POSTED IN NATO

Nato dreier seg ikke om forsvar:

Nato handler om angrep.

9 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Fortellingen om NATO som en «forsvarsallianse» viste seg å være falsk. Alliansen er i praksis den militære grenen av vestlig imperialisme.

Nato er ingen forsvarsallianse.

NATO har for lengst utvidet sitt opprinnelige mandat, slik det i 1949 ble hjemlet i «Atlanterhavspakten». Punkt 6 i denne pakten definerte det geografiske området alliansen skulle forsvare. Det utgjorde stort sett nærområdene til de 12 opprinnelige medlemslandene, dvs. 10 vesteuropeiske stater, USA og Canada.


________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Spartakus.no
________________________________________________________

I Norge ble alliansen først og fremst sett på som vårt vern mot kommunismen, mot Sovjetunionen og senere Warszawapakten. NATO skulle være en garanti om hjelp fra USA i tilfelle et sovjetisk angrep. Amerikanerne ønsket på sin side å forhindre at Europa ble kommunistisk.

Men da Sovjetunionen og «kommunisttrusselen» forsvant kom NATOs sanne ansikt til syne. Fortellingen om at NATO var en «forsvarsallianse» viste seg å være falsk. Propagandaen, som hadde indoktrinert oss til å tro at NATO var nødvendig for å stå imot et militært angrep på Norge, ble avslørt. Vi hadde ikke lenger noen truende fiende (vi hadde sannsynligvis aldri hatt det), likevel ble ikke NATO avviklet.

Den vestlige imperialismens militære gren

NATO har nemlig aldri vært noe annet enn et redskap for vestlig – i hovedsak amerikansk – imperialisme. Alliansen er i praksis den militære grenen av vestlig kapitalisme. Dette gir seg tydelige utslag i at enhver stat som prøver å gå sin egen vei – utenom den nyliberale lysløypen – trues med politisk makt og i neste omgang med militærmakt. NATOs oppgave er å stille opp for den aggressive og stadig mer totalitære, globale nyliberalismen; slik at grensene åpnes opp for kapitalkreftene.

I dag betyr åpne grenser at de er åpne for fri flyt av arbeidskraft og kapital.

Obsternasige statsledere som nekter å underlegge seg diktatet fra USA og de internasjonale institusjonene som amerikanerne kontrollerer, havner raskt på en «dødsliste». Alle midler brukes for å kvitte seg med dem. Om det så betyr å ofre millioner av menneskeliv i en krig, eller å sulte sivilbefolkningen langsomt til døde gjennom sanksjoner, så er det virkemidler som de vestlige, liberale NATO-demokratiene er villige til å bruke.

Her er ødeleggelsen av Irak et talende eksempel. USAs forsvarsminister Colin Powell listet opp «bevis» i FNs Sikkerhetsråd på at Irak hadde utviklet atomvåpen, gjemt unna kjemiske og biologiske våpen, og samarbeidet med terrororganisasjonen Al Qaida. Alle «bevis» viste seg å være falske, men de tjente formålet – nemlig å legitimere en krig for å kvitte seg med et «regime» som ikke spilte på lag med Vesten.

En FN-resolusjon anerkjente deretter USA og Storbritannia som okkupasjonsmakt i Irak. De fikk full kontroll over Iraks olje og andre ressurser, samt ansvaret for gjenoppbyggingen av landet. USAs administrator Paul Bremer ble nærmest eneveldig hersker over Irak og erklærte raskt landet «open for business». NATO påtok seg kjapt oppdraget med å trene sikkerhetsstyrker for de nye USA-støttede myndighetene. Dette pågår ennå, selv om det irakiske parlamentet ba alle utenlandske styrker forlate landet i januar i år.

Skal en forstå realitetene må en gå bak ordene og se på hva som faktisk skjer.

