POSTED IN EU, Norsk politikk

Nå presses det på for full underkastelse:

EØS er perleporten til himmeriket for Norge.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Fokus på EU/EØS

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt medlemsbrev

Den siste uka har EU/EØS vært mer i fokus enn på lenge.

Av Jan Christensen

  • Først i forbindelse med landsmøtet i Ungdom mot EU og synet på norsk NATO-medlemskap. Overraskende ble det bestemt at Nei til EUs ungdomsorganisasjon går fra nøytralt til positivt standpunkt.
     
  • Så kom EUs energikommisær på banen, estlenderen Kadri Simson. Hun som etter skandaler i hjemlandet nærmest ble sparket over til Brussel og som nylig hadde vært på helikoptertur med klimaminister Bjelland Eriksen over våre vannmagasiner. 
    – Godkjenn EUs Fornybardirektiv, inkludert energipakke 4, innen 124 dager,  kvitterte hun. Barth-Eide svarer positivt.
     
  • På torsdag kom  rapporten fra det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget. Med sju «hvitsnipp-eksperter» langt fra ståstedene til folk flest, var konklusjonene ikke altfor overraskende. 


Både for
 Nei til EU og Ungdom mot EU har norsk  NATO-medlemskap vært en ikke-sak.
Ikke fordi mange av medlemmene ikke er opptatt av NATO, men fordi sentrale vedtak her kan undergrave og splitte organisasjonen.

Når Ungdom mot EU – som i hovedsak har medlemmer fra Senterungdommen, Fremskrittspartiets Ungdom, Arbeidernes Ungdomsfylking, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom – nå sier ja til NATO, er dette en klar vridning bort fra organisasjonens vedtekter og plattform. 
Hvorfor vedtar en organisasjon – som i dag kun er en skygge av sin  tidligere storhet – en sånn uttalelse?
«Vesten mot Resten»? Eller er det støtte til at viktige deler av norsk territorium nå er overgitt en fremmed makt: 12  militærbaser til USA/NATO?

Fornybardirektivet og deler av EUs energipakker ligger fortsatt på vent. Av frykt for ytterligere regjeringstrøbbel og splittelse, har statsminister Støre hittil ikke tvunget fram noen avgjørelse. 
Når en av EU-sjefene nå presser Norge til rask godkjenning, forteller det at EU stadig forventer mer av vår EU-lydighet.

Ifølge EØS-avtalen har Norge handlingsrom (reservasjonsrett) når det gjelder innføring av EUs lover og regler («rettsakter»). 
Vi har – på papiret – full rett til å avslå. 
Samtidig har EU rett til å treffe tiltak om vi ikke gjør som de ønsker.
Hvor reelt er da vårt  handlingsrom når underdanige norske politikeres frykt for mot-tiltak veier tyngre enn det norske folks interesser? 

Med energikommissærens krav settes dette nå på spissen: Om vi ikke snarest innpasser EU-reglene i vårt lovverk, lover hun trøbbel med «alle mulige skritt»! 
Få dager etter siterte Norsk TelegramByrå, NTB, utenriksminister Barth-Eide: «Regjeringen ønsker å imøtekomme EUs krav».

Barth-Eides raske svar er overraskende. 
Det betyr at vindkraftkonsesjoner skal kunne avgjøres på rekordtid, at kommunene ytterligere skal kunne overstyres, og at opptil 70% av norsk strøm kan eksporteres. Alt for at EU skal komme nærmere sine urealistiske klimamål. 

For Norge er alle fornybar-direktiver unødvendige. Vi har allerede tilstrekkelig med fornybar kraft. 
Få av oss ønsker ødelagt norsk natur i bytte med status som «Europas grønne batteri». 
Om regjeringa gjør som Barth-Eide antyder, vil norsk kraft i løpet av sommeren bli underlagt EUs byråkrater:  Produksjon, eksport og prisberegning. Den samme kraftpris-uforutsigbarhet som vi har levd med de siste årene, vil fortsette. Med enda større svingninger for folk flest da strømstøtte-ordninga etter all sannsynlighet faller bort i løpet av neste år. 


Den samme Barth-Eide er også positivt overrasket over EØS-utvalgets rapport. Spesielt var han glad for deres «samstemmighet» og synet på hvor «godt» EØS-avtalen har fungert. Bedre alternativ finnes ikke, får vi høre. 
 

