POSTED IN Norge

Nato i oppløsning.

Stoltenberg: Konfrontasjonspolitikken overfor Kina skal redde alliansen.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Klønete og så vidt flytende kaver NATO for å unngå kollaps ved å konfrontere Kina: 

Ex-statsminister og NATO-sekretær Stoltenberg: «Kinas vekst mangfoldiggjør trusler mot åpne samfunn og individuelle friheter og øker konkurransen om våre verdier, vår livsstil».

8/6-2020 taler Jens Stoltenberg, generalsekretær for USAs og NATOs militære allianse, ved NATOs nye hovedkvarter for milliarder dollar i Brüssel. Det følges opp av «snille» spørsmål, men trass i banal forutsigbarhet i hans svar, sier han nok til å indikere at NATO ennå jakter på fiender for å legitimere sin vaklende eksistens.

Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg.

Nytt i Stoltenbergs frykt-scenario er Kina, fjernt fra Nord-Atlanteren. Det meldes at han på engelsk skal ha sagt: «Kinas framvekst forskyver den globale maktbalansen alvorlig, hisser til kamp for økonomisk og teknologisk overlegenhet, multipliserer trusler mot våre åpne samfunn, individuelle friheter og øker konkurransen om våre verdier og livsstil». Jens vil at NATO må involvere seg mer med USA i konfrontasjon med 1 400 000 000 kinesere med verdens lengste landegrense (22.117 km) og kystlinje på 14.500 km. (USAs er på 19.924 km). Tallene alene er en god begrunnelse for en større forsvarsstyrke.

Men Jens klager på at «Kina alt har det nest størst forsvarsbudsjett og investerer mye på å modernisere landets militær-kapasitet, inkludert raketter som kan nå alle NATO-land. De er i ferd med å komme tett på oss med avansert data-teknologi. Vi ser dem i Arktis og Afrika. De satser penger på vår kritiske infrastruktur. Og de samarbeider stadig mer med Russland. Alt dette har sikkerhetsmessige følger for NATOs allierte. Derfor må vi være i stand til å sette ord på den nye kinesiske trusselen».

Det er ikke helt i samsvar med Atlanterhavstraktaten, som nøyaktig presiserer at «NATO-land forplikter seg til FN-paktens ord: «å avgjøre alle tvister landene kan være involvert i med fredelige midler slik at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke trues og avstå fra trusler eller maktbruk i internasjonale forhold, og på ingen måte opptre i med FNs charter». Likevel truer Stoltenberg. Under sterk US-amerikansk overstyring, vil Jens «demme opp mot Kina globalt». At Russland og Kina «samarbeider mer» er sentralt i hans begrunnelse for ny konfrontasjon. USA følger grundig opp med tiltak som kan forstyrre et gjensidig fordelaktig økonomisk samarbeid mellom Beijing og Moskva.

Er samarbeidet mellom Kina og Russland en trussel?

I mai 2020 foreslår medlemmer av US-senatets forsvars- komité flere milliarder US-dollar til «Initiativ for avskrekking i Stillehavet» «Pacific Deterrence Initiative» for å mobilisere rundt US-baser i Asia for å gi et kraftig signal til det kinesiske kommunistpartiet (KKP) om at det US-folket er innstilt på å forsvare US-interesser i Stillehavet og Indiahavet». Primo juni 20 tar republikaneren Tom Cotton, (Arkansas-senator) initiativ til Force «Forging Operational Resistance to Chinese Expansion» «Smi operativ motstand mot kinesisk ekspansjon» med en prislapp på flere milliarder dollar. (Cotton står også bak forslaget om å bruke US-Army mot demonstranter i USA). Cotton vil «hindre KKP i å realisere sine geopolitiske mål: Å skyve US ut av Vest-Stillehavet og forene Kina med Taiwan med militær styrke, på tvers av Formosa-stredet mellom fastlands-Kina og Taiwan». 

Det overrasker ikke at Stoltenberg hopper på dagens anti-kinesisk kampanje, men uttalelsene hans om Kinas forsvarsbudsjett som nest størst i verden er noe misvisende. Han legger vekt på at NATO «representerer 30 medlemsland med nær en milliard mennesker», men omgår det faktum at militær-utgiftene for alle land til sammen overstiger 1 billion US-dollar: det vil si 1 036 milliarder dollar i 2019, mens Kinas forsvarsutgifter er under 25 % og 261 milliarder dollar. USA bruker alene 700 milliarder, som betyr at resten av NATO står for 471 milliarder. Sistnevnte beløp er også mye mer enn Kinas. Som Stoltenberg sier 29/11-19: «Vi satser også nye milliarder for å styrke kapasiteten og bidra til NATO-baser over hele verden. Så vi er på rett vei, slår oss ikke til ro, men må holde tempoet på topp».

