Som Baerbock og Liz Truss. Derfor gjorde Wadephul seg til latter i møtet med Lavrov

Den tyske utenriksministeren ba overraskende om et møte med Lavrov under FNs generalforsamling. Da de møttes, hadde Wadephul ingenting å si som russerne ikke allerede hadde hørt offentlig.

Av Anti-Spiegel

FNs generalforsamling fant sted i New York, og den tyske utenriksministeren Wadephul ba ved den anledningen overraskende om et møte med Russlands utenriksminister Lavrov. Lavrov gikk med på møtet. Dermed snakket en russisk og en tysk utenriksminister sammen for første gang siden begynnelsen av 2022.

Wadephul gjorde imidlertid bokstavelig talt «en Baerbock». Det blir tydelig når man tenker tilbake på Baerbocks møte med Lavrov.

Vestlig utenrikspolitikks «koryfeer»

Da en russisk og en tysk utenriksminister sist møttes, i januar 2022, etterlot Tysklands utenriksminister Baerbock et svært varig inntrykk i Moskva. Offentligheten husker besøket hennes særlig fordi hun under en pressekonferanse i Moskva ble spurt om den omfattende sensuren i Tyskland og svarte at «kjeftfriheten» var sikret der. Hun sa «Fressefreiheit» i stedet for «Pressefreiheit», det tyske ordet for pressefrihet.

Nøyaktig hva som skjedde bak kulissene den gangen, er ikke kjent. Men den som, slik som jeg, har hatt anledning til å snakke med ledende medarbeidere i det russiske utenriksdepartementet, har erfart at listen over vitser om Baerbock er svært lang der. Damen ser ut til å ha demonstrert sine intellektuelle evner til fulle under besøket i Moskva.

Det samme gjelder Liz Truss, som den gang var britisk utenriksminister og besøkte Lavrov i februar 2022, bare to uker etter Baerbock. Hun var så dårlig forberedt til møtet med Lavrov at den britiske ambassadøren måtte avbryte og korrigere henne fordi hun sa slikt tull.

Noe annet disse to «koryfeene» i vestlig utenrikspolitikk har til felles, er at ingen av dem hadde med seg noe til samtalene med Lavrov som de ikke allerede kunngjorde daglig i mediene.

Det er nettopp problemet: Utenriksministre møtes for å snakke mer åpent bak lukkede dører enn foran pressen. Hva er poenget med møter mellom utenriksministre dersom de bare ramser opp det samtalepartneren allerede i uker, måneder eller år har kunnet lese i avisene?

Wadephul har nå føyd seg inn i denne tradisjonen og vist at han intellektuelt hører hjemme i samme rekke som Baerbock og Truss. Under det korte møtet med Lavrov, som Wadephul selv hadde bedt om, snakket han ikke engang fritt eller forhandlet om noe. I stedet tok han frem et ark og leste opp en forberedt erklæring der han gjentok de vanlige anklagene mot Russland, som han uansett ramser opp foran medienes kameraer hver dag.

Wadephul holder tradisjonen i hevd

Lavrov hadde trolig lave forventninger til møtet. Wadephul har jo allerede sagt, da han trodde ingen fulgte med, at Russland er og alltid vil være fienden. Det ble registrert med stor oppmerksomhet i Russland.

Likevel kunne det tenkes at Wadephul, nærmest på vegne av EU, hadde et interessant budskap til Russland. Slik var det ikke.

Hva Wadephul sa til Lavrov under møtet, som bare varte i 20 minutter, kunne man kort tid etter lese i Der Spiegel. Bladet omtalte møtet med henvisning til «kilder i den tyske delegasjonen». Og det var faktisk ikke annet enn det man hører i mediene hver dag.

