POSTED IN Norge, Olje-Energi

Nå skal fellesformuen brukes:

Det legges opp til gigantisk sløseri.

9 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Jonas Gahr Støre anbefaler et energisløseri uten like

Den store hydrogenkalkunen

Av Jan Herdal

Da Statoils skifer-drøm i USA i sin tid begynte å rakne med 20 milliarder kroner i avskrivninger, kalte jeg det en ny Enron-skandale. Ikke verdens beste bilde, men det ga mening på den tida. Enron er fortsatt vår tids skjellsettende økonomiske svindel med energi som røykteppe.

___________________________________________________________
Innlegget er hentet fra oljekrisa.no
___________________________________________________________

Takket være et sjeldent anfall av journalistikk i Dagens Næringsliv er Equinors faktiske tap endelig kommet på bordet. Det lyder på 200 milliarder kroner, som vi alle er blitt svindlet for. Slike tall er og blir teoretiske størrelser som det er vanskelig å få grep på.

Kalkuner er ikke store flygere fordi de er tunge.

Detaljen som trolig vil bli husket, er at Helge Lunds amerikanske kumpaner betalte 100 000 dollar for en kalkun, etter daværende kurs tilsvarende 700 000 norske kroner. I dag ville den ha kostet over en million kroner, også et uttrykk for «kvaliteten» på den norske maktelitens økonomiske politikk.

Oljerikdommen har skaffet oss historiens dårligste politikere, som ikke evner å se forskjell på inntekter og utgifter, eller gjeld og verdiskapning. Oppkjøpte medier skjermer dem fra virkeligheten. De er like fjerne for folk flest som franske Ludvik 16 og hans hoff, og durer videre mot avgrunnen.

Et barn kan forstå at selve grunnlaget for industrisamfunnet, den verdifulle  lagerenergien i form av kull, olje og gass, er endelig og må ta slutt en gang. Voksne burde forstå at den ikke kan erstattes med luftslott. Men politikere i et dødt demokrati har ikke annet å tilby.

En av dagens kalkuner heter hydrogen. Stortinget er fyr og flamme. Ap-leder Jonas Gahr Støre krever fortgang og gigasatsing. Bidragsentreprenørene jubler. Mediene følger lydig opp. Vi ser tegningen.

Støres kalkun har alle forutsetninger for å bli flere tusen ganger så dyr som Statoils. Den kan gå Jens Stoltenbergs månelandings-kalkun en høy gang før noen greier å skyte den ned. For sikkerhets skyld har våre politiske mestertenkere også flere nye karbonlager-kalkuner under oppdrett.

Det er allerede blåst over 400 milliarder felleskroner på koronapanikken.

Historisk sett ble framstilling av hydrogen ved hjelp av elektrolyse raskt utkonkurrert. Den krever ca. tre ganger så mye energi som dagens prosess basert på naturgass. Likevel skal den nå børstes støvet av. Den er «grønn», må vite, og derfor trumfer den alt, ikke minst alminnelig folkevett.

Sareptas krukke er et uttrykk som i dagligtalen benyttes som et bilde på utømmelige kilder.

Ingen har råd til slik meningsløs energisløsing, bortsett fra norske politikere, som tror de har en evig Sareptas krukke full av oljepenger. Så dyr energi har i praksis bare staten råd til. Dette vil måtte gå på statskrykker hele veien, fra etablering, via produksjon til kjøp av det dyre produktet.

Som om dette ikke er nok, krever selv hydrogen basert på naturgass og brukt som drivstoff i en brenselcelle totalt sett ca. tre ganger så mye energi som vanlige elbiler. Legg til at politikerne vil gjøre den enda langt dyrere ved skille ut karbonet og pumpe det ned i havbunnen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • Politikerne kan umulig väre så dumme at de tror på dette tullet. I så fall har politikerne dårligere regneferdigheter enn en gjennomsnittlig 10-åring, og så dumme er politikerne vitterlig ikke. Konklusjonen blir at politikerne ödelegger Norges ökonomi med vitende og vilje.

