POSTED IN NATO

Natos forsvarministre:

Nå skal vi både konfrontere Russland og Kina!

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Det er alltid meget viktig at det er noen som følger med på det som faktisk sies og besluttes og ikke bare hører på kommentarene til det som besluttes. I dette innlegget viser Manilo Dinucci til hva som faktisk ble sagt og besluttet av forsvarsministrene på Nato-møtet den 17. og 18. juni.

Helt i tråd med den vendingen som Obama innledet med «Pivot to Asia» og defineringen av Kina som hovedfienden skal nå Nato både forsterke opptrappingen i Europa med en enda sterkere militær opptrapping mot Kina i Asia.

Hvordan Kina kan være en militær trussel mot Norge er ikke forklart, men det trengs heller ikke fordi befolkningen ikke blir faktisk orientert om den opprustningen som skjer og den konfrontasjonslinjen det legges opp til.

Vi blir heller ikke orientert om at Norge nå omgjøres til en USA- og Nato-base mot Russland og at det skjer en stor omlegging av norsk forsvarspolitikk. Norge er ikke lenger forsvart av norske styrker og de utenlandske styrkene skal konfrontere Russland og dermed øke spenningsnivået i nord-områdene.

At dette er ledd i USAs globale strategi er det ikke tvil om, men at det kan være i Norges interesse er mer enn tvilsomt. Vi blir bonden på det globale sjakkbrettet som kan ofres i en gitt situasjon.

Og på den måten ofres landet og befolkningens sikkerhet for å tekkes USAs ledelse. De som leder Norge diskuterer ikke dette en gang med befolkningen som har valgt dem, men gjennomfører dette ødeleggende prosjektet som den mest selvsagte ting av verden. Derfor er helt korrekt, som det står i overskriften under, at det er USA (Nato) som i praksis nå styrer norsk utenrikspolitikk.

Alle kritiske og selvstendige stemmer er forlengst fjernet fra norsk offentlighet og viktige posisjoner i samfunnet. Det er derfor disse Nato-tiltakene som så mange andre ødeleggende omlegginger for samfunnet går glatt uten de minste protester. Alle kritiske stemmer er marginalisert. Skal du gjøre karriere i dag må du logre og ikke stille spørsmål.

Knut Lindtner

NATO styrer europeisk utenrikspolitikk.

Av Manlio Dinucci

NATOs forsvarsministre (Lorenzo Guerini Pd representerte Italia) var samlet til videokonferanse 17. og 18. juni. De kom med en serie «beslutninger for å styrke alliansens avskrekking».

Men ingen i Italia snakker om det, verken i media (inkludert sosiale medier), heller ikke i den politiske verden. Der hersker der det en felles taushet om alt dette.

Allikevel vil disse beslutningene, for det meste diktert av Washington og undertegnet av minister Guerini for Italia, ikke bare være retningslinjer for vår militærpolitikk men også for vår utenrikspolitikk.

Først av alt – annonserer generalsekretær Jens Stoltenberg – at «Nato forbereder seg på en mulig andre bølge av Covid 19», når NATO allerede har mobilisert mer enn en halv million soldater mot dette i Europa.

Stoltenberg gjør det ikke klart hvordan NATO kan forutse en mulig andre bølge av viruspandemien med nye lockdowns.

På ett punkt er han allikevel klar: Dette «betyr ikke at andre utfordringer har forsvunnet».

«Det største problemet» understreker forsvarsministrene – kommer fra Russlands «destabilisering og farlige oppførsel». Spesielt deres «uansvarlige atom-retorikk som er rettet mot og å  skremme og true NATO-alliansen».

Det er ikke Russland som har baser rundt USA. Det er motsatt USA (Nato) som har baser rundt Russland. Nato-retorikken snur virkeligheten på hodet.

Slik snur de virkeligheten på hodet. De overser det faktum at det var NATO som utvidet atomstyrkene  og basene nær Russland. Spesielt har USA gjort det etter slutten på den kalde krigen. Det var en strategi som hadde som mål å skape økende spenninger mot Russland i Europa, helt metodisk satt i verk av Washington. 

Forsvarsministrene i Nuclear Planning Group møttes, ledet av USA. De skulle ta beslutninger om nye militære tiltak mot Russland.

Det er ukjent hvilke beslutninger om atomsaker minister Guerini skrev under på på vegne av Italia. Men det er klart at ved å delta i gruppen og å være vertskap for USAs atomvåpen (som også kan brukes av Italias flyvåpen) bryter Italia Ikkespredningsavtalen og vraker FNs avtale om forbud mot atomvåpen. 

Stoltenberg sa bare: «I dag har vi besluttet å ta nye skritt for å beholde NATOs atomavskrekking i Europa trygg og effektiv».

Blant disse skrittene er ganske sikkert den neste ankomsten av de nye US B61-12 atombombefly, også i Italia.

Forsvarministrene snakket også om en annen økende «utfordring». For første gang nevnes Kina «på toppen av NATOs dagsorden».

«Kina er handelspartner med mange av de NATO-allierte. Men samtidig «investerer de tungt i nye rakettsystemer som kan nå NATO-land», sa Stoltenberg.

