POSTED IN NATO, Ukraina

NATO 75 år, gir mer til Ukraina:

Milliardløfter, F-16 fra Norge, flere Patriots og ‘irreversibel’ vei til medlemskap.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Terje Sørensen

Selv om 75-årsfeiringer vanligvis er en grunn til glede og feiring, vil NATOs markering av denne milepælen under et tre dager langt toppmøte i Washington D.C fra 9. til 11. juli sannsynligvis bli en mer dempet affære.

Ukraina er forståelig nok øverst på agendaen, med et massivt russisk missilangrep 8. juli. Et sykehus ble truffet, men det er ikke klarlagt ennå om det var russisk eller ukrainsk missil som traff dette. Men ellers i det russiske angrepet så ble dusinvis drept og hundrevis ble skadet. Dette vil øke Kiev’s følelse av hastverk for å sikre det de trenger for å beskytte sitt folk og kjempe mot Russland’s invasjon.

Et kommuniké som skal kunngjøres 11. juli klokken 21:00 Kiev-tid etter NATO-Ukraina-møtet, og vil bekrefte hva som er avtalt.

«Jeg tror det store resultatet vil være en form for klarhet om Ukrainas vei til NATO,» sa general Mick Ryan, adjunkt ved Center for Strategic and International Studies, til «Kyiv Independent». «Andre viktige resultater vil forhåpentligvis inkludere bekreftelse av NATO’s pågående støtte til Ukraina, forpliktelse til forsyningssikkerhet for ammunisjon og forpliktelse til å trene ukrainske styrker, sannsynligvis fortsatt utenfor Ukraina.»

Så hva vil Ukraina få? Det er en blandet pose, fortalte en kilde i den ukrainske regjeringen med kunnskap om NATO-forhandlingene, som snakket på betingelse av anonymitet, til avisen. Selv om det er noen lyspunkter, forblir den store saken – nemlig NATO-medlemskap – langt unna.

F-16-er

En uttalelse om F-16 jagerfly vil kunngjøre at de vil være på slagmarken «denne sommeren,» ifølge personer med kjennskap til saken. Ukraina har lenge forberedt seg på å motta dusinvis av flyene, med en nylig økning i russiske angrep på flyplasser som sannsynligvis er et forsøk på å forstyrre deres ankomst og utplassering.

Selv om forsvarseksperter ikke forventer at F-16-ene vil bli avgjørende i krigen, kan flyene styrke Ukrainas luftforsvarsevner og hjelpe til med å forhindre angrep som det ødeleggende missilangrepet 8. juli. De vil også utfordre Russlands «fulle dominans» i luften over Svartehavet, sa marinekommandør Oleksii Neizhpapa til Reuters i et intervju publisert 5. juli.

Onsdag 10. juli annonserte Norges statstminister Jonas Gahr Støre at Norge innen utgangen av året skal donere 6 stykk F-16 til Ukraina.

NATO-medlemskap

Det er ingen vei utenom det faktum at Ukraina fortsatt er langt unna å bli med i NATO. Ett år etter president Volodymyr Zelenskyjs intense, men mislykkede forsøk på å få en invitasjon til å bli med i NATO på fjorårets toppmøte, har Kiev radikalt justert sine forventninger denne gangen.

«Selvfølgelig ønsker vi å få en invitasjon til å bli med i NATO,» sa Oleksandr Merezhko, ukrainsk parlamentsmedlem og leder av parlamentets utenrikspolitiske komité, til «Kyiv Independent». «Men vi forstår at det knapt er noe realistisk for øyeblikket.»

I stedet vil det endelige dokumentet referere til Ukrainas «irreversible vei til medlemskap i NATO,» fortalte kilden i den ukrainske regjeringen til avisen, en frase som merkbart mangler noen form for tidslinje. Mens noen av de allierte er for Ukrainas medlemskap, inkludert Frankrike og Storbritannia, er det de som er uenige, sa kilden. Det er bekymringer for at grunnen er å holde Ukrainas medlemskap som et forhandlingskort i forhandlingene med Russland.

Spørsmålet som gjenstår er om klausulen om «irreversibel vei til medlemskap» vil være knyttet til noen forpliktelser fra ukrainsk side, blant dem Kiev’s behov for å implementere pågående reformer.

Nico Lange, seniorforsker ved Center for European Policy Analysis (CEPA), sa til «Kyiv Independent» at Ukrainas ikke-medlemskap i NATO er «nøyaktig den gråsonen Vladimir Putin prøver å utnytte. Jeg er redd dette vil bli oppfattet veldig positivt i Moskva, det vil bli sett på som en suksess fra Kremls synspunkt».

Men i Kiev, med forventningene senket siden i fjor, blir det fortsatt sett på positivt, om enn noe resignert. «Likevel ønsker vi å se i det endelige dokumentet fra toppmøtet en indikasjon på at prosessen med å bli med i NATO er irreversibel, at det bare er et spørsmål om tid før Ukraina blir medlem av NATO,» sa Oleksandr Merezhko. «At vi ikke lenger diskuterer om Ukraina blir et fullverdig NATO-medlem, men at vi bare diskuterer når det vil skje.»