    Svar
  • Det er veldig mange kostbare prosjekter på gang i Norge for tiden. Hvordan skal man tolke dette?
    -Dreier det nødsarbeid i en krisetid for storindustrien?
    -Dreier det seg om å bygge opp ny eksportindustri feks for havvind?
    -Er det et forsøk på å forlenge olje/gass alderen i Norge ved å fange og lagre CO2 bla fra gasskraftverk i Europa eller ved å eksportere hydrogen (fra naturgass) istedenfor naturgass (dette i frykt for at CO2-kravene i EU fremover vil bli stadig veldig mye strengere)?
    .
    Samtidig med at man bygger subsidierte vindmøller i Norge, så ser det ut som det nærmest er blitt innført forbud mot å snakke om slikt som varmepumper og bølgekraft i Norge (til tross for at et norskutviklet bølgekraftverk har vært i drift siden 2017 ut særlig problemer). Tipper at Tyskland og EU presser Norge i en bestemt retning som går på bruk av veldig kostbare løsninger for energi.

    Svar
  • Takk for svar og lenke.
    Bølgekraft er en spennende teknologi. Bølgene ruller jo alltid.
    Enorme mengder med uutnytted energi. Men vi er nok bare ved begynnelsen av den mulige utnyttelsen. Antagelig en større energikilde enn olje-energien.
    Havet kan altså produsere energi til det meste frakt på havet. Uten tungolje og forurensning.

    ‘ – Vi kan bruke overskudd av energi fra flytende havvind til å masseprodusere hydrogen. Dermed kan vi tilby hydrogentanking til skipsflåten. ‘
    https://finansavisen.no/lordag/profil/2020/05/15/7528512/stein-lier-hansen-om-giftige-vennskap-ny-kone-farens-tungtvannsaksjon-og-den-storste-krisen-siden-krigen

    ‘ Men framover vil hydrogen bli viktigare. Ein årsak er at hydrogen (og biproduktet ammoniakk) har nok energi til å drive tungtransport, skip, industri og større fly utan klimautslepp. ‘
    https://e24.no/olje-og-energi/i/XgVrRo/det-neste-oljeeventyret

    Svar
    • Bölgekraft er neppe noe alternativ. I en kommentar til artikkelen om bölgekraft, står det. «Problemet er at noen med mye penger må få troen, da en flåte med installert effekt på 20 MW koster 1,5 mrd.»

      Det vil si at 20 gigawatt vil koste 1 500 milliarder kroner, og det norske oljefondet er på 10 000 milliarder kroner.

      20 gigawatt duster heller ikke. Den norske strömproduksjonen er vanligvis på 135 terrawatt i året, og å produsere 20 terrawatt i året med bölgekraft vil da koste 1 500 000 milliarder kroner. Det norske oljefondet blir lommerusk her. Så mange penger finnes det faktisk ikke i hele verden.

      Svar
      • «Så mange penger finnes det faktisk ikke i hele verden.»

        Energi er jo viktig for å redusere slit, og oljen vil en gang ta slutt. Produksjon av ( fornybar) energi som greier å samle mer enn det forbruker, i produksjonsutstyr og arbeidskraft, i løpet av sin levetid, vil gi et overskudd av energi. Det er det viktige. Det er ikke alltid pengeregning er en god måler.
        Bølgenes bevegelse vil alltid kunne produsere energi. Og selv om vi i dag ikke greier å samle energien fra bølge og tidevann effektivt nok, TROR jeg at noen vil greie å konstruere en holdbar løsning. Det er mange som arbeier med saken vet jeg, og/men dette spennende feltet burde tiltrekke seg enda flere utviklere/oppfinnere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nasjonaldagen:

17. mai-talen som aldri blir holdt.

Forrige innlegg

Går USA mot oppløsning:

Den andre amerikanske borgerkrigen (del 1)

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.