Skolebenk eller stortingskrakk?

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev

Begivenheter den siste tiden har avslørt at det er så som så med politikerforståelse av lover og regler. I saken om pendlerboliger, er det bare en som har betalt skatt for utleie. Andre har ikke skjønt regelverket de selv har vært med på å vedta, eller så har de følt seg hevet over bestemmelser som vanlige folk  straffes for å bryte. Stortingskollegaer med sitt mer på det tørre, har holdt kjeft i sitt kameraderi. Hvorfor aksepterte de at  medrepresentanter utnyttet systemet? 

Med dette og Stortingets stadige knefall og suverenitetsavgjørelser overfor EU i friskt minne, tegner det seg et dystert bilde:

• 
  Hva veit egentlig «folkets kårne» om Grunnloven, dens historie, dens betydning, og dens plass i kampen for norsk selvstendighet og uavhengighet?
• 
  Hvor godt kjenner de til andre lover, bestemmelser, tolkninger etc som de må ta stilling til?
• 
  Hvor mye forstår de av innhold og konsekvenser av egen stemmegivning?
• Ville en kunnskapstest her avslørt så store mangler at mange burde sittet på skolebenken framfor på stortingskrakken?

Johan Sverdrups ord fra 1872 om «All makt skal samles i denne sal», kom i en tid da stortingsrepresentantene var opptatt av å forsvare Norge mot utenlandsk overhøyhet og innblanding, og å bane veien for et fritt og selvstendig Norge.

I våre dager er det snarere blitt omvendt. Nå resulterer denne «all-makt»-tenkinga både i personlig berikelse, til ansvarsfraskrivelse og til salg av Norge – stykkevis og delt.

Oslo Tingretts dom i ACER-saken viser at politikereliten har underdanige forbundsfeller langt inn i rettsapparatet. Det krever vilje og styrke til å gå i mot en  innarbeidet og – etter vårt syn –  lovstridig politisk praksis. Jamfør ellers trygdeskandalene.

At en grasrotorganisasjon som Nei til EU må gå til sak og bruke millioner av kroner på å forsvare Grunnloven, er absurd og ikke vårt demokrati verdig.

Saken om Stortingets rett til å undergrave Grunnloven etter kjøttvektprinsippet, må føres til topps. Alle som synes det er viktig å forsvare grunnlov og selvstendighet mot stadig EU-integrering, oppfordres til å bidra med en skjerv – klikk her.

Samtidig må kravet være at det opprettes en egen Grunnlovsdomstol, etter mønster fra andre lands forfatningsdomstoler. Grunnlovsdomstolens fremste oppgave må være å påse at Grunnloven ikke uthules – verken av folkevalgte eller det øvrige rettsapparatet.

I et demokrati gir det ingen mening at et tilfeldig sammensatt  stortingsflertall – eller en domstol som tar politiske hensyn – kan misbruke en av våre fremste nasjonalskatter til eget forgodtbefinnende.
Eller at økonomiske virkemidler brukes til å undertrykke motstand.
Eller at EU – med påskudd i EØS-avtalen – kan pålegge oss å avskaffe innarbeidede lover og bestemmelser, endog Grunnloven, helt eller delvis.

Når lignende skjer i «diktaturer» vi ikke vil sammenligne oss med, er det få grenser for fordømmelse og forargelse.
Når våre utvalgte «kårne» enten på eget initiativ eller gjennom påtrykk utenfra, handler mot folkets interesser, forstummer de samme protestene.

Forsidebilde: Lukas Zischke

Knut Lindtner har lagt til bilde m/tekst