Det grønne marerittet treffer Europa
Av Jan Herdal
Ingen bør være i tvil om at det er klimasvindelen og den «grønne» omstillingen som nå treffer Europa med full tyngde. Det hele er basert på fantasiforestillingen om at økt CO2 i atmosfæren fører til en katastrofal, global oppvarming.
I årevis har EUs medlemsland fulgt parolen fra høyere hold, og lagt ned stabil kull- og atomkraft over en lav sko, i håp om at den skulle bli erstattet av ustabil vind- og solkraft. Det er umulig. Likevel holder sentrale figurer i EU fast på illusjonen, og foreskriver mer av det samme.
Resultatet er at strømprisen til husholdninger i EU er skyhøy i forhold til Norge. Vindkraftfundamentalistene Tyskland og Danmark har lenge ligget på verdenstoppen.
Nå melder britene seg på i kampen om topplasseringen. Statsminister Boris Johnson satser alt på utbyggingen av rådyr havvind. Alt annet neglisjeres. To atomreaktorer ble lagt ned i sommer. To nye går om kort tid. Kull er så godt som «utfaset».
Nylig måtte britene kjøpe spotkraft til 30 kroner pr. kilowattime. Det er unntak, men det er ikke lenger uvanlig at de må betale 3-4 på den europeiske kraftbørsen EPEX. Det er ikke hverdag ennå, men det bærer bud om en dystopisk framtid for oss alle om den grønne kursen fortsetter.
Folk flest i Europa bruker gass til de energitunge oppgavene i hjemmet – oppvarming, varmtvann, matlaging. Relativt sett er firedoblingen av gassprisen derfor langt alvorligere for dem enn kraftprisen. Også mye av prisøkningen på gass har bakgrunn i den grønne tankegangen.
Som «fossil» kraft motarbeides bruk av naturgass av store deler av makteliten. Ingen våger å investere milliardbeløp i nye gasskraftverk, på grunn av det politiske tombolaspillet. Store beløp må betales i karbonavgift, som er doblet siden årsskiftet.
EUs medlemsland har forsømt lagerbyggingen foran vinteren. Endelig har USA lyktes med å utsette den russiske gassledningen Nord Stream 2 til Tyskland, som først kan komme i drift rundt årsskiftet. Denne gassen ville i det minste ha tatt brodden av høsten priseksplosjon.
Norge er knyttet til det europeiske galehuset gjennom integrasjon i EUs kraftmarked (ACER) og et kabelnett som nå kan eksportere store deler av produksjonen.
Tilsynelatende er ingen begrensninger satt, så eksporten fortsetter for fullt, mens magasinfyllingen for lengst er nede på et kritisk lavt nivå for årstiden. Mye av krafteksporten er bundet opp i langsiktige kontrakter med europeisk storkapital, som det vil koste skjorta å bryte.
I praksis tilhører det norske arvesølvet nå høystbydende i Europa. Mens kraften eksporteres, importerer vi til gjengjeld EUs stadig økende kraftpriser.
Når norske politikere nå endelig begynner å reagere, møter de seg sjøl i døra.
Kraftbalansen i Norge er fortsatt god, men ikke overveldende. Snittet de seinere år ligger på et overskudd på ca. 10 TWh årlig, 7-8 prosent av produksjonen. Det er lett å skusle bort et slikt overskudd, og det er nettopp det som holder på å skje.
Bare den planlagte elektrifiseringen av sokkelen vil stikke av med hele overskuddet. Elektrifisering av ferjesambandene pågår for full. Planen er at det skal være slutt på alt salg av bensin- og dieselbiler innen 2025. Samtidig er utopien om store mengder vindkraft på land i Norge lagt i grus.
Den ene hånda vet ikke hva den andre gjør.
Mye tyder på at både politikere og kraftmyndigheter har trodd på klimasvindelen. Igjen forveksler de klima med vær. Om de i det hele tatt har tenkt i tall, må de ha gamblet på at klimaforskernes spådommer om et våtere klima skulle gi Norge ustyrtelige mengder ny kraft. År etter år.
