POSTED IN Miljøpolitikk, Norge

«Grønt skifte» ødelegger

Minst mulig miljø- og naturskade og samtidig mer kraftproduksjon

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Wilhelm Morgenstierne

Vi vil ha behov for mer kraftproduksjon for å dekke behovet til landets ulike virksomheter og husholdninger de kommende år. Samtidig har det vist seg at svært mange nordmenn ønsker at en slik økt kraftproduksjon i minst mulig grad skal skade miljø og natur i Norge. Her må vi huske at havet også er en del av naturen selv om vi ikke uten videre kan se den mangfoldige naturen under havoverflaten.

For å skade miljø og natur minst mulig, må vi ta flere hensyn enn mange av våre politikere tydeligvis er innstilt på. Vi kan ikke satse på svært arealkrevende kraftproduksjon slik som f.eks. vindkraft og dels solkraft. Vi kan heller ikke legge opp til å eksportere kraft til utlandet, heller ikke kamuflert krafteksport som produksjon av hydrogen til utlandet eller elektrifisering av f.eks. Melkøya LNG og norsk sokkel som begge da kan levere mer gass (energi) til ulike land. Vi bør i høyden akseptere en begrenset utveksling av kraft med Sverige og muligens Finland for ikke å presse vår egen forsyningssikkerhet for mye. Dette må i tillegg skje slik at prisen på norsk strøm ikke blir påvirket av prisen i det europeiske strømmarked.

Norske kraftprodusenter bør ikke levere mye strøm til bedrifter som har ganske stort strømbehov i forhold til antall arbeidsplasser hvis disse bedriftene ikke har som hovedformål å betjene norske innenlandske system.

For å få mer energi tilgjengelig kan vi oppgradere våre eksisterende vannkraftverk og i noen tilfeller utvide disse. Vi kan muligens foreta kraftutbygging i litt flere urørte vassdrag bl.a. en del mindre vassdrag.

Vi kan begynne å bygge moderne kjernekraftverk som er betydelig mindre arealkrevende og naturskadelige enn vindkraft og samtidige er stabile og regulerbare. Kjernekraft passer dessuten bedre sammen med vannkraft på grunn av diverse nettproblem. Vindkraftturbiner har levetid på 15 – 30 år. Kjernekraftverk kan vi ha i 60 -100 år. Det blir dessuten mye mer skadelig avfall fra vindkraft enn fra kjernekraftverk. Det nye er at etter hvert vil avfall fra kjernekraftverk kunne gjenbrukes til ny kjernekraftproduksjon. Kjernekraft vil uansett måtte etableres i Norge i stort monn i fremtiden. Vi kan like godt hoppe i det som krype i det.

Det hevdes ellers at mer effektiv bruk av strømmen her i landet også vil bidra til ganske mye ledig strømkapasitet. Våre myndigheter kan derfor med fordel gi mer økonomisk støtte til slike tiltak og mindre til utenlandske og norske vindkraftinvestorer i skatteparadis.

Svært mange nordmenn ønsker ikke vindkraft som ødelegger miljø og natur. Det er så visst ikke bare reindriftssamer som er imot vindkraft. Politikerne i de ulike partier bør med skikkelig trøkk skrive seg dette bak øret og ikke komme med skammelig og ynkelig prat om at samekulturen ødelegger Nord-Norge, for det gjør den slettes ikke. Det finnes flere alternative kraftløsninger. Det må dessuten utøves en betydelig skade mot samisk reindrift og samekultur før det blir aktuelt å stoppe inngrep fra storsamfunnet. Selv i slike tilfeller viser det seg nå dessverre at myndighetene ikke har særlig lyst til å ta hensyn til samekulturen.

Det må kunne gå an også for norske myndigheter å forstå at det er uholdbart å etablere industrialiserte vindkraftområder med kjempesvære vindturbiner/turbinblad som har blinkende lys, vibrerende infralyd og sender en strøm av giftig mikropartikler av epoksy med mer utover reinens beiteplanter og drikkevann i samenes kulturområder. I slike industriområder etableres det også for hver vindturbin store kraftige, stålarmerte betongfundament (nærmest evigvarende) samt innsprengte lagerplasser og anleggsveier på kryss og tvers mellom alle vindturbinene. I tillegg må det nødvendigvis være nettkabler fra hver eneste turbin. Alt dette forringer miljøet og naturen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Mye av det som produseres i dag er av så dårlig kvalitet at det må regnes som søppel.Stanser man produksjonen ubrukelige ting er det et energisparingstiltak som monner godt i alle land.Og man burde hatt en menigsmåling om alle høyesterettsdommer.

