Gunnar Stavrum slår et slag for tomteeierne og utbyggerne i Oslo, ved å kritisere MDGs byråd Arild Hermstad for å ikke bøye seg for Stavrums påståtte boligekspert, omtalt som «en av landets mest erfarne fagfolk». En som er boligutbygger og fikk 30 millioner i ekstrainntekt i 2021.
Tomteeierne og utbyggerne vil ikke bygge de boligene som er regulert byggeklare, for de vil heller bruke lang tid på å krangle med bygningsetaten for å få bygge flere mindre leiligheter til atskillig høyere kvadratmeterpris — i høyere blokker. For å tjene enda mer. Det har heller ikke blitt flere boliger og billigere boliger etter at leilighetene har blitt mindre.
Utbyggernes inntekter stiger: Siden 2015 har boligprisene økt med 55 prosent, mens lønningene har økt med 23 prosent. Tomteeierne får den største fortjenesten, viser Statistisk sentralbyrå.
Boligbransjen er like viktig som industrien i omsetning og antall sysselsatte, og mer utsatt for svingninger i finanspolitikken som endring i rentenivået. Boligbransjens betydning er så viktig for finansøkonomien at den kan skape nasjonale og internasjonale finanskriser, som bankkrisa i USA i 2008 som spredde seg til Europa.  

Henta fra Politikus
Av Ove Bengt Berg, redaktør

Boligparet Stavrum/Nettavisen og Martinussen/Heimstaden
Det var 14. juli i år at Stavrums boligutbygger Andreas Martinussen på vegne av sitt utbyggingsselskap gikk ut og krevde:

– Det bør settes et mål om å bygge 5 000 nye ettroms leiligheter på maks 25 kvadratmeter i Oslo de neste fem årene, sier han.
– Ved å innføre forbud mot bygging av nye 1-romsleiligheter, har man fratatt mange muligheten til å skape seg en boligkarriere, sier Martinussen.
Han viser til at nesten halvparten av Oslos innbyggere lever i enpersonhusholdninger.

Det blir ikke lettere å komme inn på boligmarkedet med dette tiltaket enn det har vært før. Bare større fortjeneste til utbyggerne. Martinussens argument om at nesten halvparten av Oslo innbyggere bor i enpersons-husholdninger er et merkelig argument for å bygge flere hybler. Enpersonshusholdningene i Oslo har jo allerede en bolig!

Nettavisens kampanje for hyblene er en kampanje for økte inntekter til tomteeiere og utbyggere, markedsført som sosialhjelp.

Ett- og tomsleiligheter
I 2013 utgjorde andelen av én- og toromsleiligheter i Oslo 37 prosent. Samme året blei kravet til størrelsen på toromsleilighetene redusert fra 40 kvadratmeter til 35 kvm. I 2016, tre år seinere, var det ikke tegn på at prisene hadde gått ned etter at disse leilighetene blei mindre.

Ved begynnelsen av 2023 hadde andelen én- og toromsleiligheter stigi med én prosent til 38 prosent av alle Oslos leiligheter, 133 000 av totalt 350 000. Sjøl om nær halvparten (48 prosent) av alle husstander i Oslo bare har en person, er det vanskelig å forstå at det er mulig å leve tilfredsstillende sosialt med ett soverom på nåværende minstekrav 35 kvm. Så små leiligheter gjør det vanskelig å ha familie og venner på overnattingsbesøk. Med 25 kvadratmeter er det umulig.

Enpersonshusstander
Av statistikkbanken for Oslo kommune går det fram at det er 43 000 flere enpersonhusholdninger enn det er en- og toromsleiligheter i Oslo. Enpersonhusholdningene har dermed leilighet allerede! Hvem skal bruke de 5 000 nye hyblene til Stavrum?

Små leiligheter til salgs 17.07.2023
dobbelt så stor kvadratmeterpris
På finn.no var det 17. juli 2023 en del leiligheter i Oslo til salgs. Ikke mange små. Tre leiligheter i Oslo sentrum/Oslo øst på 28 kvadratmeter og en på 30 var til salgs. De blei lagt ut med prisantydning rundt 3,6 millioner med kvadratmeterpris på ca 125 000. En ny  treroms leilighet på Helsfyr på 55 kvm blei lagt ut til en pris på 5,6 mill. med kvadratmeterpris på 98 000. En brukt treroms på samme størrelse i det samme området er verdsatt til 94 000 per kvadratmeter.

Det må legges til grunn at disse nye hyblene på 25 kvadratmeter vil bli solgt nye for minst 3,0 millioner. En ny leilighet på 50 kvm, som utgjør to hybler, blir bare solgt for maks 5,5 mill. Bruttofortjenesten ved å selge to 25 kvm hybler i stedet for en dobbelt så stor leilighet er altså en halv million kroner: (2 x 3) – 5,5 = 0,5. Ganger en den fortjenesten med de 1 000 leilighetene som er målet, blir det en ekstrafortjeneste på 500 000 000 kroner, altså en halv milliard. Gode penger å ha med seg, særlig når de kan innkasseres som almisser.

