POSTED IN NATO

Nato-krisen eskalerer:

Fransk utenriksminister: «Løgner, dobbelthet, tillitsbrudd og forakt».

1 kommentar

Krisen mellom Frankrike og USA/UK/Australia eskalerer. Den vil forsterke kravet fra europeisk våpenindustri om etablering av en EU-hær. I og med at Nato er et underbruk av USAs militærvesen (de finansierer mer enn halvparten av utgiftene til driften av alliansen) blir det USAs private våpensmier som får nesten alle kontraktene. Det hevdes at de sikrer seg opp til 90% av kontraktene omgjort i penger.

Det er i denne sammenheng en må forstå kravet fra Trump om at Nato-landene må øke krigsutgiftene til minst 2% av brutto nasjonalprodukt, fordi det ville bety nye fete kontrakter til USAs private våpenindustri.

Nå gjør også Russland stadig dypere innhugg i dette markedet med sine svært avanserte missilsytemer og avansere jagerfly.

Spanish authorities reveal details of huge black-market weapons cache |  News | DW | 14.03.2017
Det internasjonale våpenmarkedet er kanskje verdens største markedsplass målt i penger.

Det er naturligvis en knallhard kamp om kontraktene på det internasjonale våpenmarkedet og som juniorpartner i Nato stiller naturligvis Frankrike (de har også en våpenindustri) lenger bak i køen om de virkelig store «fleskebitene». U-båt-kontrakten med Australia var gigantisk ( flere hundre milliarder kroner) og USAs bakspill (franske myndigheter bruker uttrykket «dolking i ryggen») for å sikre seg den forteller det franske våpenprodusentene og den franske regjeringen at det er den sterkeste som forsyne seg først ved matfatet.

Det er ikke uten grunn at sterke ord brukes her. Dette er ikke lommepenger. Men det verste for franske myndigheter er at de ikke kan stole på sine allierte. Hva har en å gjøre i en allianse der en venn og alliansepartner lyver og går bak ryggen på en?

Dette er derfor ikke bare en krise mellom Frankrike og Natopartnere. Det er en krise for hele alliansen. Alle Nato-land ser hva som skjer og det må være noen der som tenker sitt. Alle kan vel ikke være så USA-programmerte at all selvstendig tenkning er frakoblet?

Knut Lindtner (redaktør derimot.no)

Frankrike anklager Australia og USA for å «lyve» i en stadig voksende krise.

Avtalen tilfører Australia amerikansk ubåt-teknologi, samt cyber-forsvar, anvendt kunstig intelligens og undersjøisk ekspertise.

Frankrike anklaget fredag Australia og USA for å lyve om Australias avlysning av kontrakten for kjøp av franske ubåter, og uttalte at en alvorlig krise er under oppbygging mellom de allierte.

Den franske presidenten Emmanuel Macron tilbakekalte på fredag ambassadørene i Canberra og Washington, en enestående handling som uttrykker hans raseri mot Australias beslutning om å avbryte avtalen om franske ubåter til fordel for amerikanske atomdrevne fartøyer.

man standing near podium
Det at franske myndigheter nå snakker høyt og med sterke ord om det som har skjedd forteller at de har passert en diplomatisk grense mellom allierte. Dette gjøres ikke i vilt raseri, men er nøye overveiet.

Krangelen har, iallfall for nå, satt sluttstrek for håpet om en post-Trump forbedring av forholdet mellom Paris og Washington under president Joe Biden, og har også rettet Frankrikes oppmerksomhet i retning av styrking av EUs sikkerhetsstrategi, mens de vurderer NATOS framtid.

Overfor tv-kanalen France 2 ga Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian ingen indikasjon på at Paris var innstilt på å la krisen gli over, og brukte usedvanlig udiplomatiske uttrykk overfor Australia, USA og Storbritannia, som også er medlem av denne treveis sikkerhetsavtalen.

«Det har vært løgner, dobbelthet, et alvorlig brudd på tillitt samt forakt,» sa Le Drian. «Dette holder ikke.»

Han beskrev tilbakekallingen av ambassadørene, for første gang i historien i forholdet mellom nasjonene, som en «sterkt symbolsk» handling der hensikten er å «vise hvor opprørte vi er og at dette er en alvorlig krise mellom oss.»

Simon Birmingham - Wikipedia
Australias finansminister Simon Birmingham

På søndag insisterte igjen Australias finansminister Simon Birmingham at hans land hadde informert den franske regjeringen «på det tidligst mulige tidspunkt, før det ble offentlig kjent.»

Han uttalte til den nasjonale kringkastingen ABC at det «alltid ville være en vanskelig beslutning» å kansellere avtalen med Frankrike.

«Vi undervurderer ikke viktigheten av å nå…sørge for å gjenskape de sterke båndene med den franske regjeringen og motparter i et langsiktig perspektiv,» la han til. «Fordi deres fortsatte involvering i regionen er viktig.»

«Det tredje hjul»

Le Drian ga også et bitende svar på spørsmålet om hvorfor Frankrike ikke hadde tilbakekalt sin ambassadør i London, som også er part i sikkerhetsavtalen som førte til bruddet.

«Vi har tilbakekalt våre ambassadører (i Canberra og Washington) for å re-evaluere situasjonen. Når det gjelder Storbritannia, er det ikke nødvendig. Vi er godt kjent med deres konstante opportunisme. Så det er ikke behov for å bringe vår ambassadør tilbake for konsultasjon,» sa han.

Om Londons rolle i avtalen under statsminister Boris Johnson, la han til foraktfullt til: «I denne saken er Storbritannia litt som et tredje hjul.» (på kjerra, ovs. anm.)

NATO må ta hensyn til denne hendelsen når de revurderer alliansens strategi på toppmøtet i Madrid neste år, la han til.

Frankrike vil nå prioritere utvikling av en sikkerhetsstrategi for EU, når de tar over presidentskapet i unionen tidlig i 2022, sa han.

The Creativity Post | The Irony of Wishful Thinking
Er admiral Rob Bauer ute på brannslukking? Da kommer han kanskje for seint.

Lederen for NATOS militærkomite, Admiral Rob Bauer, har tidligere nedtonet faremomentet, og sagt at det er lite sannsynlig at dette vil ha noen innvirkning på «militært samarbeid» innen alliansen.

«Løse våre uoverensstemmelser»

Biden kunngjorde den nye forsvarsalliansen mellom Australia, USA og Storbritannia på onsdag, som tilfører Australia amerikansk ubåt-teknologi, samt cyber-forsvar, anvendt kunstig intelligens og undersjøisk ekspertise.

Alliansens hensikt anses generelt å være en motvekt mot Kinas økende makt.

Avgjørelsen utløste raseri i Frankrike, som mistet en kontrakt om levering av konvensjonelle ubåter til Australia, som, da den ble undertegnet i 2016, var verdt Aus$50 milliarder ($36.5 milliarder, 31 milliarder euros).

En talsmann for Det Hvite Hus «beklaget» på fredag tilbakekallingen av den franske utsendingen, men la til: «Vi vil i de kommende dagene fortsette arbeidet med å løse våre uoverensstemmelser, slik vi har gjort med andre saker i løpet av vår langvarige allianse.»

Utenriksdepartementets talsperson Ned Price sa i en tweet at Washington forsto Frankrikes holdning, og at de var i «tett kontakt» med Paris.

Han la til at denne saken vil bli diskutert «på høyt nivå», også ved møtet i FNs generalforsamling neste uke, der både Le Drian og USAs utenriksminister vil være tilstede.

Le Drian beskrev på fredag ubåt-vedtaket som et «dolkestøt i ryggen», og sa at oppførselen til Biden-administrasjonen kunne sammenliknes med den til Trump, hvis raske politiske endringer var frustrerende for Europa.

Australia har også trukket på skuldrene av kinesisk sinne over vedtaket om anskaffelse av atomdrevne ubåter, og lover å forsvare rettssikkerheten i luftrom og havområder der Beijing har kommet med sterkt omstridte krav.

Beijing beskrev den nye alliansen som en «ekstremt uansvarlig» trussel mot regionens stabilitet, de satte spørsmålstegn ved Australias forpliktelse til ikke-spredning av atom-energi (-våpen), og advarte de vestlige allierte om at de risikerer å »skyte seg selv i foten».

Oversatt av Henning Nielsen

https://www.france24.com/en/live-news/20210919-france-accuses-australia-us-of-lying-in-escalating-crisis

Forsidebilde: Ante Hamersmit



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 229 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Nå mente kanskje Trump at andre land enn USA burde ta større del av utgiftene, for han uttalte også at det var ikke oppgaven til USA å skifte regimer rundt omkring i verden. Og han ville jo også trappe ned militær tilstedeværelse i Syria, Afghanistan, Tyskland og Sør – Korea.
    – Og ta penger fra militærbudsjettet for å bygge videre på muren mot Mexico for å stoppe ulovlig innvandring.

    Frankrike sa antagelig nei til å bli med på provokasjonser i Sørkinahavet, og ble straffet for dette
    Australia sa ja, og fikk altså sin belønning i form av ubåtkontrakter.
    Norge sa også ja.
    Hva blir belønningen til norske politikere?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

De nye spedalske er de uvaksinerte.

Molde kommune først ute med «gapestokk-tiltak».

Previous Post

Bjart Holtsmark, SSB:

Siden 1950-tallet har det vært sterk nedgang i antall omkomne værrelaterte katastrofer

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.