(Monroedoktrinen er en av USAs politiske doktriner utviklet av James Monroe, som 2. desember 1823 proklamerte for Kongressen at europeiske makter ikke lenger skulle tillates å kolonisere eller intervenere og blande seg inn i de nye selvstendige amerikanske nasjoners (både i Nord- og Sør-Amerika) affærer. USA skulle søke å holde seg nøytral i kriger mellom europeiske stater og deres kolonier. Men i tilfelle kriger av slik type senere skulle utvikle seg på de amerikanske kontinent(ene), ville De forente stater anse slike handlinger som fiendtlige.
President James Monroe slo fast doktrinen som offisiell amerikansk politikk under sin syvende årlige State of the Union Address («Tale om unionens tilstand») til Kongressen, et skjellsettende øyeblikk i amerikansk historie i forhold til omverdenen og amerikansk utenrikspolitikk. Doktrinen ble innført som beskyttelse av flere land i Sør- og Mellom-Amerika som på denne tiden nettopp var blitt eller var i ferd med å skaffe seg sin selvstendighet, og dermed var i en sårbar fase. (Wikipedia)

(I dag fungerer doktrinen helt motsatt ved at den legaliserer militære inngrep fra USAs side overfor alle land på de amerikanske kontinenter som USA ikke liker. Knut Lindtner)

Begrav Monroe-doktrinen

James Monroes politiske standpunkt Monroe-doktrinen, som utklekket og misbrukt over årene, bør gravlegges. USAs antidemokratiske og ofte voldelige søken etter å dominere alle nasjoner sør for dem, i den hensikt å hindre andre makter i å etablere seg i området. Denne politikken har nå gått ut på dato. Faren for kommunisme er borte, terrorisme og narkotika begrunnelsen er svak og svekkes.

USA har et varierende antall tropper i nesten alle land sør for dem, med de største kontingentene i Puerto Rico, Cuba, Honduras, og El Salvador, og mange fler innen hurtig angrepsdistanse i Texas og Florida, hvor USA opprettholder et kommandosenter som hevder å kunne holde og operere hele dette ”nærområde”. USA har også i bruk en øy midt i Atlanteren som britene brukte under Falklandskrigen mot Argentina. Basesystemet inkluderer også en base på tippen av Syd-Amerika.

Men er Latin Amerika en militær trussel for USA eller verden? Neppe. Den trusselen noen grupper i USA føler er en innvandring av flyktninger fra tøffere forhold, inkludert menneskeskapte katastrofer, og mesteparten av disse er delvis som følge av USAs militarisme. Av alle verdens største våpenhandlere og produsenter er ingen av dem lokalisert i Sentral eller Syd-Amerika eller Karibien. Men hele dette store området har fått våpen tilsendt fra USA. Mens USA oppfordrer til å øke militærbudsjettene i disse landene og selv setter eksempel ved å bruke over $1 trillion pr. år selv. Brazil er det eneste landet i regionen som bruker over 1% av det eller 10 milliarder dollar. De bruker 24 milliarder dollar. Alle land i denne regionen, og i hele verden, har et militært forbruk som er nærmere Costa Rica’s null 0 enn til USAs 1 trillion dollar.

Disse landene har ingen kjernefysiske, kjemiske eller biologiske våpen. De er så godt som alle medlemmer av Den internasjonale kriminaldomstolen. De har en større tendens enn USA til å være med i internasjonale nedrustnings- og menneskerettsavtaler. Så å si alle er medlemmer i en atomvåpenfri sone. Majoriteten har signert avtalen om forbud mot atomvåpen. Noen har holdt sannhetskommisjoner eller rettsforfulgt krigsforbrytelser. Folk i nesten alle landene har undertegnet fredskravet på WorldBeyondWar.org. For fire år siden erklærte 31 Latinamerikanske og karibiske land seg selv som fredssone og forpliktet seg til å søke en slutt på krigsforberedelser, og avansere mot fullstendig nedrustning.

Hva har denne regionen oppnådd fra USA? Bare siden 1945, massevis av valg blitt innblandet i, ledere har blitt myrdet eller forsøkt myrdet i åtte land jeg vet om, regjeringer er styrtet eller forsøkt styrtet i 15 land jeg vet om, militært angrep fra USA i 13 land jeg kjenner til. I 2013 gjennomførte Gallup meningsmålinger i Argentina, Mexico, Brazil, og Peru. I hvert av disse landene toppet USA svarene på spørsmålet om: “Hvilket land er den største trusselen verdensfreden?”

I 2017, gjennomførte Pew en tilsvarende undersøkelse i Mexico, Chile, Argentina, Brasil, Venezuela, Colombia, og Peru, og fant at mellom 56% og 85% trodde at USA var den største trusselen til deres eget land.

Denne moderne imperialismen er helamerikansk i betydningen USansk, og det kan være at kommunikasjon og organisering er alt vi trenger til å stoppe det gjennom å bruke et folkelig engasjement.

Kanskje vi kan stenge basene fordi disse utlendingene er så utakknemlige til vår innbilte sjenerøsitet. Men ville en slik seier legge grunnlaget for god oppførsel? USAs eneståenhet som rettferdiggjør å være imperiets bølle er en prominent holdning vi kanskje må bearbeide. USAs nasjonalisme har en religiøs karakter, dets destruktive misjon er innbilt og hellig. Ft. McHenry Baltimore er ikke et
historisk sted. Det er et “Nasjonalt Monument og Historisk Helligdom.” Vi kan bli nødt til å verdsette andre ting, inkludert de andre 96% av menneskeheten, før imperiet stenger.

David Swanson, oversatt og bearbeidet av Terje Enger

Innlegget er hentet fra tidsskriftet Cuba-Nytt

Det er hentet fra derimot.no sitt rikholdige arkiv.