Wadephul skal ha oppfordret Lavrov til å «forlate den farlige veien med opptrapping overfor Tyskland, Europa og NATO». Hendelser som det angivelige attentatforsøket på flyplassen i Leipzig i begynnelsen av august ville nemlig «skade det bilaterale forholdet til Tyskland ytterligere, et forhold Russland allerede har påført alvorlig skade». Muligheten for å vende tilbake til et mer konstruktivt forhold finnes «når som helst», men det forutsetter at den russiske ledelsen viser reell vilje til å avslutte angrepskrigen mot Ukraina.

Det ser ut til at Wadephul la særlig vekt på å få i gang ukrainsk korneksport over Svartehavet. Den er for tiden avbrutt etter at Russland, som svar på ukrainske angrep mot handelsskip på vei til Russland, satte Ukrainas eneste gjenværende svartehavshavn, Odessa, ut av drift med rakettangrep.

For øvrig er Russland, sa Wadephul ifølge Der Spiegel, i en uholdbar situasjon fordi russisk økonomi stadig bryter mer sammen. Landet må stanse sin «aggresjon», trekke tilbake styrkene sine og gå med på en varig våpenhvile.

Hva Lavrov sa om møtet

Under pressekonferansen sin i FN spurte det tyske nyhetsbyrået dpa Lavrov om møtet med Wadephul. Lavrovs forklaring bekreftet det Der Spiegel hadde skrevet om møtet. Måten Lavrov formulerte seg på, er imidlertid svært interessant. Derfor har jeg oversatt både spørsmålet og hele svaret hans.

Begynnelsen på oversettelsen:

Spørsmål: De har nettopp møtt den tyske utenriksministeren Wadephul, og han skal ha bedt Dem om «nedtrapping», særlig med tanke på hybride angrep (angrep med en kombinasjon av for eksempel digitale, politiske og militære virkemidler). Hva svarte De ham? Og kan De forklare hvordan De ser på forholdet mellom Tyskland og Russland slik det er nå?

Lavrov: Jeg anbefaler Dem å lese talen jeg holdt i FNs sikkerhetsråd for tre dager siden. Jeg oppsummerte den nettopp kort i svaret på det første spørsmålet. Jeg håper De også merket Dem forhistorien til det som skjer nå. Vår samvittighet er helt ren.

Det står i motsetning til samvittigheten hos dem som undertegnet og garanterte avtalene i februar 2014, som undertegnet Minsk-avtalen i februar 2015, og som undertegnet Paris-avtalene i desember 2019 – fremfor alt naturligvis Tyskland og Frankrike.

Verken Tyskland eller Frankrike har gjennomført én eneste av disse avtalene, selv om Minsk-dokumentene ble enstemmig godkjent av FNs sikkerhetsråd. Det er dette organet Tyskland så iherdig – jeg vil til og med si påtrengende – forsøker å bli medlem av, selv om landet ikke har noen som helst sjanse.

Når det gjelder den tyske utenriksministeren Wadephul, ba han først i siste øyeblikk, i går eller i forgårs, om møtet. Vi hadde et ledig tidsrom i morges før talen til generalforsamlingen. Vi nekter aldri å høre på noen av våre kolleger, heller ikke dem som beskylder Russland for alle tenkelige synder. Presidenten i Den russiske føderasjon, Vladimir Putin, har vist dette mange ganger gjennom sitt personlige eksempel. Vi er alltid klare til å lytte.

Da jeg møtte den tyske utenriksministeren Wadephul, ba jeg ham legge frem hva han hadde på hjertet. Han tok frem notater og leste opp en tekst som ordrett gjenga det ledende tyske politikere erklærer offentlig og offisielt hver dag. Det sa jeg også til ham. Jeg hørte ingenting nytt i det han sa.

Det underliggende budskapet var omtrent at han hadde kommet til oss, hadde «nedlatt seg» til å ha kontakt, og at vi som gjenytelse for denne velviljen skulle vise kompromissvilje ved fronten i Ukraina og sørge for en ordning i Svartehavsregionen, slik at tankskip og frakteskip kunne ferdes der uhindret. Han la til at kolleger fra India, Egypt og Tyrkia også henvender seg til Russland om dette.