Industri og boligbransje
I 2022 var det 222 000 tilsatte i industrien, og 259 000 tilsatte i byggebransjen. Bruttoproduktet i industrien var 265 milliarder kroner, og 247 milliarder i byggeindustrien. Oppgitt av SSB.

Kapital.no skriver om resultatet for for byggebransjen i 2019: «dro inn nesten 300 milliarder»:

Kapitals oversikt over de 100 største selskapene i bransjen viser en samlet omsetning på 295 milliarder kroner i året som gikk (se tabell). Det er en økning på 6,2 prosent, opp fra 278 milliarder kroner året før. Det totale overskuddet til bedriftene, etter at kostnader og skatt var betalt, endte på 7,7 milliarder kroner i 2019, en stigning på 4,7 prosent fra året før.

I den samme artikkelen i Kapital.no skriver de om utsiktene framover. Bransjen er svært bekymra for den — i 2020. Analyseselskapet Menon spår i 2020 et årlig tap på 100 milliarder i året til og med 2022. På grunn av koronapolitikken. Da var ikke renteøkningene forutsatt. Så tomteeiere og utbyggere kan frykte at de gode tidene blir historie, så mye at de kan gå ut i velvillige medier og klage sin nød. Men de er veldig flinke til å opprettholde fortjenesten uansett om den økonomiske utviklinga går opp eller ned. Det er alltid vi som betaler for å bo i leilighetene som må ta støyten, ikke Nettavisens «fagfolk».

Det er i boligutbyggernes framtidsfrykt en må se på hvorfor de foreslår å bygge de tusen hyblene i Oslo hvert år. Nemlig for å opprettholde den gode fortjenesten.

Hvorfor stiger boligprisene?
Fra 2005 til 2015 økte boligprisene med 100 prosent (dobla seg), mens lønnsnivået bare økte med 50 prosent i samme periode. Fra 2015 til i år steig boligprisene med ytterligere 55 prosent, mens lønningene økte med bare 23 prosent. Statistisk sentralbyrå har for noen år sia vist til at det ikke er noen sammenheng mellom salgsprisen for en ny bolig og byggekostnadene. Det er er tomteeierne som stikker  av med den største fortjenesten.

Boligutbyggerne klager på at det ikke er regulert nok boliger i Oslo. Det stemmer ikke. I november 2016 var det nesten 16 000 leiligheter som var regulert, men som ikke utbyggerne vil bygge. Flere tusen leiligheter i det området jeg bor i, er byggeklare. Men boligutbyggerne vil ikke bygge. Dels skylder de på «markedet», men mest er det dem sjøl som ikke vil bygge hvis de ikke får bygge blokker på 20 etasjer, bare hybler og blokkene tett i tett.

Rentepolitikken
Nå stiger kostnadene ved å betale ned på en leilighet. Med en gjeld på to millioner kan renteutgiftene utgjøre 7 000 kroner i måneden, avhengig av nedbetalingstid. Hyblene blir ikke så billig som annonsert. Men fortjenesten til utbyggerne — og bankene — desto mer.

«En av landets mest erfarne fagfolk» –
kjemperik på boligbygging
Stavrums utnevnte boligekspert, Andreas Martinussen, er en av boligbransjens mange velstående personer. I desember 2021 fikk Martinussen utbetalt 30,1 millioner kroner for sitt arbeid med boligutbygging. Han avanserer fra toppstillinger i det ene utbyggerselskapet til det andre. Når han uttaler seg, er det sjølsagt for å sørge for en politikk som beriker han enda mer. Han jobber nå i selskapet Nordr som er et «konsortium» med Ivar Torkildsens Heimstaden som i Nordrs egne ord er «et av Europas største bolig – og eiendomsselskap». Heimstaden eier tusenvis av leiligheter i hele Europa og er en stor boligeier i Berlin. Et flertall i en folkeavstemning i Berlin stemte for at kommunen skulle  tvangskjøpe Heimstadens leiligheter i Berlin. Fagpersonen som redaktør Gunner Stavrum mener har den boligpolitikken bystyret i Oslo må bøye seg for, er sjef i et firma som har denne målsettinga: «Eiernes ambisjon er å befeste Nordr sin sterke markedsposisjon som en ledende og rendyrket boligutvikler i Norden». Uten fortjeneste? Nei, for: «Styrets hovedoppgave er å sikre Nordrs verdiskapende fremgang og maksimere verdien av Nordrs portefølje.»

