Bedrifter og hele bransjer stenges ned, bedrifter sendes i konkurs, tilsatte sies opp og permitteres. Dette er grupper som i Norge er godt organisert for å ivareta sine interesser. I arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke, og i fagforeningene LO, YS, Unio og Akademikerne. Men lederne i disse organisasjonene kneler for regjeringas hovedbudskap. De stiller, som heller ikke partilederne og mediene, ikke spørsmål om grunnlaget for den økonomiske raseringa, og legger i virkeligheten til grunn at  «nordmenn dør som fluer og sjukehusene er sprengt». Alle organisasjonene har mange godt lønna tilsatte som kan vurdere grunnlaget for nedskjæringene, men de ber bare om «plaster», lindrende behandlinger. De spør ikke om antallet døde og sjukehusinnlagte krever denne nedstenginga som fører til den samfunnsøkonomiske raseringa, for sine medlemmer. De følger bare regjeringas ordre som i militæret: «Mottatt, oberst!»
Denne overgangen fra å representere de kontingentbetalende medlemmenes interesser til å bli statens talerør og styringsredskap overfor medlemmene sine, har sakte utvikla seg til dagens koronasituasjon . Den bekrefter den norske samfunnsstyringa der regjeringa styrer organisasjonene, ikke at interesseorganisasjonen kjemper for sine krav og påvirker staten. Sånn som alle Ap-regjeringer har styrt og kontrollert LO. Interesseorganisasjonenes samarbeid med staten utgjør «en viktig del av forvaltningen. … bidrar til å kontrollere spenninger, gjøre partene medansvarlige og til å formidle kunnskap», beskriver maktutredninga fra 2003 (NOU 2003: 19, punkt 4.4 s. 24)

Hentet fra politikus.no

Det dør færre enn til vanlig, og færre «korona-assosierte» enn vanlig sesonginfluensa,…

• For 2020, koronaåret, døde det 300 færre enn i de fem foregående åra; 40 700. Det meldte Statistisk sentralbyrå om i dag.
• Folkehelseinstituttet opererer ikke som mediene med «koronadødsfall», men «korona-assosierte dødsfall». For:
  • Per 27.11.20 hadde det dødd 74 personer mellom 70 og 80 år der korona var en av flere dødsårsaker. Bare 15 av disse 74 døde hadde korona som eneste dødsårsak.
• I 2019 døde det 9 169 personer mellom 70 og 80 år, siste ti måneder 15 av korona i samme alder.
• Til vanlig dør det tusen mennesker hvert år av sesonginfluensa/vinterinfluensa. Vinteren 2017/-18 døde det 1 700. I snart ett år har det dødd 557 i Norge der korona var en av dødsårsakene.
• På ti måneder er det innlagt i alt 2 482 på grunn av korona, åtte per dag. Norge har 11 000 sjukehussenger. Hvert år er det innlagt 5 000 for vinterinfluensa.
• 200 blir innlagt til intensivbehandling av sesong-/vinterinfluensa. I løpet av ti måneder er 467 innlagt til intensiv behandling på grunn av korona.
• I 2019 døde det 39 000 mennesker over 60 år, som vanlig. I løpet av de siste 10 månedene har det dødd 531 med korona-assosierte diagnoser over 60 år.
• Hvert år dør det rundt 350 sjukeheimspasienter i uka, 18 200 i året. Gjennomsnittlig levetid på sjukeheimer er to år fra innlegging til dødsfall. Tre av ti før i løpet av 6 måneder.

Tall fra FHI.

Til VG sa assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad 8. oktober at «Covid-19 er verre og farligere enn sesonginfluensa».  Nakstad får et tall for dødelighet til laveste alternativ til 0,3 prosent dødelighet, rundt det dobbelte som for sesonginfluensa. Dette tilbakevises av Folkehelseinstituttet i en artikkel i Aftenposten 01.12.20: «For perioden juni til november er dødeligheten mer enn halvert til 0,12 prosent, ifølge FHI.». Dette var en periode uten strenge tiltak som etter 2. november.

…og ingen veit noe som helst om hvilke tiltak som virker og ikke virker ut over håndvask
Siden mars har det vært iverksatt en rekke tiltak fra regjeringa, til dels motstridende. Det er ikke dokumentert på noen måte hvilke tiltak som virker eller ikke. Ikke ut over påstanden i Håvamål om at der ølet går inn går fornuften ut. Det blir helt feil å forsøke å forklare den lave dødeligheten og de få sjukehusinnleggelsene i Norge med «Det er på grunn av alle tiltaka». Det finnes ikke målbare resultater av noen tiltak. Det er bare tenk på et tiltak. Det eneste som vi kan fastslå har virket er bedre personlig håndhygiene og å holde en meters avstand. Men for det trenger vi ikke rasere økonomien og nekte barn og ungdom skolegang og fritidsaktiviteter.

