En viktig oppgave for NRK er å legitimere at USA har rett til å intervenere militært over hele verden. Samtidig er statskanalen taus om at amerikanerne er i ferd med å etablere fire militærbaser på norsk jord.
_______________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Spartakus
_______________________________________________________________________________
NRK gjør drømmer til virkelighet. I hvert fall for egne journalister, som USA-korrespondent Lars Os. I ung alder ble han så grepet av filmen «Top Gun» at den ga liv til en drøm han har hatt siden; drømmen om å komme om bord på et amerikansk hangarskip.
Jeg klarer ikke å tørke av meg smilet. Det pirrer i hele kroppen. Det er kanskje litt teit, og jeg vet at ikke alle vil være enig i at «Top Gun» fra 1986 er en Oscar-film (den fikk heller ingen pris). Men nå, på dekk ute i havet, kan jeg ikke tenke på noe annet enn at guttedrømmen om å besøke et amerikansk hangarskip, er i ferd med å gå i oppfyllelse.
Dette er et utdrag fra korrespondentbrevet «Krigsmaskina som går og går og går» som ble lagt ut på nrk.no 6. november. Foranledningen er at fregatten KNM «Fritdjof Nansen» har sluttet seg til en hangarskipsstyrke under amerikansk kommando. I et halvt års tid skal nordmennene eskortere hangarskipet USS «Harry S. Truman». Jobben er «å beskytte den 4.5 milliarder dollar dyre mobile flystripa mot fiender fra lufta, på vannet og under kjølen.» Dette sjømonsteret «kan dominere luftrommet med nesten 100 jagerfly, og bombe mål over 2000 kilometer unna», skriver Os.
En reflektert journalist på jobb ville ha stilt noen kritiske spørsmål om både oppdraget Norge har påtatt seg og kanskje til og med stilt seg kritisk til at krigsmakta USA sender slike flåtestyrker ut på alle verdens hav. Hvilke fiender er det hangarskipet må beskyttes mot? Hva er egentlig oppdraget? «De er ikke på ferie, dette er øvelser som skal sørge for at man er forberedt på krig», skriver Lars Os.
Nettopp, dette er krigsforberedelser som Norge har viklet seg inn i. I seg selv en sak som ekte journalister ville tatt tak i og stilt ubehagelige spørsmål ved. Hva gir USA rett til å tråle verdenshavene med slike offensive slagstyrker som kan spre død og lidelse tusenvis av mil unna amerikanske kyster? Hangarskipsstyrken som Norge bistår er jo et grunnleggende offensivt våpen, og har ingenting med forsvar å gjøre.
Men NRKs Lars Os har ikke kommet om bord for å være kritisk. Han er nemlig fan av den amerikanske krigsmaskina, og kan konstatere at virkeligheten om bord på hangarskipet er lik scener fra «Top Gun». Litt refleksjon er det likevel plass til på slutten:
Selv om vi har flirt av Top Gun-referanser flere ganger på turen, er alvoret aldri langt unna på et sted som dette. Omgitt av våpen og maskiner som er designa for bruk i krig, som kan skape store ødeleggelser og ta liv, blir det klart hvor viktig det er at folk som sitter på slike maktmidler har respekt for tilliten og ansvaret som følger med.
Leseren er i hvert fall aldri i tvil om at journalisten Lars Os har full tillit til våre allierte og at amerikanerne besitter de beste motiver.
Tidligere ansatt i Forsvaret
– For meg handler det om å fortelle det jeg ser, formidle det jeg selv opplever. Jeg kommer nok ikke til å bli den som går mest inn i analyser, jeg føler ikke at det er min rolle.
Dette uttalte Lars Os til fagbladet Journalisten da det ble kjent at han fikk jobben som NRKs nye korrespondent i Washington. Vi kan si at han leverer det han har lovet, han formidler det han ser. Det er imidlertid synd for publikum at de neppe blir klokere på storpolitikken av å følge Os sine reportasjer.
Men kanskje er det en baktanke ved det? I Lars Os har NRK funnet en ekte forsvarsvenn, mannen har nemlig jobbet i fire år som presse og informasjonsmedarbeider for Forsvaret, blant annet i Afghanistan. NRKs oppgave er visst å legitimere at USA har rett til å intervenere militært over hele verden, om de selv finner det nødvendig.