Det har tydeligvis ikke falt redaktør Gunnar Stavrum inn, ledende representant for den bransjen som markedsfører seg med å være «kritisk», at det kan være egne økonomiske interesser bak Martinussens forslag om å bygge hybler i stedet for boliger og bomiljø som det er godt å bo i. Som firmaet til Stavrums mann sjøl sier: «Maksimere verdien».

Tomteeierne og boligutbyggerne bestemmer boligpolitikken
– ikke folk og heller ikke politikerne
Det er ikke vanlig for en  journalist å stille kritiske spørsmål til og om den viktige boligbransjen. Journalistene har nøyd seg med å ta en telefon til direktøren i Boligprodusentenes Forening, og vips så har mediene fått «den eneste riktige meninga om boligpolitikken i Norge»: boligutbyggernes og tomteeiernes interesser. Og bankenes.

Stavrums hybelkamp går inn i et fast mediespor om boligpolitikken: Det er kun de som håver inn fortjenesten i den velstående byggebransjen som får legge premissene for debatten. Boligpolitikk er ikke en sak politikerne, lokalt som nasjonalt, lenger bryr seg om. Det overlates til tomteeiere, utbyggere og banker. Som utbyggerfirmaet Nordr skryter av: For å maksimere verdien.

Uriktig ros av MDG
Med kampen for utbyggernes hybler som Stavrum retter mot MDG, bidrar han til å gi et feilaktig positivt inntrykk av MDGs boligpolitikk i Oslo. MDG står for en boligpolitikk som ikke vil gi et godt bomiljø for innbyggerne. MDG ivrer for så høye blokker som mulig med små leiligheter, og med blokkene tett i tett uten areal og grønt mellom blokkene. For det mener MDG er klima- og miljøvennlig. Nok en gang jobber de rikeste sammen med entusiastene for «Det grønne skiftet». MDG er de velstående og rike utbyggernes viktigste støtteparti, særlig politisk. Å få fjerna MDG, boligbetongpartiet framfor noen, fra innflytelse på boligpolitikken er viktig for oss vanlige Oslo-folk.

Boligbransjen —spekulasjonskapitalens
og bankenes eldorado
Med jamne mellomrom kommer byggebransjen opp med raske løsninger om tilbud av boliger og muligheten for innbyggerne å kjøpe de boligene utbyggerne tilbyr. Sist var i 2016 for Oslo. Da hadde Ap/SV/MDG-byrådet fått satt ned et boligvekstutvalg som leverte et forslag som med samme tiltak som tidligere, og nå: Mindre leiligheter. Byrådet vedtok også at tomromsleilighetene skulle bli mindre. Men det blei ikke endring på verken boligprisene eller antallet bygde boliger da, og det blir det heller ikke om Martinussen og Stavrum får gjennomslag. Deres er bare et gjentatt refreng med et pars års mellomrom.

Boliglån er helt avgjørende for bankene. De håver inn på boliglån. Særlig ordninga med skattefradrag for renter, bidrar til å holde boligprisene høye. Økte lånerammer og skattefordeler på investeringer i bolig gjør folk til gjeldsslaver, skriver Dag Einar Thorsen i Dagens Næringsliv 22.11.2016. Og fortsetter:

Slike investeringer, etter at byggene er satt opp, skaper hverken arbeidsplasser eller skatteinntekter. Når boligeiendom blir et attraktivt investeringsobjekt, og sparemidlene i hovedsak kanaliseres dit, går økonomien glipp av kapital som kunne skapt vekst. I siste instans fører det til at alle taper, fordi det blir mindre penger inn til finansiering av velferdsstaten.

Sosialistisk boligpolitikk
Det er ingen arbeidstakere eller studenter som bor på gata i Oslo. Men mange i Oslo har altfor små leiligheter. Det finnes barn og ungdommer i byen som må være hjemme på omgang, for leksearbeid og individuell utvikling. For det ikke er plass til alle barna samtidig. Å bygge og omgjøre leiligheter til mangeroms leiligheter er viktigere enn å bygge hybler, og vil redusere andre samfunnsproblemer og -utgifter.

Utviklinga til nå viser at det i byene bør det bli sånn at boligtilbudet må sosialiseres for rundt tre fjerdedeler av befolkninga. At et lands befolkning kan bo i en tilfredsstillende bolig, er en viktigere offentlig oppgave enn det er å bygge veier. Alt fra regulering til bygging og forvaltning kan det offentlige stå for, til en lånerente til 2,7 prosent som Husbanken hadde fra starten i 1946 til Ap-regjeringa på 1970-tallet heva den. Det blir noen rikinger som må se seg etter andre jaktmarker da, men dem er det likevel ingen grunn til å synes synd i.

Framheva bilde: Foto: OBB/Politikus