Den koreanske løsningen for Europa
av Manlio Dinucci
Vestlige land har notert seg sine påfølgende nederlag i Tyskland, Kina, Korea, Vietnam, Syria og nå i Ukraina. Akkurat som de delte Tyskland, Kina og Korea, har de avskrevet delingen av Ukraina som et tap, i håp om å overleve ved å forlenge den kalde krigen bare litt lenger.
«Konferansen om Ukrainas gjenoppretting» ble holdt i London, og markerte overgangen til en ny fase av krigen mot Russland: USA, NATO og EU fortsetter ikke bare å bevæpne Kiev-styrker, men forbereder seg på å transformere Europa i i forkant av en langvarig konfrontasjon med Russland. Det er flere indikasjoner på hva planen kan være:
1) Lag en militær avgrensningslinje i Europa, som den som har delt den koreanske halvøya i 70 år, formelt demilitarisert gjennom en våpenhvile med Russland.
2) Sett Ukraina, formelt ut av NATO, «under veiledning» av Polen, som, på offisiell anmodning fra Kiev, permanent ville utplassere sine militære styrker der sammen med de fra de tre baltiske republikkene og muligens andre NATO-land.
Derav behovet for «Ukrainas tilfriskning», som forventes å koste mellom 400 og 1000 milliarder dollar. I denne rammen bevilger EU – som i år har bevilget 18 milliarder euro til å betale lønn, pensjoner og offentlige tjenester i Ukraina – ytterligere 50 milliarder euro til «gjenoppretting» av Ukraina, og tar bort andre viktige ressurser fra EU-landene.
Planen stammer fra fiaskoen til den «ukrainske motoffensiven» som, ifølge det de kunngjorde, skulle bryte gjennom de russiske linjene og gjenerobre de «okkuperte områdene». De ukrainske væpnede styrkene, finansiert, bevæpnet og trent av NATO, utstyrt med det mest moderne våpenet (som de tyske Leopard-stridsvognene) lider økende tap. Derav behovet for en ny strategi.
«En krig som ikke kan vinnes / Washington trenger et sluttspill i Ukraina,» [1] skriver Samuel Charap, analytiker ved RAND Corporation: «En total seier på banen på begge sider er nesten umulig. Riktig fred er umulig. Det er imidlertid mulig at de to sidene kan nøye seg med en våpenhvilelinje i koreansk stil.» Dette scenariet er videre utdypet av Anders Rasmussen, NATOs generalsekretær på den tiden da den rev den libyske staten i krig og startet hemmelige operasjoner for å gjøre det samme i Syria: «Vi vet at Polen er veldig opptatt med å gi bistand spesifikke for Ukraina. Jeg utelukker ikke at Polen er enda mer involvert i denne sammenhengen på nasjonal basis og at den følges av de baltiske statene, med mulighet for å sende tropper til Ukraina.»
https://www.voltairenet.org/article219553.html
Forsidebilde: Brett Jordan
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 778 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Ukraina har jo alltid vært et delt land, og kuppregimet i Kiev i 2014 representerte deessverre bare en del av folket, nemlig den etniske ukrainske og ukrainskspråklige delen. At etniske russiske og russiskspråklige ukrainere var uenig, ble løst med våpen, ikke med demokrati. Bare dette sier mye om det ukrainske kuppregimet.
Igjen ser det ut til at US of A «gjør opp planer» uten vert. Det er tross alt Russland som bestemmer hva som skal skje med det bunnløse korrupte hullet Ukraina.
Tidligere FN generalsekretær Ban Ki Moon var for en stund siden ute og fortalte oss at Ukraina ikke er et selvstendig land i følge FN’s regler. I 1991 når Sovjetunionen ble oppløst måtte de forskjellige land melde inn sine grenser, det ble ikke gjort for Ukraina (og heller ikke senere), og hvordan kan man kalle et område uten grenser for et eget land?
Så derved kan man kanskje si at området kalt Ukraina fortsatt tilhører det tidligere Sovjet, og at de nå egentlig tukter sine egne innbyggere i et litt omstridt område?
Omringes Russland? Tyskland planlegger å sende tropper til NATOs østflanke.
Av Lucas Leiroz de Almeida.
Tyskland forverrer spenningene i Europa ytterligere ved å forsterke NATOs politikk med å «omringe» Russland. Ifølge forsvarsdepartementet er Berlin klar til å sende tusenvis av tropper til Litauen, med sikte på å forsterke NATOs østlige flanke. I praksis vil dette bare forverre sikkerhetskrisen, da det er en direkte trussel mot Moskva.
