POSTED IN Endring av politikken

Nå hardner det til i Nederland:

Kampen om matproduksjonen.

3 kommentarer

Hva skjer med landbruket i Europa?

Av Romy Rohmann -8. juli 2022

Bønder i Europa møter angrep på tradisjonelle driftsmåter, krav om omlegginger, inflasjon og økte kostnader som fører til protester og opprør.

Av Romy Rohmann.

Store kostnadsøkninger på drivstoff, energi, manglende fosfor til produksjon av kunstgjødsel og ei forestående matkrise får store konsekvenser for Europa, bøndene som lenge har vært ei utsatt yrkesgruppe opplever ulike angrep fra sine myndigheter.

EUs «grønne skifte» og krav knytta til å minimere utslipp og en omlegging av energiproduksjon er svært viktige faktorer i denne varsla krisa.

Vi har tidligere på Steigan.no skrevet om EUs forslag til endring av regelverket rundt bruk av genmodifisering.

Les: EU vil løse matkrisa ved å tillate mer bruk at genmodifisering

Vi har også skrevet om ministermøtet i WTO hvor konklusjonen var at land ikke kan innføre eksportrestriksjoner for å sikre mat til egen befolkning, og hvor frihandel blir hyllet som eneste løsning på verdens utfordringer knytta til den forestående matkrisa.

Les: Hva skjedde på ministermøte i WTO i juni, og hva har det å si for matsikkerheten?

Det er tydelig at både EU og WTO har sine planer for hvordan de skal løse den forestående matkrisa. Media i Norge er svært stille om det som nå foregår mens opprøret blant bøndene brer om seg og angrepene bare fortsetter.

I Nederland har vi sette økende protester som nå ikke bare skjer blant bøndene. Svært mange bønder står overfor enten å frivillig legge ned drifta mot en kompensasjon eller bli nedlagt uten kompensasjon. Her har fiskere og transportnæringa slutta seg til protesene.  Opprøret blant bøndene startet fordi regjeringa har forplikta seg til å redusere nitrogenutslippet og det de da kommer opp med i ei tid med forestående matkrise er å legge ned store deler av landbruket. Her settes kampen for miljøet og det grønne skiftet opp mot det de presenterer som «miljøverstingene» – de tradisjonelle bøndene.  Dette er en total avsporing og bevist villedning. Ei omlegging og endringa av næringa må sjølsagt gjøres i samarbeid med næringa, noe regjeringa ikke har gjort.

Spania protesterer bønder mot inflasjon, høye priser på drivstoff og basisvarer, bønder blokkerer veier og demonstrerer.

I England har den britiske regjeringen kommet med forslag om en midlertidig ordning for å lokke «eldre bønder» til pensjonisttilværelse. Tanken er at de kan søke om å motta en engangsutbetaling på opptil 100 000 pund – så lenge de enten selger jorda si, leier den ut, gir det bort eller planter trær på det. Regjeringa begrunner denne ordninga med at bøndene har en gjennomsnittlig høy alder og at dette kan gjøre det mulig for nye, yngre og muligens mer gründerbønder å gå inn i sektoren etter hvert som land blir tilgjengelig. Ordningen er imidlertid ikke utelukkende designet for nye aktører – andre kan dra nytte av muligheten til å kjøpe nytt land, inkludert nabogårder som ønsker å utvide, eller investorer som ønsker å spre sine investeringer.

Her er bøndene redd for at dersom mange eldre bønder forlater næringen, kan tradisjonelle jordbruksaktiviteter og tradisjoner avta. Nye aktører foretrekker kanskje å bruke mer kostnadseffektive metoder, investere i mer effektive maskiner og teknologi, øke produktiviteten, men også redusere arbeidskraftbehovet, og dermed lokale arbeidsplasser.

Små gårder i fjellrike områder vil være vanskelige og opprettholde i ei slik framtid.

Hva dette vil bety for næringens fremtid – og dens rolle i den britiske økonomien – er umulig å forutsi. Vi vet ennå ikke hvor mange bønder som vil bli trukket vekk av sikkerheten om en engangsutbetaling og pensjonering, og hvilken innvirkning deres avgang vil ha.

Les: British farmers are being offered a lump sum payment to leave the industry – but at what cost to agriculture?

I Nord-Irland er kravene å kvitte seg med mer enn 1 million sauer og storfe for å nå sine nye juridisk bindende klimautslippsmål.

Den storstilte reduksjonen av husdyr kommer etter vedtak om å redusere metanutslipp med 50% og nå netto null karbonutslipp innen 2050.

Landbruksbransjen i Nord-Irland har hatt stor vekst i de senere årene, og her er man svært bekymret for fremtiden for det som er en viktig eksportrettet virksomhet for regionen.