Det er ikke dokumentert at alkoholservering på restauranter gir økt smitte, eller at stengte treningssentre gir mindre smitte. Smitten har økt i Oslo etter at byrådet først stengte alkoholserveringa, og seinere regjeringa. Det er jo bare merkelig at matbutikker, apoteker og vinmonopolet kan ha åpent som før, men ikke sportsbutikker. Skoler stenges ned. Den enorme forskerkapasiteten vi har påspandert oss i Norge kan ikke dokumentere virkningen av noe tiltak.

Organisasjonene svarer reelt sånn:
«Ja,det er krise, nå dør det virkelig mange og sjukehusene er sprengt».
«Det er greit å stenge ned alt, men kan dere ikke gi litt småpenger til noen av våre medlemmer?» 

Ingen interesseorganisasjoner stiller et eneste spørsmål om behovet for den økonomiske raseringa. Som Virke sjøl sier: «490 000 arbeidsplasser står i fare».

«NHO Reiseliv følger situasjonen fortløpende og har tett kontakt med våre medlemmer.» Så søtt!

Virke,
en mindre og konkurrerende organisasjon for arbeidsgivere,  vil «først og fremst uttrykkelig oppfordre våre medlemmer til enhver tid å lytte til de rådene som norske helsemyndigheter gir.» Virke ledes av en Arbeiderpartipolitiker, Aps ordførerkandidat i Asker i 2011. «Sterke tiltak kreves nå for å redde liv, og norsk arbeidsliv», sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke. Han utdanner seg tydeligvis til statsråd.

Regjeringas råd til Virkes medlemmer har ført til «at 490 000 arbeidsplasser står i fare for å gå tapt i bransjer som enten er stengt av myndighetene eller lider under at myndighetene har bedt kundene om å holde seg borte.» Virkes krav er «plaster»:

Virke mener regjeringen må komme med en kompensasjonsordning utover lån og utsetting av utgifter og skatter, slik at de utsatte virksomhetene holder seg i live gjennom koronakrisen.
− Regjeringen har stengt næringslivet, da er det ikke nok å utsette betalingsfrister eller tilby lån som skal betales tilbake.

LO: De koronaledige må få feriepenger
«Dette er usosialt og urettferdig overfor de som virkelig er hardt rammet av nedstengningen!» Som de andre organisasjonene, vel og bra. Men LO har ikke ett kritisk spørsmål til grunnlaget for tiltaka. LO som ellers har klare politiske meninger på omtrent ethvert samfunnsområde.

Den nye norske modellen:
Regjeringa styrer innbyggerne gjennom underdanige ledere
i innbyggernes organisasjoner, velsigna av presteskapet i mediene
Et viktig kjennetegn ved styringsforma i Norge, er organiseringa av alle de ulike organiserte interessene som arbeider for å påvirke regjeringa og Stortinget til sin fordel. Den interessekampen har over tid brutt sammen, helt tydelig nå. Koronasituasjonen viser at organisasjonene har slutta å ivareta medlemmenes interesser. Samfunnsstyringa nå framstår som om staten styrer gjennom organisasjonene, som om det er statskorporativisme, modellen for de tyske og italienske fascistene i mellomkrigstida. Vi er ikke der nå, men tilsvarende trekk utvikles her og får økt støtte av alle organisasjonenes ledere.

Mediene skriker etter kraftigere tiltak som nedstenging, men stiller ikke ett spørsmål om alvorligheten av koronaen krever denne økonomiske raseringa.

Dagens lydige organisasjoner må være til inspirasjon for dem som ivrer etter ukritisk maktutøving. Regjeringa vil allerede åpne for portforbud, et meningsløst tiltak ut fra realiteten av skadene av koronaen. Det er blind maktutøving. Regjeringas drøm om portforbud viser veg til videre tiltak. Det vil sjelden være mangel på «gode» påskudd, og kan lett skapes i en kritisk samfunnssituasjon. Det skapes grunnlag for prekær politikk, når strid og og rivalisering tar en voldelig vending.

Det er ingen grunn til å vente motstand mot slike regjeringsvedtak fra ledelsen i de mange interesseorganisasjonene medlemmene deres i Norge har finansiert og bygd opp. Lederne der og interesseorganisasjonene er i økende grad blitt regjeringas forlenga arm. De er blitt «en viktig del av forvaltningen. … bidrar til å … gjøre partene medansvarlige …», som maktutredninga fra 2003 beskriver. (NOU 2003: 19, punkt 4.4 s. 24). Akkurat som nå.

Ove Bengt Berg

Oppdatert 30.01.21 kl 22.04