EØS-utvalget var Senterpartiets hjertebarn. Men allerede i utgangspunktet ble mandatet barbert. Ikke til seriøst å vurdere alternativer til EØS som for eksempel handelsavtale, men til kun å se på Norges erfaringer med EØS-avtalen gjennom de siste 10 år. 

Utvalgets sammensetning er interessant. Bestående ensidig av akademikere fra sentrale strøk, hvorav mange med flerårig karriere i EU/EØS-systemet. Lønnsmessig plassert godt over norsk gjennomsnitt har de mer enn til salt i grøten. 
De merker knapt høye strømpriser eller sosial dumping. 
Deres jobb trues ikke av distriktsavfolking eller arbeidsinnvandring. Det er snarere sånn at et Norge mest mulig integrert i Europa, styrker deres karrieremuligheter. 
De er selv byråkrater, og lar seg ikke nevneverdig bekymre av byråkrat/ekspertstyre på bekostning av folkestyre. 

Et av utvalgets medlemmer, Smedshaug, kommer fra Senterpartiet. Utvalgets leder, Eldring, har ledende stilling i det nå EØS-skeptiske Fellesforbundet, og sitter endog som styremedlem i Klassekampen. Mens disse organisasjonene maner til tilbakeholdenhet når det gjelder EU sin innflytelse i Norge, ønsker de og øvrige  utvalgsmedlemmer å  knytte Norge raskere og tettere til EU. 

EØS-avtalen er full av interessekonflikter. I rapporten er ja-sidens interesser dominerende.
Avtalens demokratiske underskudd ødelegger det norske folkestyret. Framfor å redde norske arbeidsplasser, er EØS snarere trussel enn mulighet. 
Avtalen gjør Norge til råvareleverandør, ikke til jevnbyrdig handelspartner.
Jordbruk og fiske trues selv om dette er næringer som EØS-avtalen ikke skulle omfatte. 

For å bli vedtatt måtte EØS-avtalen i sin tid lures inn bakveien. For å sikre oppslutningen må fordelene forstørres og ulempene forminskes. Debatten må skape minst mulig støy, og snarere undertrykkes enn fremmes. 
Om EØS-utvalget hadde kommet til andre konklusjoner, ville rapporten blitt en skandale. Da ville også en EØS-folkeavstemning raskere tvunget seg fram. Nå kreves ytterligere tålmodighet kombinert med enda mer kunnskap og fakta.

Etter at EØS-utvalget la fram sin rapport sist torsdag, har rapporten blitt hyllet i toneangivende media.
I NRKs Dagsnytt 18 sa eksempelvis Europabevegelsens leder, stortingsrepresentant Lunde fra Høyre, at nå var sannheten sagt. Videre EØS-debatt måtte legges død. 
Og Nei til EU?
De glimret med sitt fravær. Eller var det sånn at programleder Ingrid Stenvold ikke fant det interessant å høre organisasjonens synspunkter?

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • EU er europeisk forstadium for den kommende verdensregjeringen.

    First we take the West,
    then we take the rest.

    Svar
  • Hvem er det egentlig politikerne bryr seg mest om?
    Det norske folket ?
    Seg selv ?
    Eliten i Norge ?
    USA ?
    EU ?
    Slik det ser ut i dag, kommer den vanlige nordmann på bånn.
    Det betyr at vi har et nasjonalt politisk problem, folket har ikke lenger noen som representerer dem på en god og troverdig måte.
    Er det bekymringsfullt ?

    Svar
    • Eliten av norske (og vestlige) politikere ser kun tidenes mulighet for å etablere en eneste verdensregjering med sete i et konvertert FN. De er hjernevasket med ideen om at med kun en regjering for hele verden vil det aldri mer bli krig på jord. En regjering slåss jo ikke i mot seg selv. Der skal det heller ikke finnes vesentlige ulikheter – verken finansielle eller kulturelle. Ingen religioner som favoriserer individer eller grupper. Det er dette scenariet som driver dem. Og da er ikke lokale forhold som eksempelvis Norge av noen som helst betydning. Ikke for annet enn å holde befolkningen i sjakk frem til maktovertakelsen.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Russlands Ukraina-plan for denne sommeren.

Målrettet gnage ned Ukrainas styrker.

Forrige innlegg

I Tyskland tvinges nå Palestina-solidaritet under jorda.

Konsekvensen er at demokratiet kvistes.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.