POSTED IN Demokrati, Økonomi

Nå eier de nesten alle verdier. Hva ender det hele opp med?

Blir også menneskene deres eiendom?

15 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene

Av Pål Steigan -20. desember 2021

Mange forestiller seg at de kapitalistiske selskapene er frittstående enheter som konkurrerer med hverandre på et marked. Dette samsvarte med virkeligheten for om lag 150 år siden.

Allerede omkring år 1900 hadde det vokst fram monopolkapitalistiske grupper som kontrollerte tusenvis av selskaper og som i realiteten hadde delt verden mellom seg. I dag er maktkonsentrasjonen kommet mye lengre. Faktum er at de er de samme selskapene som eier og kontrollerer disse sektorene:

  • Bankene og finansinstitusjonene
  • Storindustrien, deriblant våpenindustrien og Big Pharma
  • Merkevareselskapene
  • Mediene
  • IT-selskapene

Dette er ikke noen hypotese eller noen dristig antakelse. Det er fakta som lett lar seg dokumentere ved bruk av utelukkende åpne kilder. Og ikke bare er det så få som tre grupper som er største eiere i alle disse strategiske sektorene – de har også store eierinteresser i hverandre.

De eier både medisiner og medier og bestemmer derigjennom hva du skal tenke og gjøre med helsa di.

Imperialismens gjennombrudd

Rundt 1900 hadde frikonkurransen blitt avløst av et system med karteller og truster der selskaper slo seg sammen om å kontrollere hele bransjer både vertikalt («fra gruve til butikk») og horisontalt (de dominerende selskapene i en sektor). Dette ble påvist av forfattere som J. A. Hobson i boka Imperialism (1902), Rudolf Hilferding (1910) ‘Finance Capital. A Study of the Latest Phase of Capitalist Development’ Ed. Tom Bottomore Routledge & Kegan Paul, London, 1981 og ikke minst Vladimir Lenin i den epokegjørende boka «Imperialismen – kapitalismens høyeste stadium» (pdf).

To verdenskriger og noen store finanskriser seinere har kapitalismen blitt mye mer konsentrert og mye mer sammenfiltret enn den var for 120 år siden. Dette er i samsvar med den forståelsen av kapitalismens vesen som alt Karl Marx la for dagen. Han skjønte at den logiske konsekvensen av konkurransen måtte bli monopol. Og vi har fått monopol på anabole steroider. La oss se på fakta.

Konsentrasjonen av bankvesenet

På 1990-tallet hadde USA 35 storbanker. Gjennom IT-krisa i 2001 og ikke minst finanskrisa i 2008 ble antallet redusert til 4.

Av de femten største bankene i USA var det bare fem som overlevde som sjølstendige enheter i 2008 (Citigroup, Bank of America, JP Morgan Chase, Wells Fargo og PNC Financial). Av de ti finansbankene var det bare to som overlevde som sjølstendige enheter (Goldman Sachs og Morgan Stanley), og begge stod under regjeringas beskyttelse.

De største Wall Street-bankene fikk hemmelige lån fra det amerikanske Federal Reserve på 1200 milliarder dollar meldte Bloomberg.

Den største låntakeren i denne hemmelige operasjonen var Morgan Stanley, som fikk så mye som 107,3 milliarder. Citigroup fikk 99,5 milliarder og Bank of America 91,4 millarder.

Finansbankene skapte krisa i den formen den fikk, og var sjøl de største profitørene på krisa.

Krisa førte også til en enorm konsentrasjon av finanskapitalen i noen få mega-banker. Denne plansjen fra The Federal Reserve viser hvordan 35 banker er blitt til fire siden nittitallet:

De fire gjenværende storbankene er Citigroup, JPMorgan Chase, Bank of America og Wells Fargo. I tillegg kommer finansinstitusjonene Berkeley Hathaway, Goldman Sachs og Morgan Stanley. Disse selskapene kontrollerer amerikansk og store deler av internasjonal finansverden. Makta over dem ligger i hendene på noen få mennesker. Og de bruker denne makta for å bli enda rikere.

Enda mer interessant blir det når man begynner å se på eierskapet til disse supermaktene av noen finansinstitusjoner. Vi har brukt børsinformasjon om eierskap i amerikanske børsnoterte selskaper. På grunnlag av det som kommer fram der ser vi at disse bankene dels eier hverandre og dels har noen interessante fellesnevnere. Som man vil se er det fire selskaper som utmerker seg:

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Fire selskaper finnes som storaksjonærer i alle disse selskapene. Det er State Street GroupVanguard GroupFMR (Fidelity Management and Research) og BlackRockAksjepostene deres kan synes små (typisk 1-4%, av og til litt mer), men når de er blant de største er dette likevel en betydelig maktposisjon, og særlig når den styrkes av krysseierskap. Dessuten eier også disse hverandre. Vanguard, FMR og BlackRock er store aksjonærer i State Street.

