Finland må også svelge kameler for å komme inn i det forgjettede landet, Nato. Og selv om det ikke er like gjevt som det var, er en fra finsk side villige til å lette på prinsipper for å slippe inn. For når de først er kommet innafor vil det ikke bli stilt andre krav enn at de må være villige til å stasjonere atomvåpen på den russisk grensen, få etablert USA-baser i landet og øke forsvarsbudsjettet sitt.
Hvem de skal forsvare seg mot? Russland naturligvis. Det er bedre for Finland å forberede en krig mot Russland enn å sørge for at den avspenningen de har hatt vedvarer. For å sitere en klassiker: «Fred er ei det beste, men at en noe vil!»
Men så er det jo en av Klaus Schwab sine lærlinger som sitter som statsminister i landet og da blir det slik mesteren ønsker.
Når en betrakter Finland med den historiske erfaringen de har må en spørre seg om de har lært noe som helst av de siste 100 årene?
Knut Lindtner
Redaktør
Finland vurderer å lette på våpeneksporten til Tyrkia for å sikre NATO-søknaden.
Av Igor Kuznetsov
Tidligere i år forlot Finland og Sverige sin militærpolitikk om nøytralitet og hastet i vei for å bli NATO-medlemmer.
De har også gått fra prinsippet om ikke å sende våpen til land i krig, men sender våpen til Ukraina etter at Russland satte i gang sin «spesial-operasjon». Men opposisjonen i Ankara har vært den viktigste blokkeringen mot NATO-søknadene.
Finland kan komme til å lette på sin politikk om ikke å eksportere våpen til Tyrkia. Det har myndighetene i dette nordiske landet antydet.Ifølge finske medier har landets forsvarsministerium gitt «grønt lys» til tidligere tyrkiske forespørsler om våpen.
«Det er mulig at regjeringen vil behandle disse søknadene før valget neste vår», skal forsvarsmininisterens spesielle rådgiver Riikka Pitkanen ha sagt.
Selv om Finland ikke har hatt noe formelt forbud mot å eksportere våpen til Tyrkia siden 2019, har de ikke gitt noen nye eksport-tillatelser etter at Tyrkia satte i gang dine bakkeoperasjoner i Syria mot kurderne, som tyrkerne betrakter som terrorister.
Den samme politikken inntok nabolandet Sverige, men de har ombestemte seg senere. Pitkanen understreker at Finland stadig vurderer våpeneksport.
«Vi ser på hvem som bestiller våre produkter, hva slag produkter det er og hva de vil bli brukt til», forklarte hun.
Bemerkelsesverdig er det at forsvarsministeren Antti Kaikkonen har bedt om at Finland endrer sin politikk når det gjelder forholdet til Tyrkia.
«Litt etter litt har vi kommet til å tenke på Tyrkia som en framtidig alliert. Det må tas med i betraktningen», sa Kaikkonen under diskusjonen om våpeneksport.
Den finske regjeringens nåværende retningslinjer understreker at Finland ikke skal eksportere våpen til land som er i krig eller til de som bryter menneskerettighetene.



Likevel har den styrende venstreside-koalisjonen ledet av sosialdemokratene ingen betenkeligheter med å sende våpen til Ukraina (til tross for en stadig pågående konflikt), og til De Forente Arabiske Emirater og Qatar (som Finland kritiserer for å bryte menneskerettighetene, noe begge land nekter for).
Tidligere i år sa både Finland og Sverige farvel til sin historiske militære nøytralitet. I hui og hast søkte de om å bli medlemmer av NATO på grunn av Russlands «spesialoperasjon» i Ukraina og «sikkerhetssituasjonen» som følge av det.
Så langt har alle de 30 NATO-medlemmene, bortsett fra Ungarn og Tyrkia, ratifisert søknaden. Til dette kreves enstemmighet hos medlemmene.
Ungarns statsminister Viktor Orban har sagt at Ungarn vil anbefale tiltredelsen av begge de nordiske landene neste år.
Tyrkia, derimot, har sagt at dersom de to nordiske landene vil ha støtte, kreves det tøffere tiltak mot kurdiske militante som holder til i disse landene.