Les: Northern Ireland faces loss of 1 million sheep and cattle to meet climate targets

Flere kriser på en gang og agrobusiness og teknokratene har sine planer

Priseksplosjonen på energi og dermed på kunstgjødsel og en serie andre innsatsfaktorer i landbruket er det som utløser denne krisa akkurat nå. Men dette henger også sammen med ei djupere krise i hele det globale landbruket. Industrijordbruket har vært en «suksess» på sin måte, ved at det har økt landbruksproduksjonen, men det har vært gjort på bekostning av både artsmangfold, matjorda, forgiftning av jord og vann, overgjødsling av vann og hav og en gigantisk overføring av inntekter og makt fra vanlige bønder til de multinasjonale landbruksprofitørene.

Teknokratenes og finansoligarkenes «løsning» på dette er å forsterke angrepet på bønder og forbrukere, og lansere tiltak som vil forsterke krisene ytterligere. For å motivere dette skylder de på «klima» og de lanserer «syntetisk storfekjøtt»:

Bill Gates: “Alle rike land bør bytte til 100 % syntetisk kjøtt”

Og de lanserer insekter og mark som menneskemat:

EU-kommisjonen: – Spis mark og insekter!

Gunhild Stordalen og hennes EAT-milliardærer

Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation fikk stor mediadekning i 2019 for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være. Det kan være lett å smile overbærende, trekke på skuldrene og tenke på noe annet. Det er det ingen grunn til. De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Dette er klart uttrykt i tipunktsplanen deres, som en kan lese her.

Og hvem er så Stordalens strategiske partnere? De kaller seg FReSH og her er de:

EAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk

Et kosthold etter EAT-modellen vil bety at store deler av vår matproduksjon må flyttes utenlands, ifølge en ny rapport. Mye av det arealet vi legger brakk i Norge må skaffes til veie i utlandet for å produsere maten vi trenger. Dette skriver Forskning.no og fortsetter:

«Den globale plantebaserte dietten som ble lagt frem av EAT-kommisjonen i EAT-Lancet rapporten for vel et år siden vil ikke bare endre det vi har på tallerkenen.

En analyse av EAT-rapporten utarbeidet ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at dietten også i stor grad vil føre til avvikling av Norges største landbaserte næring, matproduksjonen. For norsk landbruk er tuftet på husdyrproduksjon, som vi har best forutsetning for å produsere i graslandet Norge.

EAT-dietten legger opp til at vi skal spise mindre av de matvarene vi har naturgrunnlag for å produsere i Norge og mer av den maten vi må importere.

Store områder i landet der grasproduksjon dominerer vil gå ut av drift og forutsetningen for å drive landbruk i disse områdene blir borte, ifølge analysen fra NMBU. For landbruket er ofte en hjørnestein i lokalsamfunn. Nedlegging vil gi ringvirkninger. Det vil bety fraflytting fra langt mer enn bare gårdsbrukene.»

En sammensatt og komplisert klassekamp om menneskehetens framtid

Monopolkapitalen i agrobusiness og tilstøtende næringer har gått til krig mot verdens befolkning for å forme hele matvaresystemet på kloden i sitt bilde. Bondeopprørene i Europa retter seg mot en del av denne offensiven, og er stormsvaler for et opprør som må komme, og som må dreie seg om makta over og metodene for matvareproduksjonen på jorda.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde Wikipedia. eng.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 006 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Heldigvis er det nå stor tilgang på «bedre» våpen fra Ukraina på det «svarte marked», besørget av ukrainske korrupte byråkrater som vil tjene noen kroner før kollapsen.
    Disse våpen bør kjøpes opp og danne grunnlaget for en ny «folkehær» sammensatt av folk fra hele Europa som vil kjempe for alles frihet og menneskeverd mot «politikere, byråkrater og «elite».
    Slik som man nå ser i Nederland at politi og militære med skarpe våpen blir brukt mot befolkningen der, vil man også se i alle land etterhvert. Da kan det lønne seg å ha noen våpen å kjempe imot med.
    Hvis man gjorde dette ville det være en «velsignelse» for «sammensuriet» at deres «ledere» gir alt de har av våpen til Ukraina, da 90% av disse kommer på salg «til oss», mens «eliten» avvæpner seg selv. (her ser man hvorfor «politikere» er en vits i klarspråk)
    Igjen må verdens befolkning kjempe med våpen for friheten, i 1945 sa man «aldri mer», nå er man i gang igjen, og de som vil ha sine medfødte rettigheter må igjen kjempe for dem med våpen i hånd.