Før monopolkapitalismens gjennombrudd var bankene institusjoner som tjente industrikapitalen. Men for om lag 120 år siden ble maktforholdet snudd. Finanskapitalen tok kontrollen.

I dag er det fortsatt slik, men finanskapitalen i Vesten er sjøl blitt så konsentrert at den framstår som et kartell eller en megakorporasjon.

Og nå har BlackRock etablert seg i Kina.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Derimot.no sin redaksjon har lag til bilde m/tekst

Forsidebilde: Hakan Nural

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

15 kommentarer. Leave new

  • Denne akkumuleringen av rikdom på noen få sine hender mener jeg kan spores hovedsaklig tilbake til en hovedkilde: opprettelsen av den moderne sentralbankene. Sentralbankene ER monopol på penger i praksis, og den som har monopol på penger har også all makt. Noen passende sitat for anledningen.

    «The modern banking system manufactures money out of nothing. The process is perhaps the most astounding piece of sleight of hand that was ever invented … Bankers own the earth. Take it away from them, but leave them the power to create money, and with a flick of the pen they will create enough money to buy it back again… If you want to continue to be slaves of the bankers and pay the cost of your own slavery, then let bankers continue to create money and control credit.»
    – Sir Josiah Stamp, Head Of The Bank of England

    «It is well enough that people of the nation do not understand our banking and money system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.»
    – Henry Ford, founder of the Ford Motor Company

    «Give me control of a nation’s money and I care not who makes its laws.»
    – Nathan Rothschild (kanskje)

    Svar
  • Informativt.
    Noen har også tatt seg bryet med å finne ut av de etniske gruppene involvert. De finner også, kremt, kremt, et mønster.

    Svar
    • Den første regjering i en ny statsdannelse må finansiere statsapparatet pluss innfrielse av egne valgløfter som f.eks bygging av veier fra Utvik til Innvik , skoler, helse, eldreomsorg etc. Derfor oppprettes to instrumenter . Et finansdepartement, og en sentralbank. Ingen av disse har imidlertid penger . Finansdepartementet sender derfor en » I owe you»,( Jeg skylder deg gjeldsbrev) i form av en statsobligasjon med pålydende eksempelvis 100 milliarder myntenhet til banksystemet. Banksystemet selger obligasjonen til sentralbanken som i sin tur kjøper obligasjonen, og må betale finansdept pengene som et lån. Men sentralbanken har jo ingen penger, og utsteder en dekningsløs sjekk på 100 milliarder myntenhet som den sender til finansdept. Slik blir luft til penger. Hva kan gå galt når sentralbanken har Lender of last resort garanti. Det vil si at skattebetalerene må betale gjelden pluss renter, og renters rente i direkte, og indirekte skatter. Et slikt system vokser i takt med utstedelse av obligasjoner for å tilfredstille pengebehovet ,og klapper sammen av sin egen tyngde etter en syklus på 30-35 år da gjeldsoppbyggingen overgår brutto nasjonalprodukt. Dagens FIAT pengesystem ble etablert i 1971 . Pr. dags dato er gjeldsberget 4 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt. Krisen i 2008 ble avverget/skjøvet fram i tid ved quantitativ easing, økt pengetrykking. Den eneste som tror at dette ender godt må være Ola.

      Svar
      • Korrekt, en veldig bra beskrivelse av dagen system. Men man må heller ikke glemme å gå helt tilbake tilbake til 1910, da frøene ble til denne galskapen ble sådd…. etterfulgt av dette hemmelige møtet på Jekyll Island i 1913. Deretter tok det bare et par år før The Federal Reserve ble grunnlagt… og etter det igjen tok det bare litt over 10 år før Wall Street kræsjet, etterfulgt av en ødeleggende verdenskrig noen år senere.
        https://www.federalreservehistory.org/essays/jekyll-island-conference

        Boom-and-bust har vært standarden siden… og nå er vi igjen i gang med en bust. Spørsmålet er: vil vi også denne gangen ende opp med en ødeleggende krig?

      • Federal Reserve- kuppet kan man vel med rette kalle det. 22.12 1913 når de fleste hadde dratt på Juleferie var det akkurat nok «trofaste» medlemmer igjen for å hamre Federal Reserve act. gjennom .Vanlige arbeidere måtte begynne å betale skatt, noe som de ikke behøvde tidligere. Fed . lånte monopolpenger ut til staten. Eneste utgiften de hadde var papir
        og trykksverte. Fy for et system !!!!. Hmm….Det er vel ikke slik hos oss vel ?

      • En liten rettelse : finansdpt. selger obligasjonen gjennom banksystemet

    • Rødt Skilt er angivelig god for 500 trillioner dollars . Verdens gjeld ligger omtrent på 400 trillioner dollars. Litt av en tankevekker !

      Svar
  • Kjenner jeg blir litt svett når jeg leser dette. Ser ut som folk og politikere og journalister i tradisjonelle medier ikke har peiling på hva som egentlig skjer rundt dem og ikke ofrer en tanke på hvor det skal ende.

