POSTED IN Fagbevegelse, Handelskrig, Økonomi

Nei til Wizz Air, ja til boktrykking i utlandet:

2 000 industriarbeidsplasser flytta ut av Norge

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Partileder Støre ba i Stortinget statsministeren boykotte flyselskapet Wizz Air for manglende fagorganisering, og fikk statsministerens støtte. Sjøl gir både partilederen og nestlederens hans ut bøker som er trykt i utlandet med utflytta arbeidsplasser med lav lønn og ingen fagorganisering.
I Norge importeres billig arbeidskraft fra Øst-Europa til bygningsindustrien og i transportnæringa, samtidig som trykkerier representerende 2 000 industriarbeidsplasser flyttes til lavtlønnsarbeid i Øst-Europa.
Det er produktene fra Norges intellektuelle elite, sjølerklært som «radikale», som med utflytting av trykkeriarbeidsplassene tjener mer når lønna til trykkeriarbeiderne reduseres. Både forfatterne og eierne av forlagene får i tillegg både direkte og indirekte statlig støtte til å la lavtlønna østeuropere trykke bøkene i stedet for fagorganiserte nordmenn på tarifflønn.
Vil den ellers så sjølerklærte radikale intellektuelle eliten kreve at bøkene deres skal trykkes i Norge i bedrifter med tariffavtaler? Og gå imot innkjøp av norske bøker  trykt i utlandet, eller kreve 25 prosent toll på bøker på norsk trykt i utlandet? 

Senterpartiet vil vel gå i spissen for å «hente hjem» trykkeribransjen?

____________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Ove Bengt Bergs blogg Politikus
_____________________________________________________________

Trykking av norske bøker i utlandet
Klassekampen fulgte i uka som gikk opp noe som Stavanger Aftenblad tidligere hadde tatt opp i tre dager. At norske bøker i stor grad ikke lenger trykkes og innbindes i Norge, men i hovedsak i Latvia. Av arbeidere med lav lønn som ikke er fagorganisert.

Bøker med norsk tekst til en vekt på 12 millioner kilo, 12 700 tonn, blei i fjor importert til Norge, opplyste Klassekampen 18.11.20. De aller fleste trykt uten fagforeninger og tarifflønn. Verdien av de importerte bøkene er oppgitt til 580 millioner kroner i året. Markedskonsulent Trond Aril Espedal ved Kai Hansen Trykkeri i Stavanger sier til Klassekampen 16.11.2020 at

Forlagene har kjørt deler av norsk grafisk bransje i grøfta ved å trykke i Baltikum, slik at det siste trykkeriet med svart-hvitt-rotasjonspresse gikk konkurs. …Han sier at flere norske trykkerier også kan trykke bøker i svart-hvitt, men at det er noe dyrere.

Månedslønna på trykkeriene i Latvia er 10 000 kroner
Eieren av det største trykkeriet i Latvia og som omsetter for 600 millioner i året, Trond Erik Isaksen, avviser at det er dårlige arbeidsforhold i trykkeriet hans. «Dette er ikke Afrika», sier han. De følger EU-standard og blir utsatt for kontroller av norske kjøpere av trykketjenester. Klassekampen siterer Fafo på at sju prosent av arbeidstakerne i Litauen organisert, i Latvia 12 prosent og i Norge 50 prosent.
Isaksen sier til Klassekampen:

«Det er en del jobber som er rutinemessige og kjedelige, som vi sliter med å få ungdom til å gjøre, og som det er utopisk å få norsk ungdom til å gjøre. De fleste som jobbet på det siste bokbinderiet i Oslo for tjue år siden, hadde ikke norsk som morsmål, så jeg synes ikke vi skal glorifisere den norske bransjen for mye».

Hva er forskjellen: Albanske malere i Norge, ikke fagorganisert flypersonell og trykkerier flykta fra «den norske modellen»?
Hva er forskjellen på importerte lavlønna arbeidere uten fagorganisering, og utflytting av arbeidsplasser på samme måte som skatteflyktninger flytter utenlands?
Det finnes knapt noen norske malere, få andre enn den ivrige EU-tilhengeren Jonas Bals som markedsfører seg som malersvenn. Han er utdanna historiker og vararepresentant for Ap på Stortinget. De norske entreprenørene i boligprodusjonsindustrien sender malerarbeidet videre til mer eller mindre registrerte albanske «firmaer».

Det gjør også noe med arbeidslivet at de mindre kvalifiserte arbeidsplassene forsvinner. Fra 2002 til 2018 har antall statstilsatte på universiteteter og høgskoler økt med 8 000 nye arbeidsplasser, en økning på hele 63 prosent. Men det Norge trenger er ikke flere med doktorgrader i litteratur, gråtesympati eller politisk motivert «forskning». Det er et skrikende behov for håndverkere.

