Nato skjerper krigsfaren bevisst.
Slik lages kriger. Midt i et hysteri, orkestrert av et politisk mediekompleks i Nato og EU, om påståtte angreps-trusler fra Russland mot Ukraina, kunngjør US -og Nato-ledelsen planer om enda flere tropper og våpen til Øst-Europa og til Kiev. Det oppmuntrer uansett mørke-blå og brune «brushoder» i Ukraina», som Putins talsperson Dmitrij Peskov riktig sier det. Faren for et Kiev-overfall mot befolkning i Donbass øker igjen.
«Det er hensikten» leser vi ut av Nato- og EU-rapporter fra Brussel. Under imperialismen kan det ikke være snakk om «søvngjengere» som plutselig våkner opp midt i en storkrig.
Slik var også i innledningen til 1. verdenskrig i 1914. Da gikk en britisk-australsk fantasi-fortelling der krigsskaperne framsto som spøkelser.
Men den som bevisst stapper full en kruttønne full, er også ansvarlig for eksplosjonen. Som for 108 år siden, handler det også i dag, for å sitere en boktittel, om «Reach for World Power».
Sakens kjerne:
USA nekter å godta sin nedtur fra «supermakts-tronen», eller justere den globale maktbalansen. «En multipolar verden», som Putin predikerer i München i 2007 «er virkelighet». Da møtes han med spyttsalver fra Vesten, det samme leverer Kiev-regimet nå, midt i sine forberedelser til en «lynkrig» mot Donbass. Det snus i krigsmedier til akkurat det motsatte: «russisk aggresjon».
I april og mai 2021 samles Kiev-hæren for å utføre raid. Dette hindres tilsynelatende av russiske væpnete styrker ved hjelp av radioelektroniske våpen. Ved å væpne Kiev og øke egne tropper nært Russland, gjør Nato seg bevisst til gissel for kupp-baserte og nazi-infiserte Kiev-herskere, som demagogisk snur på de reelle årsakene til krigen mot sitt eget folk, i Sør- og Øst-Ukraina.
Samtidig begynner det å demre for folk i Tyskland om hva som foregår. Krigspressen, eller mer presist: en «kompakt majoritet» av dem er uhelbredelig inne i selvforskyldt delirium. Den tyske regjeringen er stort sett taus eller holder seg til Nato -og EU-klisjeer, kun fåtall av røster appellerer til fornuft, avspenning og fred. Det er ikke tilfeldig at høyere militær-befal er blant dem: De vet hva våpen i hender på ekstremister kan føre til.
Generalinspektør for det tyske flyvåpen og ex-general, Harald Kujat sier 23/1-22: «Det blir ikke krig om Krim eller Øst-Ukraina». Etter Nato -og EU-utspill, mandag 24/1, kan han ta feil.
Arnold Schölzel,junge Welt (jW), 25/1-22
Nato skjerper krigsfaren, til norsk: Per Lothar Lindtner, 25/1-22.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 925 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Fint korrektiv til lygnene frå krigshissar Stoltenberg og likesinna. Godt arbeid, Lindtner.
Hvilke planer kan Russland ha?
Det kan være så enkelt som at Russland ønsker styrkeoppbygging på begge sider (med frykt, redsel og hysteri til følge i NATO-landene og i deres media/pressen). Deretter kan det innledes forhandlinger om gjensidig styrkereduksjoner mellom USA/NATO og Russland.
Hvis Russland hadde planer om å okkupere Øst-Ukraina, så hadde de vel gjort dette for flere år siden rett etter innlemmelsen av Krim mens Ukraina fremdeles var militært veldig svakt? Det at der er uklarheter og en lavintensitets konflikt rundt Donbas, gjør at mange NATO-land ikke ønsker Ukraina som medlem, noe som er Russlands mål.
Hvilke planer kan USA ha?
Det kan være å trekke Russland inn i en hengemyr av en borgerkrig i Ukraina som vil være ødeleggende for Russland (jmfr Sovjets krig i Afghanistan). En mulig ekstrabonus for USA kan være at gasseksporten fra Russland til EU stopper helt opp og at EU dermed opplever et energisammenbrudd og industrisammenbrudd.
Kva planar kan USA ha, spør SHO? Det er dokumentert at USA har planar om å plaga og riva sund Russland. At dette kan øydeleggja for EU, er nok absolutt ein kalkulert ekstra bonus. Historia om gass og NordStream2 er ein grei illustrasjon.
Eit klipp frå sidene til antikrigsinitiativet AKI fortel om eitt av fleire avslørande offisielle dokument:
«Om disse basene blir en realitet er det ikke et bidrag til forsvaret av Norge, men derimot et ledd i USAs strategi for å nedkjempe Russland. Rand Corporation uttrykker dette klart i sin rapport fra 2019, der det heter at målet for USA er “å forstrekke og destabilisere Russland”, med økonomiske sanksjoner og etablering av militærbaser i NATO-land. Rand Corporation – en 70 år gammel tenketank finansiert i stor grad av US Department of Defence, US Army, US Air Force og US Homeland Security – har ikke Norges interesser i tankene. De er påvirkningsagenter for det amerikanske militær-industrielle komplekset inn mot amerikanske beslutningstakere.»
At Noreg diltar etter og aktivt støttar slik politikk, er syrgjeleg og grusomt.