Tidligere denne måneden henvendte Tyrkia seg til Finland for å få slutt på forbudet mot våpeneksport til dem i bytte mot Ankaras støtte til NATO-medlemskap.
Dette har Sverige allerede gjort tidligere i høst.
Forsidebilde: Boijmans Van Beuningen
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 850 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Schwabs folk er i Nordens politikk og kongehus. Nettopp at de kongelige og adelige rekrutteres tyder på at vi kan angre på å ha en kongefamilie, men våre forfedre valgte det. Kanskje Haakon VII stod for «Alt For Norge»; sønnesønnen gjør ikke det, om han smiler aldri så sjarmerende. Folkets beundring for de kongelige er flaut å se, særlig i massenes nesegruse beundring av Elizabeth II, som en frivillig underkastelse av noe så foraktelig; Charles er ikke særlig elsket, heldigvis, og at Diana ble myrdet av kongehuset i en rituell handling er det så mye som tyder på, stedet det skjedde særlig.
Som i Norge og resten av vestverden er Finland kuppet av en elite. Om man snakker med sivile borgere i Finland vil man overraskes over deres motstand mot NATO. De vet Finland er tryggere alene. Før vinterkrigen manglet det ikke på støtteerklæringer fra naboer og europeiske land. De endog de nordiske kongene lovet å «stå sammen» for landet om Sovjet angrep landet. Når det ble alvor ble landet stående alene, en lærdom som ennå sitter dypt i mange finnlendere. De erfarte at når det kommer til stykket kan man bare stole på seg selv og sin egen forsvarsevne. (Sovjet angrep landet som følge av en avtale Stalin hadde inngått med engelskmennene i 1939, der norden ble delt i to, der hele Finland, Nord-Norge og Nord-Sverige skulle tilfalle Russland og de sørlige delene okkuperes av engelskmenn – i planene lå et Polsk fremstøt vestover mot Tyskland, det var grunnen til at tyskerne angrep Polen mens de ventet på engelsk klarsignal til angrep, å det samme mot Russland – «operasjon Barbarossa» ble iverksatt for å komme et sovjetisk fremstøt vestover i forkjøpet. Som tyskerne sa ved angrepet på Norge – det var for å komme et engelsk angrep i forkjøpet – noe som stemte. Det var en digresjon, men Finlands sikkerhet ivaretas best gjennom nasjonale tiltak, hvor den viktigste tiltaket er å sende ut de amerikanske styrkene å demontere deres installasjoner.
Washington og det amerikanske militæret bestemte seg for å erstatte sin «krig mot terror»-strategi med «potensiell kamp med Kina, Russland, Nord-Korea og Iran.» Denne politiske endringen fra diplomati til mulig militær aksjon mot Iran ble indikert i en bemerkning av president Joe Biden 3. november: «Flerstatsavtalen med Iran for å begrense dets atomprogram er død», sa han og la til at han ikke ville gjøre det. USA har øvelse sammen med Israel for første gang i «Krig mot Iran». Iran ønsker neppe å bli bombet av både Israel og USA og få sine atomanlegg ødelagt slik som Irak. Ifølge nettet stoppet Iran forsendelser av missiler og droner til Russland. Dessuten sender USA dusinvis av taktiske hydrogenbomber til Europa. Muligheten for at 3.verdenskrig også hovedsakelig vil skje i Europa er stor.
Orban vil være venner med Russland, men stemmer for Finlands og Sveriges tiltredelse i NATO? Hvem kan Putin forholde seg til i vesten, hvem kan han stole på? «Fool me once…..»
Gårsdagens nrk-artikkel om selvoppofrende Stoltenberg og respektverdige Zelensky er nærmest komisk løgnaktig. Så rørende, dere! Julefortelling:
Jens kunne blitt sjef i Norges bank, men ofret seg for verdensfreden og ble værende i NATO, og det går slag i slag i fortellingen om landets store sønn. Svelger det norske folk dette rått? Han har vært i lomma på helt andre interesser enn norske helt fra han ble Gros poster-boy i shorts.
La oss ta en nærmere titt på den tapre, lille skuespilleren fra tiden han underholdt, og prøv å le med ukrainere på hans vitser:
https://www.armstrongeconomics.com/international-news/ukraine/zelensky-not-what-you-thought/