    Svar
  • «…og som må dreie seg om makta over og metodene for matvareproduksjonen på jorda. »

    Når bøndene/matprodusentene blir utsatt for avgiftstyranni fra myndighetene blir selvfølgelig maten til innbyggerne dyrere. Så hjelper det lite å bygge opp et byråkrati som skal ‘støtte’ bønder og innbyggere for å redusere de negative konsekvensene. Befolkningen må jo brødfør disse ikke-produserende statsansatte også. Da ville det være bedre om disse ble satt i produserende arbeide, f.eks. som gårdshjelp. Er det ikke ‘ Hele folket i arbeid’, som er Ap ( og Sp?) sitt valgspråk?
    Eller mener de ‘Hele folket i ikke-produserende ‘arbeid’ ?

    Det er samfunn trenger er jo rimelig sjølprodusert mat mer enn penger, – og dyrere mat.
    Skatt/avgifter bør ikke settes på nødvendig produksjon til innenlands forbruk.

    Svar
  • Northern Light.
    11 juli 2022 14:32

    BILL GATES OG DEN NEDERLANDSKE MINISTEREN FOR NITROGEN HAR BLITT MEDEIERE I EN STOR NEDERLANDSK MATBUTIKKKJEDE.

    Av Silviu Costinescu.
    Minister for natur og nitrogenpolitikk, nærmere bestemt. Det er en offisiell stilling i Nederland. Og den stillingen er akkurat nå besatt av Christianne van der Wal-Zeggelink, fra den superrike van der Wal-familien. Hennes ektemann, Piet van der Wal, er arving til Okke van de Wal og bror til Bouke van der Wal. De er kjent for å eie en enorm supermarkedskjede som heter Boni, men få mennesker vet at de også har investert stort i Picnic, en stor dagligvareforhandler i Nederland, som er i ferd med å ekspandere i Tyskland også, noe som er bekreftet av RTL.

    Og enda færre vet at Picnic kjøper direkte fra en eksisterende supermarkedskjeden Boni, noe som sparer dem for drifts-kostnader. Å ikke ha butikker sparer dem mye tid på distribusjon og leie, som de kan bruke til fordel for forbrukerne. Så enten du kjøper fra Boni eller Picnic, kjøper du fra den nederlandske nitrogen-ministeren. Jeg kan ikke tro at jeg nettopp skrev denne forrige setningen, men det er riktig.

    Men i september 2021, etter å ha investert omtrent en halv milliard dollar, har hovedinvestoren i Picnic blitt ingen ringere enn Bill Gates. Den slags penger kjøper deg tilgang til hva som helst. Det nøyaktige beløpet som Gates betalte, er ukjent. Men de sto for størstedelen av investeringene, sier administrerende direktør Michiel Muller i et intervju. Gates Foundation fikk selskap av tidligere investorer som NPM Capital, De Hoge Dennen og Hoyberg.

    Som et resultat har Piknik passert Jumbo på det nederlandske online dagligvaremarkedet, med Jumbo som hadde omtrent 1/3 av markedet for bare noen år tidligere. De har blitt anklaget for brudd på flere nederlandske arbeids-lover. FNV sa torsdag at de ville stille Picnic for retten for å nekte å betale ansatte i henhold til den landsomfattende supermarked-lønn og vilkårs-avtalen.

    Vi må akseptere i Vesten at vi kommer til å bli litt fattigere, sier den nederlandske statsministeren Rutte. Rutte er tilbake som Nederlands statsminister, og wan der Wal’s sjef.

    NEDERLANDS UTLANDSHANDELSMINISTER OG BILL GATES I SAMTALE OM SAMARBEID MELLOM NEDERLAND OG GATES FOUNDATION.
    Fra European Seed, 30. april 2018.
    «Den nederlandske ministeren for utenrikshandel og utviklingshjelp Sigrid Kaag møtte Bill Gates, Bill & Melinda Gates Foundation på Verdensbanken møte våren 2018 i Washington DC. Bill Gates uttrykte sin takknemlighet for at det nederlandske utviklingsbudsjettet «går tilbake i riktig retning». Begge deler visjonen om at privat sektor kan gi et sentralt bidrag til å nå bærekraftsmålene. Videre samarbeid ble diskutert, for eksempel på områdene landbruk og helsevesen.

    Fra Tap News, publisert 11 Juli, skrevet av Silviu Costinescu.
    Oversatt fra engelsk, redigert og forkortet, det anbefales å lese hele artikkelen med linker.
    Orginalartikkel: Bill Gates and the Dutch Minister for Nitrogen just partnered in a major food retail company.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Vestlige oljeselskap stopper samarbeid.

Oljeproduksjonen stopper nesten opp.

Previous Post

Var det ikke frivillig?

Selv om vaksinerte smitter like mye som uvaksinerte mistet hun jobben.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.