Les også: NRK + US Marines = Sant
NRK tier om amerikanske baser i Norge
På hjemmebane er ikke NRK stort bedre. Statskanalen ser det ikke som sin oppgave å drive kritisk journalistikk på forsvarsfeltet. Tvert imot har Dagsrevyen produsert flere feelgood-reportasjer om US Marines aktiviteter i Norge. Dette er påfallende, i en tid da alt av reservasjoner mot fremmede styrker på norsk jord ser ut til å falle. Hva har NRK gjort journalistisk rundt den nye Baseavtalen som gir USA rett til å etablere amerikanske flybaser på Rygge, Sola og Evenes og en marinebase ved Ramsund Orlogsstasjon i Troms?
Avtalen gir amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av det som regjeringen kaller «omforente områder«. Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell. Hva USA tar med seg inn på disse basene har norske myndigheter ikke noe med. Amerikanske styrker gis nemlig tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av de «omforente områdene» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett.
Norske myndigheter avgir sjølråderett over eget territorium og velger å se en annen vei. Det gjør også NRK. Søker du på «baseavtale» eller «tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA» eller «Supplementary Defence Cooperation Agreement» på nrk.no får du kun ett eneste treff, og det er en sak fra i fjor.
NRK er tause om amerikanske baser i Norge. Hvem har bestemt at dette er en sak som norsk opinion ikke skal kjenne til?
Les også: Journalister for Forsvaret
Knut Lindtner har lagt til bilde m/tekst
Forsidebilde: Neil Thomas
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 436 ganger.
6 kommentarer. Leave new
Hva er det egentlig vi har norske journalister til? (eller norsk media)
Hvorfor har vi en journalist-utdannelse?
For etterplapring av makta?
Det går mot farlige tider.
Et media og journalister som ikke bryr seg.
Og er folk som naturlig derfor leser sosialreportasjer og veske-blogger, og heller ikke bryr seg.
Trist det hele. Og selfølgelig farlig.
Nå mangler det bare at Stoltenberg blir sentralbanksjef.
Da vet vi at noe forberedes.
Store budsjett og villeiande journalistikk heng godt i hop. For NRK er nok Maskorama mykje viktigare enn å opplysa folk sakleg om amerikanske krigsførebuingar i Noreg og elles i verda.
Og i klimadebatten får krigsmaskineriet framleis fribillett til uavgrensa konsum og utslepp. Kven torer pirka i denne elefanten i romet?
Jens Stoltenberg skal ikkje i banken. Han skal i fengsel.
Så sant alt sammen, T. Slettebø.
SKAL DET BLI SLUTT PÅ KRIG I VERDEN, KAN VI IKKE HA EN PRIVATEID KRIGSVÅPEN-INDUSTRI EIET AV KAPITALFORVALTNINGSELSKAPER.
Del 1. Prisen for USAs tre nye hangarskip er ca 17 millarder dollar. Hvor mange grunnskoler kan en bygge i USA for den prisen? Ifølge Reed Construction Data, er gjennomsnittsprisen omtrent 7 millioner dollar. Det vil si at det kan bygges 2000 nye grunnskoler i USA for prisen for bare ett hangarskip. Det er 40 nye grunnskoler i hver av USAs stater.
De enorme pengesummene som brukes til det amerikanske krigsbudsjettet har har ikke noe med forsvar å gjøre. Ingen nasjoner truer USA, det er USA som truer de landene som Wall Street ikke kontrollerer ennå. USAs krigsmaskin brukes for eksempel av Wall Street sammen med økonomisk krigføring, for å prøve å tvinge Putin til å gå av, så storkapitalen kan fortsette plyndringen av Russland som de var godt i gang med under Jeltsin, som tillot at amerikanske selskaper kjøpte opp russiske statsselskaper, noe Putin stoppet.
Det amerikanske militærbudsjettet er ikke transparent, noe som passer USAs privateide krigsvåpen-industri. Flere hundre milliarder kan ikke gjøres rede for hvert år, på grunn av systematisk over-fakturering. Det militær-industrielle komplekset har gjort som de ville fra de fant opp atombomben, og den presidenten som ikke har villet gå til krig når det har passet krigsvåpen industrien, har måttet betale for det, noen ganger med livet som JFK.
