Når var Rødt revolusjonært?

Av Jan Hårstad

Pål Steigan svarer i dag (28.8) på et spørsmål om hvorfor partier som SV og Rødt kunne bli så rabiat krigerske og Nato-frelste? Og da henviser han til det store trykket som borgerlig herskende ideologi har utøvet på partiene. Helt riktig det, men det blir jo intet oppgjør med disse partienes indre liv, av deres tenkning, bare av den grunn.

Så som Steigan lanserer det har Rødt helt inntil det siste vært et «revolusjonært Parti» og har jeg ikke lest feil opprettholdt Steigan også et medlemskap i Rødt.

Fra begynnelsen av 2000 pepret jeg Klassekampen med meldinger om at dette gikk helt på trynet, masse, og jeg skal ikke plage leserne med altfor mye sitater fra disse. Det får være nok å melde at jeg 28 sept. 2005 skrev en stubb: «Krig mot marxismen» med spørsmålet «Tilhører NATO og EU-tilhengere denne «venstresida»?

Det endte med at jeg ble så uvel av denne kursen mot Nato-sosialdemokratiet at jeg meldte meg ut av Rødt for det var jo klinkende klart hvor dette ville ende, altså for omkring tyve år siden. Og som vi vet: det ble bare verre og verre. Som Moxness sa på siste valgnatt til Nato/EU AP: «Kom til oss og vi skal lage vei i vellinga». 

Hele KRIGSPARTIET på Tinget jobber nå for Tredje Verdenskrig uten unntak. Å hate Russland-Kina er helt obligatorisk i norsk presse og politikk. 

Rosa Luxemburg rakk å skrive før hun ble drept med sosialdemokratenes velsignelse: Kriger-sosialdemokratene er de største drittsekker verden noen gang har sett.

Omlegget til krigersk Nato-sosialdemokrati ble frontet av Braanen, Marsdal og Mimir. Disse har vært teoretikere for alliansen med globalistene. Ihuga tilhenger av havvind og fjellvind og ideologer for Aker Solutions, dyrker av Nato-sosialdemokrater som Tranmæl, Steen og Gerhardsen. Og så sannelig utga ikke  herr Mimir en bok om Rosa Luxemburg som jeg vil karakterisere som Norgesrekord i historieforfalskning.

Rosa ble ombygget til en slags Nato-sosialdemokrat hun også etter modell av Reiulf Steen som også var EU-pådriver i 1972.

Mimir har nå funnet seg en nisje som et friskt innslag i godkjent offisiell politikk. Et slags krydder for at ikke maten skal bli altfor søvndyssende. Karrierebyggende.

Vel, slik er ståa. En må utgi dokumentariske bøker om Rødt under Ukrainakrigen har jeg stresset. Ja, men en trenger også en undersøkelse av fortiden før dette.

Det er uhyre lenge siden Rødt var noe revolusjonært parti, når var det?

Forsidebilde: Lexica

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst