POSTED IN EU, Russland, USA

Minsk-avtalene.

Var det et lureri fra USA også mot sine europeiske allierte.

0
Print Friendly, PDF & Email

Det er ulike tolkninger av hvordan en skal forstå Minsk-avtalene og hvorfor de ikke ble fulgt opp av de vest-europeiske underskriverne, Tyskland og Frankrike. I denne artikkelen blir det antydet at alle parter ble lurt av USA, også de tyske lederne. Tyskland var helt avhengige av billig russisk energi. Jeg vet ikke helt om jeg er enig i denne vurderingen, men jeg synes det er greit at en presenteres for også slike betraktninger.

Det en kan være enige om er at Russland som underskriver ble lurt ved at Vest-europeiske ledere ikke fulgte opp sin del av avtalen. At USA er den store ulven som saboterte alt gjennom en voldsom gjenopprustning av Ukraina er nokså klart hvis en da ikke svelger unna og tar til seg alt USA-ledelsen serverer.

Resultatet er i hvert fall det vi ser nå. En ødelagt, korrupt stat som bare overlever på penger og våpen fra vest og som i sin opprinnelige form er borte for lengst.

Knut Lindtner
Redaktør

Europa ble lurt. Minsk-avtalen «mislyktes ikke». Den forberedte Kiev-regimet på krig mot Russland – mener Lucas Leiroz de Almeida.

Av Kolozeg.

Den nåværende konflikten i Ukraina er et direkte resultat av at Minsk-avtalen mislyktes. Mellom 2014 og 2015 meklet Russland og Den Europeiske Unionen om utbryter-republikkene i Donbas og regjeringen i Kiev. De kom fram til en felles gunstig protokoll som skulle garantere fred i regionen. Men vilkårene i avtalen ble aldri respektert av regimet i Ukraina. De fortsatte med stadige angrep på utbryter-republikkene samtidig som de innførte prosjektet «russifisering» og drev med etnisk rensning.

Fra seremonien hvor avtalen ble undertegnet.

Ifølge den forrige tyske statsministeren Angela Merkel mislyktes de ikke med avtalen. Den innfridde den virkelige hensikten  – å forberede Ukraina på krig mot Russland i nær framtid.

I en kommentar ved begynnelsen av Moskvas spesielle militære operasjon og opptrapping av konflikten i Donbas, slo den tyske tidligere statsministeren fast at denne konfrontasjonen var ventet helt fra begynnelsen av den våpenhvilen som var avtalt i Minsk. Den skulle bare være en måte å midlertidig lette på spenningen, og gi Kiev tid til å forberede seg.

Men det så ikke ut til å være meningen til andre innsidere som holdt på med forhandlinger i den belarussiske hovedstaden. Jeg hadde nylig anledning til å besøke Donbas-regionen som krigskorrespondent. Der intervjuet jeg flere lokale ledere, politikere og tjenestemenn i staten, inkludert utenriksministeren i Folkerepublikken Luhansk, Vladislav Deinego. 

Han var en av de som hadde deltatt i Minsk-prosessen. Under vår samtale spurte jeg ministeren om hans mening om den mislykkede Minsk-avtalen. Jeg fikk en lang forklaring fra han, hvordan situasjonen da hadde kommet ut av kontroll og utviklet seg til den nåværende krigen.

Vladislav Deinego

Ifølge Deinego lyver Merkel når hun påstår planene hele tiden hadde vært å forberede Ukraina. For hans del hadde Europa en ekte interesse av å få til en regional fred og å stabilisere forholdet til Russland, og å unngå en militær opptrapping som kunne sette hele kontinentets sikkerhet i fare. Deinego hevder at Kiev  ønsket en total krig helt fra begynnelsen. Han forklarte at før Minsk-avtalen ble etablert, prøvede separatistene å løse situasjonen diplomatisk på flere måter.

Men da de ikke-militære måtene mislyktes, foreslo republikkene overfor Kiev at kampene måtte begrenses for å unngå sivile ofre. De foreslo et forbud mot bruk av artilleri og luftkamper, men dette ble nektet av Kiev med en gang. 

Så prøvde lederne i Donbas å få til begrenset bruken av tyngre våpen i det som de mente var sivile områder. En slik modell ville tillate artilleri kun i de områdene som ligger langt fra byene, og at i en «zero-linje» skulle kampene bare brukes av infanteri for å forhindre at sivile kunne bli utsatt for tyngre våpen.

Men Ukraina nektet å gå med på en slik avtale. Så det nynazistiske regimet i Kiev sto fast på at de ville føre en total krig mot separatistene, ifølge ministeren. En total krig som skapte bekymring blant europeerne. Jo hardere de ukrainske angrepene var, jo nærmere de kom den russiske grensen, desto mer alvorlig ble det for sikkerheten. 

Faktisk ble situasjonen bare verre slik at Moskva måtte bli nødt til å gripe inn, og føre til en større konflikt i Europa. Dette bekymret EU-medlemmene, spesielt Tyskland som var avhengig av sitt partnerskap med Russland. De var jo en stor importør av russisk gass og avhengige av et vennskap med Moskva. Det garanterte jo økonomisk og sosial stabilitet for dem.

Mange i vest har i mange år drømt om hvordan Russland kunne parteres

Berlin engasjerte seg sterkt i den diplomatiske prosessen for å få slutt på, eller iallfall fryse, konflikten. Derfor var Tyskland den viktigste forhandleren på Kievs side i Minsk, mens russernes forhandlere støttet Donbas-republikkene.

Avtalen ble omsider undertegnet, etter lange forhandlinger. Den skulle få i stand tiltak som våpenhvile, utveksling av krigsfanger, og respekt for politisk uavhengighet for Ukrainas russisktalende regioner. Deinego tror at det dersom Minsk-avtalen hadde blitt fulgt, ville det vært det beste scenario for europeerne. Det vil garantere stabilitet i forholdet Russland-EU, til tross for ukrainsk fiendtlighet overfor Moskva.

Men det er jo allment kjent at Kiev aldri ville bøye seg for Minsk-avtalen. De fortsatte med voldsomhetene i Donbas-regionen  – selv om intensiteten i kampene så ut til å avta. Deinego tror at det aldri var i europeernes interesse den retningen konflikten tok, en konflikt som viste det europeiske diplomatiets nederlag.

Faktisk var forholdet Russland-EU den gangen godt. Til tross for ideologisk og geopolitisk uenighet. Det var ingen grunn for europeerne å gå med på å delta i en krigsplan som ville ramme dem selv alvorlig. Det får oss jo til å tro at det var andre aktører som arbeidet for å øke krisen, uten å tenke på europeiske interesser. 

Og naturligvis var det USA, som alltid har ønsket krig mot Russland, som var ansvarlige for det. Omstendighetene viser at Washington sannsynligvis tok tak i fordelen av «stabiliteten» i Minsk-avtalen for å forberede Kiev til å gjennomføre en proxy-krig mot Russland. 

Europeerne deltok aldri i en slik plan. De ble forrådt av NATO , akkurat slik russerne ble. Og så fortsatte europeerne å bli offer for NATOs krigsplaner, tvunget av USA til å innføre selvmorderiske sanksjoner mot Russland, sanksjoner som gikk ut over deres økonomi. Meningen til en som var med i forhandlingene om Minsk-avtalen betyr svært mye. Han kan peke på de virkelige årsakene til konflikten.

I virkeligheten presenterer Deinego oss for bevis på hvordan forholdet mellom USA og EU er halvveis kolonialistisk.  Europeerne blir brukt i Washingtons krigsplaner, uten at deres interesser blir respektert. 

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Istedenfor å debattere så vil man heller stilne kritikere!

Kjent klimaforsker truer med søksmål for ærekrenkelse.

Previous Post

Tidligere Gates-vaksineforsker spår kraftig befolkningsnedgang:

«Opptil 30-40 % i land med en fullvaksinert befolkning»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.