POSTED IN Syria

Nærmer det seg Idlibs frigjøring?

Jihadistene i indre strid.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Når vi ikke høre noe i våre medier om en pågående konflikt betyr det ofte at det går dårlig for vår side i konflikten. I Idlib-konflikten er det ingen som våger å fortelle at vi støtter Al-Qaida greinen som kontrollerer et mindre område av provinsen.

Men det er bl.a. dit våre bistandsmidler går og ikke til den syriske sentralregjeringen som er definert som fiende av våre medier og vår regjering. Når Assad er fiende er hans motstandere våre venner. Det er det forenklete bildet vi formidles.

Siden Assads regjering er definert som fiende bli det slike folk Norge støtter i idlib.

Men så enkel er naturligvis ikke virkeligheten selv om det slik konflikten har vært beskrevet i mediene våre helt siden den brøt ut i 2011.

Nå hører vi ingenting fra Idlib-provinsen i Syria hvor jihadistene kontrollerer et større område. Men det går ikke godt for dem skal vi tro meldingen under. Naturligvis er de ikke populære i befolkningen og Tyrkia som holder dem under armene er i ferd med å forstrekke seg gjennom en rekke konflikter samtidig.

Tiden nærmer seg altså for Idlibs frigjøring fra Al-Qaida og Tyrkias okkupasjon. Det er en god nyhet. Men den forteller indirekte om en forferdelig og mislykket Syria-poltikk fra Norges side som løperjente for USAs regjering.

Knut Lindtner

Indre stridigheter truer med å splitte Syrias Ahrar al-Sham-opprørere.

Det politiske og militære lederskapet i den en gang så store opprørs-fraksjonen ligger nå i strid med seg selv.

Av Jason Ditz.

En gang var Aharaal-Sham  en av mest tallrike opprørs-fraksjonen i Syria,. Det som er igjen av den står overfor en ny krise.

Indre stridigheter truer nå med å rive gruppen fra hverandre, i én politisk og én militær styrke.

Ahrar al-Sham var en stor opprørsgruppe, tungt islamistisk, men også presentert i Vesten som en «moderat gruppe». Dette til tross for at lederne snakket fordelaktig om al Qaida.

Som med opprørere flest, var de blitt innestengt i den nordlige Idlib-provinsen.

Som en utenlands-støttet gruppe endte det med at de fant nåde hos tyrkerne.

Hvem har utstyrt og finansiert bilene og annet dyrt utstyr til disse folkene?

De politiske lederne ser ut til å ha holdt seg unna de i gruppen som kjempet. En av deres kommandanter ble nylig løst fra sitt politiske verv. 

Kommandanten har nektet, og truet med å nekter følge ordre.

For å gjøre saken enda mer komplisert, så har Hayat Tahrir al-Sham (HTS) støttet kommandanten. Dette er den lokale al Qaida-tilknytningen.

HTS er den største opprørsgruppen som er igjen i Idlib. De kontrollerer mesteparten av området.

De har prøvd å forene de forskjellige opprørsgruppene  under sin kontroll, og Ahrar al-Sham ville være en stor tilleggs-ressurs for at de skal kunne bli den siste store opprørs-fraksjonen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Israel innrømmer nå:

Vi angriper Syria.

Forrige innlegg

Bøhler utløser strid i Oslo Ap:

Lokallagsleder: En katastrofe for Ap

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.