Det stemmer, de henvender seg til oss, og vi snakker med dem om saken. Men svaret vårt er svært enkelt: Vi ber dem nevne ett eneste tilfelle der handelsskip som seiler i deres interesse, har vært mål for russiske angrep. Der stopper samtalen. Slike tilfeller finnes ikke!

Alle skader som påføres handelsskipsfarten, skyldes ukrainske terrorangrep, ikke bare i Svartehavet, men også i Kaspihavet. Det finnes noe som heter Det kaspiske rørledningskonsortiet. Kasakhstan er riktignok den største aksjonæren, men også Chevron og ExxonMobil eier andeler. Ukraina har flere ganger angrepet konsortiets infrastruktur. For omkring halvannen måned siden traff de et tankskip som tilhører Chevron. Jeg har snakket med USAs utenriksminister Rubio og sagt til ham at vi på en eller annen måte må få vite hva amerikanerne mener om dette. De skal visstnok allerede ha «sendt signaler».

Den tyske utenriksministeren Wadephul snakket også om dette, om situasjonen for skipsfarten i Svartehavet. Jeg forklarte ham alt.

Når kollegene våre henvender seg til oss, foreslår jeg derfor at vi inngår bilaterale avtaler: mellom Russland og Egypt, Russland og Tyrkia, Russland og India. I dem garanterer vi at vi aldri i fremtiden vil rette angrep mot skipene deres, slik vi heller ikke har gjort tidligere. Med ukrainerne må man derimot snakke særskilt, og trolig ikke lenger i form av anmodninger, men i form av krav.

For øvrig anklaget Wadephul meg også på grunn av en eller annen eierløs, havarert drone som ble funnet i Leipzig. De hevdet straks at den kom fra Russland; det var «highly likely», altså høyst sannsynlig. Deretter ble vårt generalkonsulat i Bonn kastet ut, selv om konsulatet blant annet sørget for vår deltakelse i arbeidet til de internasjonale organisasjonene som holder til i Bonn.

Da Forbundsrepublikkens hovedstad ble flyttet til Berlin, ble et stort antall lokaler stående igjen i Bonn uten noe bruksområde. Den gangen, det var fortsatt på 1990-tallet, ble det med vår støtte inngått avtaler om å flytte sekretariatene for FNs rammekonvensjon om klimaendringer og konvensjonen om bekjempelse av ørkenspredning dit, sammen med hovedkontorene til en rekke andre organisasjoner. Tyskerne vet svært godt at det ved vårt generalkonsulat i Bonn arbeidet ansatte som ikke drev med konsulære saker, men koordinerte Russlands deltakelse i arbeidet til disse internasjonale organene.

For hver av disse institusjonene har Tyskland undertegnet en vertslandsavtale der landet har forpliktet seg til å gjøre alt for å sikre at sekretariatene fungerer som de skal, og at representantene for medlemsstatene ved disse organene får tilfredsstillende arbeidsforhold.

Det har de visst glemt. De glemmer mye, også det faktum at det ikke skal finnes noen NATO-infrastruktur på territoriet til den tidligere Den tyske demokratiske republikk (DDR). Alt dette er glemt.

Den tyske utenriksministeren Wadephul sa at det var svært viktig å gjennomføre «Svartehavsinitiativet». Det var visst noe annet også …

Men jeg hørte ingenting nytt sammenlignet med det Berlin erklærer offentlig hver dag. Jeg sa ærlig til ham at jeg hadde trodd han hadde noe interessant eller uvanlig å komme med. De kunne like gjerne ha ringt og sagt: «Les de offisielle erklæringene.» Nå har jeg hørt redegjørelsen om dette temaet enda en gang.

Slutten på oversettelsen.

https://anti-spiegel.ru/2026/warum-wadephul-sich-beim-treffen-mit-lawrow-blamiert-hat/

Forsidebilde: KI-generert