Et veikart fra helvete for LKAB

Av Jan Herdal

Europas eneste jernmalmbrudd av betydning ligger nord for polarsirkelen. LKAB i Kiruna er en av svensk industris signaturbedrifter. En stabil og kompetent arbeidsstokk, høyteknologisk og effektiv drift og jernpellets av ypperste klasse har gjort LKAB til en bunnsolid virksomhet.

LKAB utvinner 80 prosent av all jernmalm i Europa, noe som dessverre samtidig understreker Europas økende industrielle irrelevans. 31 mrd. kroner i årsomsetning (2019) er lite i internasjonal sammenheng. 

Men overskuddet var på nesten 12 mrd. kroner. 6 mrd. ble utdelt som avkastning til eneeieren, den svenske staten. De tre første kvartalsrapportene som foreligger for 2020, viser at koronatiltakene har hatt heller liten innvirkning. LKAB tjente flust med penger i fjor også.

I løpet av sine 130 år har bedriften overlevd flere kriser. Staten overtok 96 prosent av aksjene i 1957 og resten i 1976. Det er liten tvil om at det statlige eierskapet så langt har vært bra for både virksomheten, de ansatte og lokalsamfunnet.

Nå spørs det om grønn omstilling og sosialdemokratiets forfall til sammen endelig skal ta knekken på en av Sveriges eldste industribedrifter. Den såkalte omstillingen går inn i en stadig mer truende fase, og LKAB er utpekt til svensk prøvekanin.

Under ledelse av styreformann, tidligere statsminister Göran Persson, har selskapet satt opp karbonfri drift innen 2045 som mål. Siden LKAB bl.a. bruker en mengde kull i prosessen og har Sveriges 4. største punktutslipp av såkalte drivhusgasser, er ikke dette noe som kommer gratis.

Styret omtaler det som den største omstilling i selskapets historie, og muligens den største «industriinvestering» i Sverige noensinne. Et selskap med årsomsetning på vel 30 mrd. kroner skal årlig bruke 10-20 mrd. kroner, mer enn hele fortjenesten i 2019, fram til 2045 på dette. Sluttsummen kan bli på svimlende 400 mrd. kroner.

Det kan fort bli en begravelse i stedet. Før halvgått løp.

Det ufattelige beløpet skal ikke brukes til å utvikle mer effektiv drift og styrke konkurranseevnen på et stadig tøffere internasjonalt marked. Nei, det skal tvert imot brukes til å produsere verdens dyreste jernsvamp. For det er det som vil skje, om de kommer så langt.

I tillegg til de 400 milliardene vil det kreves «massive investeringer i fornybar el (les: vindkraft) og hydrogen». Begge deler er dyrt og ineffektivt. Om noen, er nettopp smelteverksindustrien avhengig av stabil energitilførsel. «Nye» LKAB vil kreve 50 TWh strøm i årsforbruk. Det utgjør om lag en tredel av Sveriges elproduksjon i dag.

Et veikart fra helvete for LKAB og Kiruna, som gir all grunn til bekymring.