Luftforsvar

Som de russiske angrepene 8. juli tydelig viste igjen, er Ukraina fortsatt i desperat behov for flere luftforsvarssystemer, spesielt de amerikansk-produserte Patriot-systemene. Tidligere denne måneden sa USAs utenriksminister Antony Blinken at Ukraina forventes å få «flere nyheter» om luftforsvar på toppmøtet i Washington D.C.

De ukrainske myndigheter insisterer på en erklæring fra NATO-koalisjonen om luftforsvar og kunngjøringen om 10 ekstra Patriot-systemer innen utgangen av året. Antallet er ennå ikke bestemt, men Ukraina har tidligere sagt at minst syv Patriot-systemer er desperat nødvendig for å beskytte landets luftrom.

Med et begrenset antall Patriot-systemer i eksistens, og en motvilje fra noen land til å gi fra seg sine, har Ukraina slitt med å skaffe dem i de nødvendige mengdene som trengs for å beskytte Ukraina tilstrekkelig. Mens kilden til de ekstra Patriot-systemene ennå ikke er bekreftet, er det sannsynlig knyttet til en israelsk beslutning tidligere i år om å sette av opptil åtte av sine Patriot-systemer på lager til fordel for sine egne innenlandske versjoner.

En sak som fortsatt er under diskusjon, men som mangler en endelig avgjørelse, er et integrert luftforsvarssystem som vil tillate Romania og Polen å skyte ned russiske missiler over det vestlige Ukraina.

Diplomatiske og finansielle løfter

«Allierte har gitt omtrent 40 milliarder euro i militær støtte til Ukraina hvert år,» sa Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, den 31. mai. «Vi må opprettholde minst dette nivået av støtte hvert år, så lenge det er nødvendig,» la han til.

Den endelige kommunikeet vil love 40 milliarder dollar i NATO-militær bistand neste år, med årlige bidrag fra medlemslandene, fortalte den ukrainske regjeringskilden til «Kyiv Independent». Den vil også kunngjøre to betydelige diplomatiske utviklinger – for det første vil det være et møte med alle land som har signert sikkerhetsavtaler med Ukraina.

Det er ennå ikke kjent om en formell avtale vil bli signert, men utdypningen av samarbeid og koordinering mellom de undertegnede landene er forventet. Polen var det siste landet som signerte en slik avtale med Ukraina basert på et løfte gitt av Group of Seven (G7) i juli 2023. Andre stater, inkludert USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, samt EU, har signert lignende bilaterale avtaler for å hjelpe Kiev med å avverge Russland’s krigføring.

For det andre vil NATO etablere en ny struktur som har som oppgave å koordinere bistand og bringe det ukrainske militæret nærmere NATO-standarder. Pensjonert amerikansk general Stephen Twitty, stipendiat ved CEPA, sa til avisen at et slikt grep er «sårt tiltrengt.» «Det vil gi den ansikt-til-ansikt-kontakten som er så sårt tiltrengt der,» la han til.

Ifølge en rapport fra Washington Street Journal 2. juli er oppdraget også en del av alliansens innsats for å sikre langsiktig hjelp til Ukraina dersom Donald Trump vender tilbake til Det Hvite Hus etter det amerikanske presidentvalget senere i år. Eks-president Trump, det republikanske partiets presumptive kandidat, har gjentatte ganger kritisert NATO og bistand til Kiev.

Det er foreløpig ikke kjent hvem som vil lede oppdraget, selv om det sannsynligvis vil være en konflikt delt over Atlanteren, med USA som presser på for en amerikaner og alle andre som presser på for en europeer til å lede den jobben.

Teksten er inspirert av artikler fra den ukrainske nettavisen “The Kyiv Independent” samt andre internettkilder. Tekst- og illustrasjonsansvarlig: Pensjonert advokat Terje Sørensen

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    11 juli 2024 9:31

    Underleg biletspråk. Vegar kan gå frå A til B. Du kan køyra fram, attende eller stogga på vegen. Men vegen er ikkje ‘irreversibel’.

    Det Nato seier er at Ukraina skal inn i Nato fordi Nato (og Kiev-styret) vil det.

    Kva seier ukrainarane? Sist dei vart spurde ville om lag 20 % inn i Nato.

    Men folkerøysting er det nok ingen planar om.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    11 juli 2024 11:16

    ‘Uprovosert angrep/fullskala invasjon/irreversibel veg’

    Sjå eventyret om Grisen og levemåten hans. (Asbjørnsen og Moe, band 1) Eventyret illustrer godt korleis me vert overtalte til å ‘velja’ krig og fattigdom framfor samarbeid, fred og velstand.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Demokrati?

Antall stemmer uviktig,
valgordninga avgjør

Forrige innlegg

Plutselig ser de store mediene det:

Biden er uskikket.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.