POSTED IN Intervju, Norge

Nettstedet hemali.no intervjuer redaktøren av derimot.no:

«Kontrollerer en de store mediene kontrollerer en befolkningen.»

3 kommentarer

– Om du kontrollerer mediene, kontrollerer du budskapet og befolkningen.

Av Julia Schreiner Benito 4. oktober 2021 

Psykolog Knut Lindtner: – Skremsel har gjort det mulig å gjennomføre en politikk som flytter penger fra folk flest til de rikeste.

Lindtner: – De som kontrollerer legemiddelindustri, kontrollerer også politikk og media. Vi ser kapitalens vekst, det hjelper ikke å være indignert. Systemet har forandret seg, og forandringen fortsetter, uavhengig av hva mennesker ønsker. 


Knut Lindtner (76) er pensjonert psykolog og blogger. Desillusjonert, kanskje?


– Heller realistisk. Den endringen som vil måtte komme, starter hos befolkningen og sprer seg til de store institusjonene, partier og organisasjoner. Det har historien vist.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er knut-lindtner-hemali-1.jpg


– Hvorfor orker en pensjonist å formidle og protestere – slik Lindtner gjør gjennom bloggen Derimot.no?

– Jeg ville ha noe fornuftig å holde på med, og jeg ville påvirke.


_____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra hemali.no
_____________________________________________________________________________

– Gi meg en liten «post covid oppsummering».


– Den store internasjonal kapitalen smelter mer og mer sammen til ett enhetlig nettverk. Hvor alle eier hverandre. Det betyr at de som kontrollerer legemiddelindustrien, også kontrollerer politikken ikke minst gjennom mediene.

– Mange vil hevde at dette er konspiratorisk?


– Dette kan dokumenteres ved å sette opp kart over de store eierskapsnettverkene. Sentrale i dette er finansfond som Vanguard og Black Rock. Alle eier hverandre, og kapitalen konsentreres på stadig færre hender. Koronatiltakene har bidratt til å forsterke tendensen.

– Som psykolog, hva er din bekymring etter nedstengning og tiltak?


– At vi mister helt fundamentale fora for sosial læring og trening. Særlig kritisk er dette for barna som går gjennom viktige faser for slik læring. Faser hvor sosial læring er spesielt viktig. Det sosiale fellesskapet organiseres gjennom det samfunnsmessige arbeidet. Slik realiserer vi oss som medmennesker. Men hvis barn ikke får nok sosial trening, blir de mindre egnet som voksne deltagere i samfunnet, sier Lindtner.

Det er skapt angst hos barn og voksne

– Det er nå skapt en angst hos både barn og voksne: redde for smitte, for en usynlig fiende, for framtid – det er en diffus angst som vanskelig kan bearbeides. Det er lettere å bearbeide angst som er knyttet til noe konkret. Diffus angst er mye verre. Hvem vet hvor et virus er? 

Kommunikasjonen har ikke vært brukt for læring og innsikt, men for å skremme oss til lydighet og underkastelse. 

– Vi har sett i bruk prinsipper for propaganda i kommunikasjonen under pandemien. Gjentar du det samme budskaper selv om det er feil, vil stadig flere tro på det. Hvis du ikke slipper til kritiske stemmer, tror svært mange at det som formidles er allment akseptert. Og dermed en universell sannhet. Kontrollerer du mediene, kontrollerer du budskapet, og dermed befolkningen. Dette er kommunikasjonsprinsipper som ble utviklet av Goebbels. Kommunikasjonen har ikke vært brukt for læring og innsikt, men for å skremme oss til lydighet og underkastelse. 

– Det er etter min mening en pervertering av psykologien. Formidlingen gjennom myndigheter og mediene om korona har ikke hatt til hensikt å tjene menneskene, men å fremme bestemte interesser. Som store kapitalgrupper, for eksempel legemiddelindustrien. 

Manipulerende kommunikasjon

– Kommunikasjonen i mediene har manipulert oss med gjentagelser av dødstall og innleggelser. Dette har aldri vært gjort tidligere, som ved de årlige influensasesongene. Og da dødstallene gikk ned, fortsatt skremmingen. Men fokuset ble endret til smitte. Smitte betyr i de fleste tilfeller frisk. De fleste som er smittet vet det ikke sjøl engang. Dødstallene har vært lave, massetestingen synes å være et middel for å skremme. For deretter å vaksinere så mange som mulig – til og med barn og unge. Og hvor er det blitt av den vanlige influensaen? 

Covid er vår tids influensa

– Covid-19 er vår tids influensa. Ord og vendinger har bevisst vært brukt for å forlede opinionen for en bestemt politisk agenda. Dette dreier seg ikke om helse. 


– Hva vinner norske myndigheter på den politikken?


– Våre politikere handler ikke uavhengig, men etter internasjonal marsjordre. Den kommer fra blant andre mektige, økonomiske krefter som også kontrollerer mediene. Mediene er det store problemet. Om du er ukritisk til mediene, blir du offer for den rådende fortellingen. 

– Problemet for mange er deres virkelighetsoppfatning. De tenker at de må stole på mediene og myndighetene. For hvis de ikke, hva står de igjen med da? Ingenting, eller snarere en opplevelse av en kaotisk og skremmende verden.