    Svar
  • Northern Light.
    20 desember 2021 20:53

    Oxfam International offentliggjør årlig en liste, og magasinet Forbes’ liste over de rikeste menneskene i verden, som for eksempel Jeff Bezos og Elon Musk, en tradisjon de har hatt i mange år. Men det er merkelig at de alltid glemmer eierne av bankkartellene og kapitalforvaltningsselskapene.

    Selv om Bezos og Musk har over hundre milliarder dollar i formuer, er det som lommerusk å regne sammenlignet med eierne av bankkartellet. De skjules av verdenspressen og også av Oxfam, som er en organisasjon som skal påpeke de enorme forskjellene i verden. Eierne av bankkartellet bestemmer selv når de vil nevnes i pressen, og da er det i den kulørte ukepressen ved giftemål som regel.

    Bankkartellet er eier av det meste av verdens gjeld, som nå når nedstengningene av landene finansieres med lån fra WB og IMF, er nær eller over 300 000 milliarder dollar. Pantet for lånene i landenes aktiva er verdt mer enn dette, så det blir bokstavelig astronomiske tall når den egentlige verdien beregnes. Formuene til hver av de åtte familiene som eier bankkartellet må være mange tusen milliarder dollar.

    Federal Reserve kartellet: Hvem eier Federal Reserve? De er Goldman Sachs, Rockefellers, Lehmans og Kuhn Loebs i New York, Rothschild familien i Paris og London, Warburg familien fra Hamburg, Lazard familien i Paris, og Israel Moses Seif familien i Roma.

    Ti banker styrer og kontrollerer alle de 12 Federal Reserve bankene og deres avdelinger:

    N.M. Rothschild i London, Rothschild banken i Berlin, Warburg banken i Hamburg, Warburg banken i Amsterdam, Lehman Brothers i New York, Lazard Brothers i Paris, Kuhn Loeb banken i New York, Israel Moses Seif banken i Italy, Goldman Sachs i New York and JP Morgan Chase banken i New York.
    William Rockefeller, Paul Warburg, Jacob Schiff og James Stillman eier store deler av Federal Reserve bankene, Schiff familien er en del av Kuhn Loeb familien.

    Stillman familien er Citigroup insidere, som giftet seg inn i Rockefeller klanen ved århundreskiftet. Eustace Mullins gjorde de samme observasjonene, og i sin bok The Secrets of the Federal Reserve, viser han oversikter over hvordan Federal Reserve bankene og bankene i deres nettverk er forbundet med Rothschild, Warburg, Rockefeller familiene og andre.
    Kilde: The Herland Report, The Federal Reserve Cartel, Eight families own BIS, IMF, World Bank (WB).

    Det mangler ikke penger i verden, de enorme summene som har blitt forflyttet og forflyttes fra lavere samfunnsklasser til eliten, skjer med politiske beslutninger av storfinansens politikere. Det skjer hele tiden, nå akselereres det også i vestlige land, og nå blir det tydelig også i her i Norge.

    Globalismen akkumulerer enorme summer hos de rikeste, sammen med en kontinuerlig monopolisering og sentralisering av kapitalmakt og eierskapsmakt, gitt til den globale storkapitalen av deres politikere. Det er bare en politisk bevisst befolkning som forstår at landressursene må tilhøre folket, og at vi må ha en egen sentralbank med en egen valuta, og at Oljefondet kommer folk og land til gode, som kan sikre at Norge blir en nasjon med råderett og selvbestemmelsesrett over landets ressurser. Politikere som forstår dette må erstatte de globalistiske politikerne på Stortinget i dag skal vi få dette til.

    Svar
    • Kudos til deg Nothern Light, for denne framstillingen ! Ikke noe å tilføye her. Ja ,hvert land bør ha sin egen sentralbank/vekslingssentral , og frie penger basert på egen verdistandard.

      Svar
  • Hvis du i statene blir presentert en regning/ bill på 100 dollars, og betaler med en 100 dollars bill. Er ikke dette kun en utveksling av kreditt for å opprettholde penge/kredittmarkedet ? 100 dollaren vandrer rundt i markedet helt til noen løser ut et lån . Da er pengemarkedet 100 dollars fattigere. Hvis det er slik kan man kanskje stille spørsmålet. Eier vi noe som helst ? Jordan Maxwell sier : «You do not own anything.»! Ikke vet jeg .

    Svar
  • Finnes det norske globalister ?.Finnes det norske stråmenn ?-Finnes det norske stiftelser som er redskap for globalismen ?.
    Røkke kjøper Lundin Oil.Ett veldig belastet selskap bytter navn,men kanskje ikke eiere.Hvem kontrollerer hvem ?.
    Schibsted er en stiftelse,hvem står bak ?.Hvem kontrollerer schibsted ?.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Skapes det med vilje utrygghet i Europa?

Ønsker USA krig? Hvor er Europa?

Forrige innlegg

Sør-Afrikansk lege:

Vi står overfor to sykdommer. Covid er den ufarlige.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.