    Svar
  • Bernt Øien
    21 mars 2023 10:40

    En god artikkel som taler til fornuften

    Svar
  • Et trekk ved dagens energipolitikk og industripolitikk i Norge og Europa er at det nå finnes kun 1-2 produsenter i Europa som produserer solceller/silisium i Europa, og det til tross for at installasjon av solceller fremheves som å være et viktig energitiltak i disse tider. Nesten alt av solceller importeres fra Kina (USAs hovedfiende).

    Svar
  • EN VELDIG GOD ARTIKKEL.
    HVIS MAN TAR BORT DE ØDELEGGENDE AVGIFTENE PÅ PRODUKSJON AV ELEKTRISITET OVER ET VISST NIVÅ, VIL OPPGRADERING AV VÅRE EKSISTERENDE EL. VERK KUNNE GI OSS MER KRAFT ENN VI I NORGE BEHØVER I OVERSKUELIG FREMTID. OM VI DA IKKE SKAL BRUKE KRAFTEN TIL PRODUKSJON AV UNØDVENDIGE PRODUKTER, SOM ELBIL BATTERIER.

    Svar
  • «Vi kan begynne å bygge moderne kjernekraftverk som er betydelig mindre arealkrevende og naturskadelige enn vindkraft og samtidige er stabile og regulerbare.»

    Det er mulig kjernekraft kan være et alternativ når Thorium-kraftverk er ferdig utviklet.
    Men vi har nok vannkraft-energi i Norge. Da måtte det i såfall være for å redusere denne, og la de visuelt vakre elvene og fossene få komme tilbake.

    Men alle nasjoner kan jo, og bør for egen forsynings-sikkerhets skyld , bygge (f.eks.) atomkraftverk. – Hvis/når sikkerheten og avfallhåndteringen blir god nok. Eller det bør forskes mer på bølgekraft for de som har muligheter ( kyst) for det?
    Hvis hver nasjon sørger for sin egen energisikkerhet vil oljekartellene miste mye av sin makt.

    Hver nasjons energi-produksjon til sin nasjons pris og mengde/behov.
    Det er ingen fornuftig grunn til at energi skal koste det samme fra nasjon til nasjon.

    Svar
  • .Jan Zörlie
    21 mars 2023 17:15

    Jeg går utifra at artikkelforfatter vet om at de negative kostnadene for vannkraften er enorme.Han har helt sikkert fått med seg at fosser og elver som er lagt i rör dreper fisk,krepsdyr,muslinger og slikt,han har helt sikkert fått med seg at vannkraften dreper fjordene,eksempel på det er östersjöen.
    Han har helt sikkert fått med seg at elver og fosser lagt i rör ikke lenger vanner og gjödsler innlandet.
    Han har helt sikkert fått med seg at om vi skulle öke effektiviteten fra f.eks 97 prosent til 100,da er det slutt på fisk mm.
    Så om ikke artikkelforfatter en dag kommer med en flott forklaring på hvorfor vannkraft er samfunnsökonomisk bedre enn kjernekraft så tenker jeg at her,her kommer det en som skal selge inn noe han ikke har forstand på.

    Svar
  • ‘Vi har begrenset med informasjon om hvordan fremtidens klima vil se ut, både på kort og lang sikt, men sporene etter fortidens klima – paleoklimaet – ligger arkivert i iskjerner, sedimenter og fast fjell. Derfor kan geologer fortelle mye om hvilke hendelser som står bak de største endringene i klimaet for tusener, millioner og milliarder av år tilbake i tid. Ny viten om fortidens klima kan også hjelpe forskerne å utvikle mer presise spådommer om fremtiden.
    Det som kjennetegner jordas klima, er kontinuerlige variasjoner på flere skalaer. Mens det i sen ordovicium og sen karbon var veldig kaldt, er tidlig karbon og sen kritt kjent som svært varme perioder. Også nærmere nåtid og lengre tilbake i tid, kjenner vi til slike skifter mellom istid- og drivhusklimaer.’
    geoforskning.no/endringer-pa-alle-skalaer-del-4/?mc_cid=5978767392&mc_eid=db6add3f06

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Vestens ledere.

De har plassert seg i en politisk og militær hengemyr.

Forrige innlegg

Ingen kritiske stemmer i forsvaret slipper til.

Prøver du deg blir du blokkert.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.