Denne meldingen forteller om en krig som ikke har tatt militære former – ennå. Men at det er en informasjonskrig kan det ikke være tvil om. Det interessante og viktige her er hvem som tar initiativet til å utestenge den andre parten.
Som vi kan se av meldingen under er Storbritannia initiativtaker til utestengelsen av den kinesiske motparten. Og det forteller meg om hvem som har de sterkeste kortene på hånden.
Enhver kan tenke sitt om denne saken, men for meg er det ikke tvil: Det er Storbritannia som sliter med sin virkelighetsbeskrivelse og initiativet til å stenge ute kinesiske medier er et svakhetstegn.
Knut Lindtner
Storbritannia og Kina sensurerer hverandres TV-kanaler.
Fra Voltaire Network.
Den 4. februar 2021 forbød Ofcom (Storbritannias kommunikasjons-kontroll) China Global Television Network (CGTN) fordi de rapporterer direkte til den kinesiske regjeringen. Det er en åpen hemmelighet som nettverket aldri har nektet for.
Til gjengjeld forbød Kina BBC World News Channel den 11. februar. Kanalen påstår at den er uavhengig, til tross for at den er eid av Storbritannias regjering.
Storbritannia har fulgt i fotsporene til De Forente Stater som har sensurert kinesiske informasjons-organisasjoner én etter én, og som Kina har svart tilsvarende på.
Gradvis glir muligheten for forståelse mellom begge partene vekk.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: Mihai Surdu
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 155 ganger.
3 kommentarer. Leave new
«Enhver kan tenke sitt om denne saken, men for meg er det ikke tvil: Det er Storbritannia som sliter med sin virkelighetsbeskrivelse og initiativet til å stenge ute kinesiske medier er et svakhetstegn.»
Hvis blokkering eller begrensning av medier og nettsider er et svakhetstegn, så ligger Kina milevis foran Britene (og de fleste andre) i så måte. Noen eksempler:
https://www.travelchinacheaper.com/index-blocked-websites-in-china
«At this point, most western-based news media has been blocked. I will only name a few of the biggest players here.
New York Times
BBC
Financial Times
Wall Street Journal
Reuters
CNN
TIME
Gmail
Dropbox
Google Apps (Drive, Docs, Calendar, Maps etc.)
Microsoft OneDrive
Slack
Google Play (i.e. no downloading Android apps)
Hootsuite
Facebook
Instagram
Twitter
Snapchat
Pinterest
Quora
Tumblr
Reddit
AO3
YouTube
DailyMotion
Vimeo
Twitch
Periscope
Pandora
Spotify
Soundcloud
Google (text and voice)
Amazon (Alexa)
Wikipedia
DuckDuckGo
WhatsApp
Facebook Messenger
Telegram
Line
Signal
KaKao Talk (Korean)
Medium
Blogspot
WordPress.com
Skype (although it sometimes works, it’s not reliable)
Google Hangouts
Viber
Porn websites
VPN websites
Politically sensitive sites»
Ja, dette er en massiv liste over blokkerte og stengte nettsteder og apper. USA gjør det på en litt annen måte, de har det meste åpent og overvåker alt som skjer og bygger opp profiler (som også kineserne gjør!) på alle brukere. At mye av denne overvåkingen har vært og er ulovlig, spiller ingen rolle. Men det er bare kineserne vi fordømmer.
«Men det er bare kineserne vi fordømmer.»
Hvis du med ‘vi’ mener den jevne nordmann, så er du på villspor. De antall nordmenn jeg møter med en stor beundring for det landet er formidabelt.
Hvis du i stedet mener våre politikere, som er lakeier for USA likevel, så har du et poeng. Men bildet er broket. Vi vil aldri noensinne i fremtiden tørre å gi Nobelprisen igjen til en kinesisk samfunnskritiker.
Uansett blir dette bare spill for galleriet. CCP har så mye på Biden, at han vil gjøre mesteparten av det de ber om likevel.
Og hva er vitsen med å holde en debatt om det ene eller det andre. Begge land er elendige modeller.