Antall uførepensjonister i Norge øker med denne reduksjonen av arbeidsplasser som krever kortere studietid enn fem års lesing på universitetene. Det er inntil de rikeste kommer til at «dette har vi ikke råd til lenger» og at EU-kommisjonen kommer til at uførepensjon strider mot de fire «friheter».

Resultatet av globaliseringa er utflytting av arbeidsplasser og import av lavtlønte. De rikeste blir rikere, mens flere synker ned i fattigdom i fraflytta industriområder med stor arbeidsløyse og mye kriminalitet.

Den radikale eliten utgir bøker trykt uten fagorganisering:
—Jonas Gahr Støre: Boka «I bevegelse i samtale med Jonas Bals» i 2014, trykt i Latvia.
—Jan Bøhler: Boka Østkantfolk med stive permer, 2020, utgitt av Kagge Forlag AS, trykt og innbindi av norskeide Livino i Litauen (mens Bøhler fortsatt var medlem i Ap).
—Tore Linne Eriksen: Boka Afrika med stive permer, utgitt av Cappelen Damm AS 2019, og trykt og innbindi i det samme norske trykkeriet i Litauen som Bøhlers bok.
—Hadia Tajik: «Frihet. En politisk og personlig historie«. Tiden Norsk Forlag, det gamle Arbeiderpartiforlaget — trykt i Litauen.

Derimot er boka til den i intellektuelle kretser upopulære Terje Tvedt, Verdenshistorie med stiver permer, utgitt på Stenersens forlag i 2020, er andre opplag trykt og innbindi i Norge. Av det eneste norske trykkeriet som fortsatt kan innbinde bøker med stive permer, 07 Media. Tredjeutgaven er imidlertid også trykt av det norskeide trykkeriet i Latvia.

Norske trykkerier vil ha flere oppdrag
Markedskonsulent Trond Aril Espedal ved Kai Hansen Trykkeri i Stavanger sier til Klassekampen:

– Det er fryktelig trist at forlagene legger prinsipper om lokal arbeidskraft og miljø til side. Norske trykkerier står klare med utstyr og kompetanse, men får ikke konkurrere på like vilkår, sier han.
– Dette er en mye større debatt enn akkurat hvor boka er trykt. Vi må prøve å hegne om den norske modellen. Bøkene blir trykt i Baltikum fordi arbeidsvilkårene er dårligere der enn i Norge, sier Espedal.
…Forlagene har kjørt deler av norsk grafisk bransje i grøfta ved å trykke i Baltikum, slik at det siste trykkeriet med svart-hvitt-rotasjonspresse gikk konkurs.
…Han sier at flere norske trykkerier også kan trykke bøker i svart-hvitt, men at det er noe dyrere.

Produksjonsansvarlig i Aschehoug forlag sier at «prisene presses i alle ledd, og da er det den veien det går. Vi må også tenke på økonomien vår».

Hente hjem trykkeriene?
Kreve fagforeninger og tarifflønninger?
Høyere toll på importerte bøker som for importert ost?
Redusert statsstøtte til bøker trykt i utlandet?
Fra 2013 blei det innført toll på importert ost som gjorde at den fikk et påslag som gjorde at importert ost ville koste 113 kr kiloen mot 80 kr for norskprodusert ost. Hvorfor skal ikke Norge ha en trykkeribransje med så stort kjøp av statlig subsidierte bøker som det er i Norge? Skal ikke den bokproduserende og statsstøtta intellektuelle eliten gi noe tilbake til arbeiderklassen som produserer verdiene deres? Hvorfor kommer det ikke er opprør fra Forfatterforeninga, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Fritt Ord mot den utflytta trykkeribransjen? Finnes det ingen solidaritet i den radikale skriveførende intellektuelle eliten for norske industriarbeidere?

Per Olaf Lundteigen sa under stortingsvalget i 1993 at «Norge burde produsere vaskemaskiner». Det har det foreløpig ikke blitt noe av. Men trykkerier har vi fortsatt. Skal de vi har igjen legges ned, eller skal vi beskytte dem vi har og sørge for at vi gjenoppbygger trykkeribransjen?

Det er vel ingen andre partier enn Senterpartiet som med sin medlemsmasse kan ta et initiativ her?

Innlegget er retta opp 28.11.2020 kl 10.56 fordi Tvedts tredje opplag er trykt i Latvia.

Framhevet bilde: Foto: OBB

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Snart jobber de fattigste for kost og losji. Norske arbeidere kan ikke konkurrere med dette, derfor vil alle oppdrag settes ut. Og fordi norske arbeidere blir arbeidsløse, vil alle havne på trygd, men fordi utlendinger ikke bidrar med skattepenger må alle trygdeordninger avvikles.

    Løsningen er enkel og grei: La norske arbeidere få jobbe for kost og losji.

    Svar
  • Det er vel ikke mulig med dagens EØS-regelverk å innføre toll på import av bøker?
    Offentlige oppdrag må legges ut på anbud i hele EØS-området hvis beløpet er over en viss grense.
    Import av matvarer ligger derimot utenfor EØS-avtalen, så her har Norge full handlingsfrihet.
    Situasjonen er egentlig ganske fortvilet. Re-nasjonalisering og gjenoppbygging av trykkeribransjen kunne ha vært et sted å begynne for å skape flere arbeidsplasser i Norge nå som landet beveger seg mot slutten på oljealderen. (Iflg BP så vil Norge gå tom for både olje og gass i løpet av kun 14 år hvis dagens utvinningstempo opprettholdes, dette er nok en litt for enkelt, kanskje er 16-20 år). Det å gjenoppbygge trykkeribransjen dreier seg ikke bare om arbeidsplasser, men også om kompetanse og utdannelse og alt det maskineri som må anskaffes. Dette er ikke gjort i en håndvending å få på plass. Lignende forhold gjelder også for andre bransjer.

    Svar
    • De fleste bøker ligger under en slik grense.

      Svar
      • Det er totalbeløpet på den offentlige bestillingen som er avgjørende. Men det er mulig å kunne dele opp en stor bestilling i flere mindre bestillinger (hvis ESA/EØS godtar det). Under Stoltenberg var grensebeløpet for når innkjøp måtte legges ut på anbud lavere enn hva det er i dag (mens EØS-avtalen den gang godtok et høyere grensebeløp). Etter det jeg husker har dagens regjering økt dette grensebeløp og ligger nå trolig på samme beløp som er definert i EØS-avtalen.
        Når innkjøp må legges ut på anbud i EØS er det ofte det billigste tilbudet som vinner, ellers så risikere det offentlige (eller innkjøpskommunen) å bli stevnet av advokater fra de som tapte anbudet eller stevnes av ESA hvis man ivaretar feks nasjonale hensyn. En slik rettssak kan bli veldig kostbar og ta mye tid.

  • «Offentlige oppdrag må legges ut på anbud i hele EØS-området hvis beløpet er over en viss grense»

    Om dette er offentlige oppdrag eller ikke…. Hvem har funnet på denne galskapen?
    Og hvorfor finner vi, eller bransjene , oss/seg i slikt?
    ( Hva er forresten straffen for å bryte denne «loven» ?)
    ( Blir vi kastet ut av EU/EØS-klubben ? 😉 )

    Svar
  • «Vi må ikke slutte å handle. Det er viktig holde hjulene i gang, støtte norske arbeidsplasser, og gjerne det lokale næringsliv,» sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

    Vakkert, og hun har et poeng. Derfor er det så rart at hun trives så godt når Hurtigruten ansetter filippinere på 30 kroner timen og 70 timers uke, eller når Bring kjører i Norge, Sverige og Danmark med sjåfører fra Jugoslavia på Jugoslavisk lønn, eller når Norge – den strålende skipsfartsnasjonen – kjøper fregatter i Spania (på anbud som trolig er manipulerte).

    Er det bare vi forbrukere og skattebetalere som skal tenke norsk når vi handler, eller gjelder dette også statlige innkjøp? Er det greit at du undergraver velferdsstaten mens du vil at vi skal berge den?

    Svar
  • Før jeg dro til Brussel i 1997 for å være generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon,
    var jeg deltidssekretær for Nordisk Grafisk Union. Forbundslederne i de nordiske grafiske fagforbundet ba meg dra til de baltiske statene for å skolere opp tillitsvalgte og medlemmer, slik at de fikk bedre lønns- og arbeidsvilkår. Finland tok seg av Estland, men jeg jobbet med Latvia og delvis Litauen.
    Når dette arbeidet var godt igang og vi begynte å se resultater, bevilget utenriksdepartmentet, med statsråd Thorbjørn Jagland millioner til latvisk trykkeri for kjøp av moderne japansk helautomatisk trykkpresse med bokbinding. Det var en gave fra Norge til Latvia, som undergravde det vårt arbeid med å få en bedre balanse i kostnadsnivået mellom de nordiske og de baltiske trykkeriene.
    I de siste tjue årene med EØS-avtalen og friflyt se vi resultatene som beskrives i denne artiklen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Etter valgseieren:

Evo Morales tilbake i triumf

Forrige innlegg

Starten på Stillehavs-Nato?

Australia og Japan inngår avtale.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.