Et røykteppe av honnørord

Imens lulles opinionen inn i fortellingen om NATO som «forsvarsallianse» og de gode kreftenes våpendrager. Alliansens egentlige funksjon er aldri uttalt, men ligger skjult bak et verbalt røykteppe av honnørord. «Kamp mot internasjonal terrorisme», «forsvar av menneskerettigheter», «frihet» og «demokrati» er sentrale talepunkter. Dette er en ordlek som generalsekretæren selv behersker til fulle:

NATO is the political Alliance. We are campaigning every day for core values: democracy, the rule of law, individual liberty, freedom. That’s why NATO exists.»
– Jens Stoltenberg, på «Brussel forum» 23. juni 2020

Folket i Libya vet selvsagt at det ikke er derfor NATO eksisterer. Men fordi vi har en alt overveiende lojal NATO-presse, der «de hvite pennene» spiller på lag med generalsekretæren og siterer samvittighetsfullt fra hans svulstige prosa, blir hyklerske utsagn referert som sannheter i vestlig presse. Det er bare å stålsette seg for de uunngåelige «sommerintervjuene» som snart vil dukke opp i norske medier.

Les også: Pressen hyller «NATOs Solskjær»

Globale ambisjoner

Da Sovjetunionen ble oppløst rykket NATO raskt inn i Øst-Europa, stikk i strid med løftene som ble gitt til Mikhail Gorbatsjov. Tidligere Warszawapakt-land, Sovjet-republikker og Jugoslaviske republikker ble utstyrt med pro-vestlige ledere, som slapp markedskreftene løs og lot NATO-medlemskap garantere at disse skulle forbli «frie».

Humanitær bombing over Jugoslavia

I 1999 gikk NATO like godt til krig mot Jugoslavia, uten FN-mandat. Den, ifølge Folkeretten, ulovlige krigen endte med at et europeisk land ble delt i to, og at provinsen Kosovo i Serbia med makt ble løsrevet fra Jugoslavia. Det hyklerske NATO kalte krigen en «humanitær intervensjon». Det er greit å minne journalistene på dette neste gang NATO-pressen viser til Krim for å illustrere hvor farlig Russland er.

De opprinnelige 12 medlemslandene er blitt til 30. NATO har for lengst forlatt sitt opprinnelige program og samles nå om en global strategi.

“We face global challenges, so we must take a global approach, to tackle them even more effectively.”
– Jens Stoltenberg, pressekonferanse 16. juni 2020

For noen tiår siden så ingen for seg at norsk NATO-medlemskap skulle bety å delta i aktive krigshandlinger i Midtøsten eller i Afrika. I verste fall kan det bety nådeløs krigføring mot obsternasige «diktatorer», og bunnløs lidelse for den sivilbefolkning som er dum nok til å holde seg med slike statsledere. I dag slutter så godt som hele Stortinget opp om en utvidet NATO-definisjonen av hva som kan kalles «forsvar». Det innebærer å sende norske styrker for å krige i land som aldri har angrepet oss, som Afghanistan, Irak og Syria.

Alle stater som er selvhevdende nok til å stå opp mot den eneste, gyldige «verdensorden» står i fare for å pådra seg alliansens vrede. På «Brussel forum» 23. juni snakket Stoltenberg mye om Kina. Det er jo påfallende at en forsvarsallianse, med en eksistensberettigelse hjemlet i «Traktat for det nord-atlantiske området» («Atlanterhavspakten»), skal sette et hovedfokus på en stigende økonomi som utfordrer USAs internasjonale handelsregime, slik det ble skapt etter 2. verdenskrig.

Dette bekrefter bare NATOs hovedoppgave, som den militære grenen av vestlig imperialisme.

Referanser:

Remarks by NATO Secretary General Jens Stoltenberg at the Brussels Forum”, nato.int 23.06.20, “NATO Ministers of Defence meet to discuss global challenges”, nato.int 16.06.20

Noen bilder m/tekt er lagt til av Knut Lindtner

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • Folk som elles har fått augo opp for lygn og maktmisbruk når det gjeld Vindkraft for eksempel, trur fullt og fast på at Nato er viktig for fred. Korleis kan folk ha blitt lurt til å tru at Nato er fredsbyggjande? Systemet er skjult . Det er mange som vil ha krig. Det er pengar i krig. Regjering og Storting leflar med stormaktene.

    Svar
    • «Regjering og Storting leflar med stormaktene.»

      Ja, og dette hadde de ikke trengt å gjøre.
      Vi står ikke i fare for å bli angrepet ( Bortsett fra fra libyere , og syrere, som har fått landet sitt ødelagt.), og vi har energi og matproduksjon nok til å greie et godt liv med egne arbeidskrefter i Norge.
      Hva skyldes da denne leflingen?
      Gode ledere lefrer ikke. Har vi gode ledere, eller har vi ledere (» » ) som forveksler penger og arbeidskraft/realverdier?

      Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    3 juli 2020 0:42

    «Vi hadde ikke lenger noen truende fiende (vi hadde sannsynligvis aldri hatt det), likevel ble ikke NATO avviklet.»

    Nokså sikkert fordi tusner av Sovjetiske og Russiske atomvåpen var, og enda er, rettet mot NATO og Vesten.

    Svar
    • Du vet sikkert at etter at arkivene i Kreml ble åpnet viste det seg at det sovjetiske militæret ikke var bygget for angrep men forsvar, altså var defensivt orientert.Dermed var egentlig Nato overflødig i utgangspunktet i 1949. Du vet sikkert også at det var USA som konstruerte og brukte de første atomvåpnene i 1945 over Japan, egentlig som en test på mennesker. For alle viste at Japan ville kapitulere i løpet av få dager etter at Sovjetunionen hadde erklært landet krig.

      Og du vet nok også at motstykket til Nato, Warszawapakten, først ble etablert i 1956. Og du vet også at det var USA som konstruerte de første hydrogenbombene som var tusen ganger sterkere enn de første atombombene. At dette viser at Russland i alle år har følt seg truet fra vest, men vesten har brukt de russiske mottiltakene til deres opprustning som begrunnelse for mer opprustning.

      Det er mange måter å snu virkeligheten på hodet.

      Svar
      • Bjørnar Bolsøy
        4 juli 2020 23:23

        «For alle viste at Japan ville kapitulere i løpet av få dager etter at Sovjetunionen hadde erklært landet krig.»

        Du tenker kanskje på tesen fremlagt av Tsuyoshi Hasegawa for en del år siden. Den er jo ikke akkurat mainstream. Men den har viss aksept og historikere generelt finner den interessant fordi den bringer nye, viktige perspektiver. Men tesen har også svakheter. Primært at den er i stor grad basert på nyanser og tolkninger av et historisk arkiv. Et arkiv med store huller da japanerne destruerte mye dokumentasjon.

        Så det er på ingen måte oppe og avgjort at Sovjets inntreden i Japan var utslagsgivende for japans beslutning om å kapitulere. Men det er samtidig nok grunnlag for å hevde at atombombene trolig heller ikke var det utslagsgivende.

        Som så ofte er virkeligheten et komplekst samspill med mange variabler. Hva som faktisk skjedde i det japanske krigskabinettet i disse kaotiske dagene, får man nok aldri vite.

        Minner om at formålet med NATO var defensivt: For å hindre Sovjets ekspansjon mot vest. Berlinblokkaden forsterket det inntrykket i vest. Den Kalde Krigen, i all sin absurditet, viste at det ikke var ubegrunnet.

    • Jean-Pierre Bramslev
      7 mai 2022 21:31

      Hvem rettet atomvåpnene sine mot hvem FØRST?

      Svar
  • Nato sitt angrep på Serbia i 1999 er spesielt graverende og dessuten har Natokrigene et kommersielt aspekt. «What is good to the military Industrial Complex is also good to USA» har alltid vært viktigere en «What is good to GM is good to USA» Kapitalistene og globalistene har alltid vært flinkere til å markedsføre sine kriger.

    Svar
  • Bondevik reiste sammen med Gerhard Schrøder i 1999 til krigen mot Serbia . Da hadde de sine egne Jihadist soldater som kjempet for dem mot serbere.. I dag har Bondevik sine egne Jihadist soldater i Oslo som kjemper for Krf mot Frp. Young Bloods truer nå Helgheim. Dette er bare begynnelsen.

    Svar
  • Den kalde krigen hindret i hvert fall at vest Europa ikke ble overstrømmet av russere og østeuropeere. I stedet kom pakistanere og tyrkere og muslimer. Hvis andre land skulle sendt like mange til Norge som Pakistan hadde det blitt over 15 millioner innvandrere og da hadde det blitt kaos og fattigdom her.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Annekteringen av Vest-Bredden.

Blir den utsatt?

Previous Post

Statspropaganda fra Storbritannia:

Skripal-saken.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.