Kina har ingen baser i utlandet. Det er det USA som har. Her snus også virkeligheten på hodet.

Slik begynner nå NATO å presentere Kina som en militær trussel.

Samtidig mener de at kinesiske investeringer i alliansens land er farlige.  

På den bakgrunnen har forsvarsministrene oppdatert retningslinjer for «nasjonal motstandsdyktighet» når det gjelder transport, energi og telekommunikasjon. Spesielt nevnes 5G, der man kan ende opp med «utenlandsk eierskap og kontroll» (les «kinesisk eierskap og kontroll».)

Disse beslutningene er undertegnet av Italia ved NATOs forsvarsministermøte. Det binder vårt land til en strategi som øker fiendtligheten spesielt mot Russland og Kina. Det utsetter oss for alvorlig økende risiko, og gjør våre arrangementer som de samme økonomiene hviler på ustabile. 

Dette er en langtids-strategi, slik man finner den i (Born) NATO 2030 prosjektet. lansert av generalsekretær Jens Stoltenberg den 8. juni «for å styrke alliansen militært og politisk» og ved å inkludere land som Australia (allerede invitert til forsvarsministermøtet), New Zealand, Japan og andre asiatiske. En helt klar anti-kinesisk funksjon. 

En gruppe på 10 rådgivere ble dannet for The Great Global (Born)NATO 2030-prosjektet. Gruppen inkluderer  professor Marta Dassù, tidligere uternikspolitisk rådgiver i D’Alemaregjeringen før og under NATOs krig mot Jugoslavia. Der deltok jo Italia i 1999 med sine base og bombefly, under USA-kommando.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: DON JACKSON-WYATT

https://www.voltairenet.org/article210384.html

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Så skal vi få nok en krig basert på løgn og bedrag, trolig i løpet av et par år, og Norge blir med som vanlig. Som bonde på sjakkbrettet …

    Svar
  • «De kom med en serie «beslutninger for å styrke alliansens avskrekking».»

    Jeg er allerede skremt nok, – med krigshisseren ( og drapsmannen) Stoltenberg som sekretær.

    Svar
  • Den viktigste oppgaven til forsvare er å være en distraksjon for den mentale og fysiske okkupasjonen fra Pakistan og andre muslimske land. Den statsfinansierte hallik politikken til makta gjør at muslimske 20 åringer helst vil til Norge for der kan de også blir visepresidenter i Stortinget takket være Bondevik og Sponheim og resten av 5.kolonnen.

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    12 juli 2020 23:45

    «Men ingen i Italia snakker om det, verken i media (inkludert sosiale medier), heller ikke i den politiske verden. Der hersker der det en felles taushet om alt dette.»

    Det var i hvert fall ikke vanskelig å finne italienske medier som dekket dette i Juni, blant annet:

    https://formiche.net/2020/06/missili-cina-libia-nato-guerini/
    https://ilmanifesto.it/la-nato-al-timone-della-politica-estera-italiana/
    https://www.ariannaeditrice.it/articoli/la-nato-al-timone-della-politica-estera-italiana

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    14 juli 2020 1:42

    «Kina har ingen baser i utlandet. Det er det USA som har. Her snus også virkeligheten på hodet.»

    Kinas første offisielle militærbase utenfor Kina er marinebasen i Djibouti på Afrikas Horn, som ble operasjonell i 2017.

    Etter først å ha nektet for det, har Kina også innrømmet konstruksjonen av militære baser på omdisputerte øyer langt sør i Sør-Kinahavet, noen i strid med Havrettskonvensjonen. Videre har Kina sikret seg kommersielle baser, som kan brukes til militære formål, langs ruten gjennom Det Indiske Hav til Midtøsten og Afrika. I øyeblikket pågår en massiv utvidelse av anleggene på øya Feydhoo like utenfor Maldivene.

    ‘https://en.wikipedia.org/wiki/String_of_Pearls_(Indian_Ocean)#/media/File:Collardeperlaschino.png’

    Kina nekter igjen for at dette har militære hensikter, men analytikere påpeker at basene kan brukes militært og at Kina har strategiske ambisjoner. Videre, at Kinas massive opprustning – på få år er det bygget 80 større marinefartøyer, like mye som hele den Britiske marinen – og aggressive militære fremferd i Sør-Kinahavet de siste par tiår underbygger bekymringene.

    Sidenote: I 1998 ble det uferdige Sovjetiske hangarskipet Varyag solgt til en kinesisk forretningsmann under dekke av at skipet skulle omgjøres til et flytende kasino i Macau. Stipuleringen i kontrakten med Ukraina var at den ikke skulle brukes til militære formål. Men det flytende kasinoet var bare en dekkhistorie, slik mange den gang mistenkte. Kinesrene overhalte hangarskipet og bruker det i dag til opptrening av hangarskippersonell og flyoperasjoner. Det er fullt mulig å sette skipet inn i strid. Man kan finne lignende brudd på kontraktstipuleringer i våpenanskaffelser på 1990-tallet mellom Russland og Kina.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Etterretningtjenesten tror det er bløff:

Befolkingen tror på propagandaen.

Forrige innlegg

USA

Bryter sammen av «synkroniserende og gjensidig forsterkende motsigelser»?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.