Den 26. juni sa den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius at Tyskland ville være klare til å sende rundt 4000 soldater på permanent oppdrag til Litauen. Ifølge ham ville målet være å opprettholde en «robust brigade» i Litauen, som vil øke NATOs forsvarskapasitet på den østlige flanken. Erklæringen ble avgitt i Vilnius, dagen tyske og litauiske styrker hadde felles militærøvelser, Griffin Storm-øvelsene, og hvor alliansen snart skal møtes til et toppmøte.
Ministeren informerte også om at bygging av infrastruktur må starte i Litauen for å ta imot soldatene og deres familier, siden de vil bli permanent innkvartert i landet. Pistorius mener at med denne betingelsen oppfylt, kan Berlin aktivt bidra til å forbedre NATOs posisjon på den østlige flanken.
«Tyskland er forberedt på å permanent stasjonere en robust brigade i Litauen. Forutsetningen for utplasseringen er at nødvendig infrastruktur er på plass – brakker, treningsområder og depoter», sa han under et møte med den litauiske motparten Arvydas Anušauskas.
Det er fortsatt ingen frist for å fullføre utplasseringen av tyske tropper – ikke engang en offisiell bekreftelse på at Litauen vil akseptere det tyske tilbudet. Landets myndigheter har imidlertid allerede uttalt at de virkelig er interessert i «bistanden», og sagt at de vil arbeide for å oppfylle kravene for infrastruktur. I følge den litauiske utenriksministeren Gabrelius Landsbergis, «er dette et sterkt budskap og en erkjennelse av at NATO-østflanken må styrkes».
Faktisk var ikke nyheten uventet. Den tyske regjeringen ble pålagt på det siste NATO-toppmøtet å holde tropper og utstyr «forhåndsposisjonert» i høy kampberedskap, for å bli utplassert på den østlige flanken – både på tysk territorium og i Baltikum – i tilfelle en militær krise med Russland. Foreløpig har Berlin allerede en kontingent på 800 soldater i Litauen, som tilsvarer halvparten av de 1600 NATO-troppene i landet. Nederland, Belgia, Tsjekkia, Norge, Kroatia og Luxembourg er de andre nasjonene som bidrar med militært personell til det baltiske landet.
Med ytterligere 4000 soldater vil antallet utenlandske soldater på litauisk jord mer enn dobles, noe som er en eskalering planlagt av alliansen i Russlands naboland. NATO mener at det er alvorlig, og oppfordrer medlemmene til å være forberedt på å konfrontere Russland om nødvendig.
Det er umulig å nekte for at det er alvorlig. NATO og Russland er i sin største krise gjennom alle tider, og har aldri vært så nær en direkte militær konflikt mellom dem. Imidlertid er denne forverringen av forholdet utelukkende NATOs feil, som er den siden som følger strategien til de liberale tenketankene om å «omringe» Russland, fremme unødvendig militarisering av landene nær russiske grenser, bevæpne det nynazistiske regimet i Kiev, og forlenge konflikten i Ukraina.
For å snu krisen må NATOs holdning bli helt motsatt. Alliansen må stoppe militariseringen av fiendtlige land nær den russiske grensen, i tillegg til å signere en ikke-utvidelsesavtale, og virke for gunstige forhold for en fredelig sameksistens med Moskva. Ellers vil problemene vedvare i lang tid, som øker risikoen for en åpen konflikt.
Når det gjelder Tyskland, gjenspeiler utplasseringen av permanente styrker i Litauen, mer enn bare å etterkomme alliansens krav, men også landets interesse for å opptre mer aktivt i den nåværende konflikten. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock uttalte nylig at hennes land og EU er i «krig med Russland», noe som viser graden av aggressivitet fra Berlin mot Moskva.
Ved å sende tropper til Litauen «styrker ikke Tyskland den østlige flanken», det er provoserende og uansvarlige manøvrer mot Russland som tjener amerikanske interesser i regionen. I likhet med Ukraina og Polen er de baltiske landene betydelig berørt av russofobi og rehabilitering av nazismen, og er de statene som mest sannsynlig vil starte en åpen konflikt med Russland som involverer NATO. Ved å ha tropper i landet, vil Berlin bare bidra til å fremskynde det.
Fra Global Research, publisert 28. juni 2023. Leiroz er journalist og forsker ved ved Center for Geostrategic Studies, og geopolitisk konsulent.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Encircling Russia? Germany Plans to Send Troops to NATO’s Eastern Flank.