Nå sitter vi i baret, og alt de har å komme med er stadig med desperate henvisninger til at det fortsatt er mye igjen av høsten.
Forsidebilde: Chris Lawton
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 366 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Det er morsomt å se at politikerne fullstendig mangler tiltak mot den lave fyllingsgraden vi ser nå, tvert i mot skal de snart åpne ny kabel til England, noe som gir enda mer tapping av magasinene og enda høyere strømpris. Samtidig legger de enda flere avgifter på ren, fornybar, miljøvennlig strøm, den siste heter CO2 avgift, – og hvordan de får det til er ganske imponerende.
Men som antydet i overskriften, når politikere skal lage regler basert på manglende kompetanse og manglende evne til å se konsekvensene av det de vedtar, da går det gjerne slik.
En løsning er å innføre eksportavgift for eksport av norsk strøm (på permanent basis eller evt bare når fyllingsgraden i vannmagasinene er lav). Dette vil bremse strømeksporten og nedtappingen av magasinene og vil også redusere importen/smitten av prisnivå fra utlandet (et prisnivå som for tiden er skyhøyt).
Kraftutveksling bør bety at strøm flyter begge veier mellom landene, og ikke slik som nå hvor det er eksport omtrent 80% av tiden året rundt og over alle utenlandskabler. De siste 12 måneder har norsk strømeksport vært 20 TWh! Og nå kommer det snart en ny kabel til England.
I tillegg bør også slikt som el-avgift, strøm-moms og nettleie bli redusert (enten permanent eller midlertidig).
Norske gassfelt eksporterer store mengder med gass til Europa (hvor det nå er stor gassmangel med påfølgende strømkrise og energikrise ved inngangen til vinteren).
Gassfeltene Troll og Ormen Lange har bestandig fått all sin strøm fra fastlandet, og disse bruker nå tilsammen mer strøm enn feks hele Bergens forbruk av strøm. Også andre olje og gass felt bruker store mengder strøm fra fastlandet. Og nå kan denne strømforsyning til gassfeltene være i fare.
Hva vil skje hvis norske kraftmagasiner tappes ned mot null?
Da kan det bli strømmangel i Norge og igangsatt rasjonering. Industri må stenges ned. Dette vil også kunne føre til at flere norske olje og gass felt må redusere sin produksjon og norsk gasseksport til Europa vil dermed gå ned, noe som vil forsterke dagens gassmangel i Europa. (Gassen inneholder mye mer energi enn den strøm som brukes til utvinning og pumping av gass, for EU vil det være viktigere å motta gass fra Norge enn strøm fra Norge).
Det bør være i EUs interesse at noe slikt som dette ikke skjer ved at Norge stenger ned sin gasseksport pga strømmangel forårsaket av EU-landene. Men «i molboland der kan alt gå an» som det heter.
Strøm som hentes fra utlandet via utenlandskablene vil ikke være istand til å dekke hele Norges strømbehov på vinterstid (hvis det er tomme vannmagasiner, mye kulde og når nedbør kommer som snø og ikke som regn). Noe av det letteste i Norge ved strømmangel vil være å redusere eksporten av olje og gass fremfor å stoppe ned hele smelteverk og annen kraftkrevende industri.
Norge bør kunne gi klar beskjed til EU: «Ved strømmangel stenger vi ned vår gasseksport til EU».
Strømprisen i Europa er høyere enn i vinterlandet Norge, der strømforbruket i husholdningene, til oppvarming er 4 x strømforbruket i varmere land/Tyskland.
Selg gjerne strøm til andre land. Men med kabler betalt av kundene som vil ha strøm. Ikke av norske strøn- kunder som trenger egen strøm.
Og når magasinene er fulle og det er overskudd. Det er dette som skal bestemme om vi skal eksportere, ikke penger.
Hva blir det neste? Skal vi eksportere matproduksjonen vår fordi noen vil betale mer enn norske kunder?