Her er verdens militærutgifter i 2018 i milliarder dollars. Det er ikke tilfeldig ar Stoltenberg ikke nevne hvor mye større Natos opprustningsutgifter er enn Kinas.

La oss se på kjernefysiske våpen: I følge det USAs Nei til atomvåpen-organisasjonen Arms Control Association har USA «1 365 strategiske atom-strids-hoder på 656 interkontinentale ballistiske missiler, ubåt-missiler og strategiske bombefly». I NATO-medlemsland har USA utplassert 150 B-61 bombefly for atomvåpen ved 6 NATO-baser i 5 europeiske land: i Italia: Aviano og Ghedi; i Tyskland: Büchel, i Tyrkia: Incirlik, i Belgia: Kleine Brogel og Volkel i Nederland. Disse kommer i tillegg til de 300 atomvåpen i Frankrike og 200 i Storbritannia. USA justerer sine F-15E Strike Eagle jagerfly for B61-12 bombefly fra 1980-tallet. Nå har de kun en oppgave: å angripe bakke-mål med atom-våpen (stikk motsatt originalversjon).F-15 velges på grunn av flyets høye kvalitet på fart og manøver. Som spesialisert jagerfly for å ta ut bakkemål, blir rett karakteristikk av F-15E: jagerbomber. 

Kina har anslagsvis 290 a-våpen, så selv ikke i fantasien er det da mulig å framstille Kina som «ekspansjonistisk atom-makt eller global trussel». Grunnen til at Kina starter sitt program for a-våpen på 1950-tallet er faktisk den US-amerikanske kjernefysiske trusselen, slik sjefen for USAs Strategic Air Command, en bortimot psykotisk general Curtis LeMay, da uttrykker seg i klartekst på spørsmål om hva han vil gjøre «om våpenhvilen etter Koreakrigen (1950-1953) skulle brytes på grunn av kinesiske militær-aksjoner»: «Der er ingen passende strategiske mål i Korea. Imidlertid vil jeg slippe bomber på riktigere steder i Kina, Mandsjuria (Nord-Kina) og Sør-Øst-Russland». Le Mays vanvidd får alarmklokker til å ringe i Beijing (og Moskva) – og det har de gjort til i dag.

Kjernefysiske våpen på de ulike stater (anslag). Men det er ikke Kina som truer USA, det er motsatt. Virkeligheten snues på hodet i Nato for å få penger til opprustning.

I tillegg til at US Air Force konstant med sine kjernefysiske bombefly over Sør-Kinahavet og aggressive manøvrer fra missil-væpnete destroyere i US Navy som vil provosere til kinesiske aksjoner i regionen, opererer flotiljen til hangarskipet, oppkalt etter ex-US-president, CVN 76 Ronald Reagan Carrier Strike Group ved Filippinene, og CVN 71, USS Ronald Reagan, er på vei fra Guam. Sjef for USAs stillehavsflåte sier 8/6-20 at CVN 68 USS Nimitz med flotilje er på vei fra San Diego «for å støtte globale maritime sikkerhetsoperasjoner», men det er ingen hemmelighet om operativ mobilisering, når admiralen i Indiahavet og Stillehavet, Stephen Koehler sier til Associated Press: «Super-hangarskip og følge-krigs-skip viser USAs sjømakt. Det er svært inspirerende at vi har 3 slike superhangarer der nå». 

Hele bildet: Det pågår enorm militær mobilisering ved Kinas kyster. Landet kringsettes fra øst i Stillehavet, som Russland fra Nordvest-Atlanteren, av US-alliansen. Militær-manøvrene går sammen med økende økonomisk press fra USA for å svekke Kinas regjering. Når Stoltenberg bestreber seg på å slutte seg til anti-Kina-kampanjen for å legitimere NATOs eksistens, svever innsatsen hans i realiteten mellom det ubetydelige og det absurde. NATO-Jens: «Vi ser ikke Kina verken som ny fiende eller motstander», men samtidig vil han sikre oss han «alle farlige følger av Kinas framgang» ved å slutte opp om Pentagon-vanviddet. 