De finansielle eierne av USAs krigsvåpen industri er de enorme kapitalforvaltningsselskapene som BlackRock, Vanguard, Fidelity og JP Morgan/Chase, som investerer pengene for verdens rikeste mennesker, selskaper og fond. Da kan ikke ammunisjon, granater, bomber, jagerfly, bombefly, krigsskip, ubåter og rakettbatterier ligge på lager og i opplag skal kapitalen på avkastning på investeringene, krigsmaskinen må brukes.
Og det militær-industrielle komplekset har hatt sine folk i kongressen, senatet og i forsvars-ministeriet hele tiden. Forsvars(angreps)minister Mark Esper kom fra Raython, verdens største produsent av raketter og missiler, og i sin første tale som forsvarsminister sa han at USA måtte satse mer på raketter og missiler i forsvaret. Forsvarsministeren før han kom fra Boeing, en av de største kontraktørene i USAs krigsindustri.
De finansielle eierne av USAs krigsvåpenindustri er også eiere av vestlig presse og media , som har som oppdrag å opprettholde fiendebildet av Russland og Kina, for å få USAs befolkning til å tro at det er nødvendig å bruke halvparten av det statsbudsjettet til krigsindustrien, og for å få de andre vestlige landene til å tro at det må brukes så mye av BNP til NATOs militære styrker.
Del 2. For NATO er en gullgruve for amerikansk krigsindustri. Det står ikke noe i NATO traktaten at NATO-land må kjøpe krigsvåpensystemer av USA, men mye av NATO-landenes krigsmateriell er fra USA. NATOs generalsekretær er mer en våpenselger for USAs krigsvåpenindustri. Han skal presse NATO-land til å bruke så mye som mulig av BNP på kjøp av amerikanske krigsvåpen. Det handler ikke om forsvar, men om profitt.
Vestlig presse og media fremstiller det som USA forsvarer Vesten mot Russland og Kina, og de stadige økningene i militærbudsjettene er for å opprettholde en militær balanse mellom krigsmaktene. Men Russlands økonomi er på høyde med Italia, og Russland er 57 ganger større en Italia i km2, og nesten det dobbelte av USA. Russland har 99,9% av sitt militær-materiell innenfor egen grenser, mens USA har over 500 militærbaser i andre land. Militærbaser som gir de private kontraktørene mange milliarder i fortjeneste ved å bygge dem, og milliarder i fortjeneste årlig for driften av dem, som er den egentlige grunnen til at de blir opprettet.
Om USAs retrett i Afghanistan ble betraktet som et nederlag, er avhengig av ståsted. For USA som nasjon er det nok det, men for den privateide amerikanske krigsvåpen-industrien har den vært en stor suksess, for det er en langvarig, langsom, lav-intensitets krig i et militært svakere land, hvor de selv kan bestemme militær aktivitet, som er idealkrigen for en privateid krigsindustri, med globalistiske kapitalforvaltningsselskaper som eiere.
Skal det bli slutt på krig i verden, kan vi ikke ha en privateid krigs-våpenindustri med kapital-forvaltningsselskaper som har som eneste mål å få mest mulig avkastning på investeringene som eiere, og som også bestemmer trusselbildet. Vi kan heller ikke ha en hovedstrømsmedia med samme eiere som krigsindustrien, og som opptrer som et PR-byrå for dem.
Vestlig presse og media opptrer som de er pressemelding-sentre for det amerikanske utenriks-departementet. Når USA vil gå til krig, under krig, og etter krigene, er det USAs versjon som blir ensidig gjengitt, de driver ikke journalistikk og befolkningene får ikke et balansert nyhetsbilde, bare det verdensbildet som den globale storkapitalen vil de skal ha. Det er derfor at overfallsangrepet på for eksempel Libya kunne skje, det hadde ikke det norske folk tillatt at norsk deltagelse i, hadde vi hatt en hovedstrømspresse som ikke tok diktat fra USA.
Overskriften skal være:
SKAL DET BLI SLUTT PÅ KRIG I VERDEN, KAN IKKE KRIGSVÅPENINDUSTRIEN VÆRE PRIVATEID OG HA KAPITALFORVALTNINGSELSKAPER SOM FINANSIELLE EIERE.