenkvalitet, nok til å kunne produsere kjernevåpen. Noe som heldigvis aldri ble realisert. Målet om kjernevåpen ble trolig oppgitt omkring 1968. Randers gikk på denne tiden av som leder av IFA. Og navnet IFA ble i 1980 endret til IFE (Institutt for energiteknikk). Atommotstand gjorde vel en navneendring nødvendig. 

De konkrete resultater av atomprosjektet i Norge blir av noen betegnet som små. En god del forskning ble gjort. Men det kostet, og det var staten som betalte. Atomreaktorene i Norge er i dag stengt og under nedbygging og opprydning. Radioaktivt avfall må fjernes og lagres trygt. Opprydningen blir kostbar. En prislapp på 15 milliarder er anslått. I Nitelva ved Lillestrøm lekket radioaktivitet ut fra en av Kjeller-reaktorene. Både JEEP2 og Halden-reaktoren ble som de siste norske atomreaktorer stoppet i 2018. 

Gunnar Randers var ingen beskjeden mann. Han nøt sin prestisje. Selvbiografien hans heter «Lysår», utgitt 1975. Under et TV-program ble Randers spurt om Norge kunne ha laget egne kjernevåpen. Svaret var et utvetydig ja.                                                                                                                                                    

Et alvorlig forhold må nevnes. Israel er en atommakt, men har aldri erkjent dette. Statsviteren Sverre Lodgaard (1945-) avdekket i 1979 at Norge hadde en rolle i Israels atomprogram. Norge eksporterte 20 tonn tungtvann til Israel i 1960. Norge ble slik medskyldige i at Israel kunne utvikle atomvåpen. Norge gav Israel tilgang informasjon om produksjon av plutonium. I 1960 drev Norge forhandlinger med Israel om utlån av den første brensel-ladningen fra den den gangen nye atomreaktoren i Halden. Både Jens Chr. Hauge og Gunnar Randers var sterkt delaktige i dette. Olaf Solli i norsk UD, må også nevnes. De kjente Israels planer om kjernevåpen før handelen med norsk tungtvann, men så gjennom fingrene med dette. Avtalen om norsk tungtvann til Israel ble ikke opphevet før i 1991. Tungtvannet ble da kjøpt tilbake. Det ble da hevdet at Norge var ført bak lyset av Israel. Men de hadde tilstrekkelig kunnskap til ikke å la seg lure. 

Frankrike stod egentlig for bygging av Israels atomreaktor. Men Charles de Gaulle avbrøt Frankrikes delaktighet. Det skjedde i 1960. Derfor dukket israelske atomforskere opp i Norge. I oktober 1960 kom en bestilling fra Israels atomenergikommisjonen til Oslo. Listen var omfattende, på utstyr nødvendig i en fabrikk for plutonium. I alt ble det etter hvert solgt utstyr for Israels atomreaktor for om lag 4 millioner kroner. I dagens pengeverdi er dette 35 millioner kroner. Denne norske bistanden kan ha gjort Israel i stand til å lage sine atomvåpen raskere enn de ellers ville gjort.

Israels atomreaktor ved Dimona i Negev-ørkenen, var bygd under bakken. Slik var også Halden-reaktoren, sprengt inn i fjellet. Og de norske atomforskerne delte villig sine erfaringer om dette til israelerne.

Norge bistod Israel med tungtvann, atomteknologi og gode råd med underjordiske reaktorer. 

Hvor mange kjernefysiske ladninger har Israel i dag? Noen har nevnt tallet 90. 

Professor Ivan Th. Rosenquist skrev allerede 29.10. 1966 en artikkel i Arbeiderbladet. Der står det blant annet: «Underbudsjettering, overdreven optimisme og lettferdig omgang med sannheten, har vært karakteristisk for våre atomprofeter.» 

Ref: Lars Borgersrud: Den gang Norge ville bli atommakt (2021).                                                                       

NRK-Brennpunkt. 

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Får et land besøk av «madame trøbbel», Victoria Nuland, da smeller det gjerne i ettertid.»

Det følger død i hennes fotspor.

Forrige innlegg

Hva skjer?

Krig og konsekvenser

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.