NATO er en katastrofe. Alliansen har med sine militær-intervensjoner i Irak og Afghanistan ikke oppnådd noe som helst. Derfor er det absurd når Stoltenberg hevder at deltakelsen i den afghanske krigen «har gjort det mulig for afghanerne å bekjempe terrorisme og stabilisere sitt eget land». Folk i resten av verden vil folk tjene på at NATO oppløser seg selv i stillhet.

Per Lothar Lindtner, 25/6-2010. Kilder; nrk, Brian Cloughley, 19/6. Strategic Culture Foundation, Anti-Empire.

En Hangarskipsgruppe.

Vedlegg: En flotilje (slag-gruppe) under et hangarskip (Carrier Strike Group, (CSG)) er en operativ enhet i US Navy av 7500 soldater, et hangarskip, minst 1 krysser, minst 2 destroyere (ødeleggere) eller fregatter. Dessuten en luft-skvadron på 65-70 fly. Den kan også ha med ubåter, logistikkskip og forsyningsskip. Leder av slag-gruppen rapporterer operativt til sjefen for den nummererte flåten, som er operativt ansvarlig for farvannet slag-gruppen opererer i.

Slag-grupper er et hovedelement i USAs militære markering av styrke, et enkelt hangarskip har nok militær-kraft til å stå opp mot et helt lands luftstyrke. De kalles ofte opp etter navn på hangarskipet, Enterprise Strike Group. Fra mars 2016 har US-Navy 10 slike slag-grupper

Hangarskipets «slag-gruppe» er fleksible marinestyrker som kan operere i trange farvann eller åpent hav, dag og natt under alle værforhold. Fly-styrkens hoved-rolle å sørge for offensive ildkraft, mens de andre skipene forsvarer og støtter den offensive kraften. Men roller er ikke ensidige. Andre skip i gruppen kan også angripe med krysser-missil og hangarskipets fly kan utføre defensive slag fra fly eller ubåt. Fra 2016 kan et fransk hangarskip-slag-gruppe, atom-drevne Charles de Gaulle planlegge og gjennomføre operasjoner med opptil 35 fly,  inkludert 30 Dassault Rafale på den amerikanske flåtens område. 

Hangarskipet HMS Queen Elizabeth har kapasitet til 36 F-35B-fly, men har i fredstid bare en styrke på 12 F-35Bs og opp til 2 skvadroner som forenes med 12 US Marine Corps fly, enten fra VMFA-211 eller VMFA-122. Flåtens fly har bestilt 48 og planlegger for 138 fly. Skipet har med seg minst 2 Type 45 destroyere, 2 Type 23 fregatter, 1 angreps-u-båt i Astute-klassen samt et større antall støttefartøy. De norske fregattene trener sammen med bl.a disse enhetene.

Per Lothar Lindtner, 25/6-2010. Kilder; nrk, wikipedia, diverse Nato-kilder. 

Tidligere publisert på derimot.no     

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • «Likevel truer Stoltenberg.»

    Vesenet som var Nato-motstander da Nato var en forsvarsorganisasjon, og Nato-tilhenger da Nato utviklet seg til å bli en angrepsorganisasjon.
    Vesenet som brøt norsk Grunnlov og brukte Norges forsvarsfly til å angripe et land som ikke hadde angrepet noe annet land.
    Vesenet som drepte 500 ganger så mange sivile/ungdommer som ABB.
    Hvorfor får han gå som fri mann, og bedrive krigshissing? Hvorfor får hans Ap, som ikke vil ta avstand til disse forbryelsene, fortsatt være et lovlig parti?

    Svar
  • «Likevel truer Stoltenberg.»

    Vesenet som var Nato-motstander da Nato var en forsvarsorganisasjon, og Nato-tilhenger da Nato utviklet seg til å bli en angrepsorganisasjon.
    Vesenet som brøt norsk Grunnlov og brukte Norges forsvarsfly til å angripe et land som ikke hadde angrepet noe annet land.
    Vesenet som drepte 500 ganger så mange sivile/ungdommer som ABB.
    Hvorfor får han gå som fri mann, og bedrive krigshissing? Hvorfor får hans Ap, som ikke vil ta avstand til disse forbryelsene, fortsatt være et lovlig parti?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Miljøtap i Høyesterett:

Ga opp politisk arbeid, prøvde seg på en snarvei via domstolene

Previous Post

Pål Veiden om rasisme:

Intellektuell konkurs

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.