– Ser du noen positiv endring? 


– Ja, og det er derfor vi driver på, for å prøve å bevisstgjøre.

 
– Vil vi se en «oppgjørets dag»? 


– Nei, jeg husker svineinfluensaen. Da jobbet jeg i helsevesenet, og vi så en liknende kampanje. Svin. Et stygt navn på et ufarlig virus. Myndighetene sa at vi risikerte 15 000 døde i Norge. Det ble 30. Og vi så kampanjer for vaksinering. Juks og bedrag, sa jeg da. Men folk lot seg vaksinere. Det var faktisk svindel og skremming, men etterpå var det stille. Ingen ble stilt til ansvar.

Derimot sin redaksjonen har lagt til bilder



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 545 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Stå på Knut, du gjør en fantastisk og viktig formidlingsjobb med bloggen din! Jer er innom stort sett hver dag for å få en motvekt til det hjerneløse idiotiet man blir presentert i MSM.

    Svar
    • Wasan Totland
      7 oktober 2021 11:16

      Jeg også. Han gjør et enormt arbeid. Skulle ønske flere fikk øynene opp for denne siden som har innsiktsfulle artkler om corona og geopolitikk i stedet for å lese Resett og Document der det mangler en del.

      Svar
  • Fascisme er når stat og konsern vokser sammen til en enhet av private og offentlige interesser. Opprinnelig skulle fascismen nytte folket gjennom et overskuddsprinsipp kanalisert fra korporativ (konsern) virksomhet til allmennheten. Vi ser nå den ultimate fasciststaten etablere sin globale virksomhet, til og med over sine egne hoder og langt forbi de opprinnelige fascistene som «bare» ville beholde et nasjonalt fokus. Det faktisk latterlige er at siden verdenskrigen har ingen egentlig forstått fascisme gjennom annet enn propagandautspill til fordel for det som i stedet for nasjonal fascisme måtte bli til internasjonal og så global fascisme. Og nå plutselig -så gjør fascisme liksom ingenting, mest sannsynlig fordi det er uavvendelig og dermed frihetstankens alminnelig aksepterte endelikt. Et «slik er det bare» -med et skuldertrekk.

    Jeg brukte å si at Francis Fukyama med sin bok «The End of History and the Last Man Standing» var et fryktelig naivt menneske. Mange trakk på smilebåndet av hans idé om kapitalismens endelige seier, men munterheten skyldtes vel heller en kombinasjon av feil, antagelig foreldet begrepsbruk og feil tolkning. Hvis man bytter ut begrepet kapitalisme med noe annet, eksempelvis «sosialisme for de rikeste», som jo virker som en selvmotsigelse, så blir Fukyama forståelig i en ny kontekst. Bernie Sanders har jo benyttet nettopp begrepet «sosialisme for de aller rikeste» i betydningen privatisering av profitt og sosialisering av tap eller falitt (George Washington University, juni 2019).

    Den globale fasciststaten er privateiet, men «ingen» eier den fordi alle konsern samarbeider innen nettverksdannelsen som så danner sitt eget bevissthetsfelt. Dette feltet er mye større enn noen av deltakerne, fanger dem i spillet om profittkrav og gjør konsernledelsen til slaver av profittens rasjonalitet. Absolutt alt blir deretter mulig. I vår tid går det fint an å være privat demokrat, men reelt tilhenger av diktatur eller privat pasifist, men i virkelighetens verden krigsprofitør og massemorder. Vi har entret det definitivt schizoide samfunn der den vellykket spaltede personligheten må danne idealet for suksessrik overlevelse.

    Dette nye samfunnet kan man også kalle resirkuleringssamfunnet fordi alle forestillinger bare resirkuleres uendelig og helt uavhengig av historien og det reelle begrepsinnholdet eller kontakten til fysisk virkelighet. Ta LGBTQ som et godt eksempel og det udiskutable (Englands parlament) i at menn har livmorhals. George Orwells «nytale» er uvurderlig i de konserneide medienes folkeforførelse der historisk uvitenhet virkelig er blitt til konsernenes velsignelse. Ta den utskjelte nazismen til eksempel. Hvem får å vite at den tyske nasjonalsosialismen (fascismen) i NSDAPs offentlige tjuefem punkts partiprogram hadde elementer som kunne ha hindret den globale fasciststaten? Jeg siterer:
    «Vi krever derfor:
    11. Avskaffelsen av inntekter som ikke er opptjente gjennom arbeid.
    12. På grunn av de enorme oppofrelsene av liv og eiendom som kreves av en nasjon i alle kriger, så må personlig profittering bli bedømt som en forbrytelse mot nasjonen. Vi krever derfor den hensynsløse konfiskeringen av krigsprofitt.
    13. Vi krever nasjonaliseringen av alle forretninger som har blitt omdannet til selskaper og stiftelser.»

    Det er «nazistisk» å forlange konsernoppløsning og kan derfor ikke forlanges, men noen «gammelnazister» hadde kanskje forstått noe essensielt?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Journalistene og redaktørene er ikke frie. De må danse til den musikken eierne presenterer.

De store mediene styrer politikerne og opinionen. De setter dagsorden.

Previous Post

Om å skyte seg selv i foten.

Grønn politikk kan føre til kuldesjokk i vinter.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.