POSTED IN Globalisering, Helse

Big Pharma vil tjene på dette!

Millioner lider av at ferdigmatindustrien får økende markedsandeler verden rundt

0

Av Colin Todhunter
Oversatt av Northern Light

Økt forbruk av ferdigmat var assosiert med mer enn 10 % av alle årsaker for tidlige dødsfall som kan forebygges i Brasil i 2019. Det er funnet i en ny fagfellevurdert studie i American Journal of Preventive Medicine. Funnene er viktige ikke bare for Brasil, men også for høyinntektsland som USA, Canada, Storbritannia og Australia, der ferdigmat står for mer enn halvparten av det totale kaloriinntaket. Brasilianere bruker langt mindre av disse produktene enn land med høy inntekt. Dette betyr at den estimerte effekten vil være enda høyere i rikere land.

Ferdigmat er klar til å spises eller varmes opp, og er laget med ingredienser ekstrahert fra mat eller syntetisert i laboratorier. Dette har gradvis erstattet tradisjonell mat og måltider laget av ferske ingredienser i mange land. Studien fant at omtrent 57.000 dødsfall i løpet av ett år kan tilskrives forbruket av ferdigmat, 10,5 % av for tidlige dødsfall og 21,8 % av alle dødsfall fra forebyggbare ikke-smittsomme sykdommer hos voksne i alderen 30 til 69 år.

Studiens ledende forsker Eduardo AF Nilson uttaler: «Så vidt vi vet har ingen studier hittil estimert den potensielle effekten av ferdigmat på for tidlig død «. På tvers av alle aldersgrupper og kjønn varierte forbruket av ferdigmat fra 13 % til 21 % av det totale matinntaket i Brasil i løpet av den studerte perioden. Ferdigmat har i økende grad erstattet forbruket av tradisjonell mat, som ris og bønner i Brasil.

Å redusere forbruket av ferdigmat med 10 % til 50 %, kan potensielt forhindre omtrent 5.900 til 29.300 for tidlige dødsfall i Brasil hvert år. Basert på dette kan hundretusenvis av for tidlige dødsfall forhindres globalt årlig. Og mange millioner flere kan forhindres i å få langsiktige, svekkende tilstander. Forbruk av ferdigmat er forbundet med mange sykdommer, som fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes, noen kreftformer og andre sykdommer, og det representerer en betydelig årsak til forebyggbare og for tidlige dødsfall blant brasilianske voksne».

Eksempler på ferdigmat er ferdigpakkede supper, sauser, frossenpizza, middager, pølser, brus, iskrem, kjeks, kaker, godteri og smultringer. Og likevel, på grunn av handelsavtaler, statlig støtte og WTO-innflytelse, fortsetter transnasjonale detaljhandel- og ferdigmatselskaper å få innpass i markeder rundt om i verden.

I Mexico, for eksempel, har disse selskapene overtatt mat-distribusjonen, og erstattet lokal mat med billige bearbeidede matvarer, ofte med direkte støtte fra myndighetene. Frihandel og investeringsavtaler har vært avgjørende for denne prosessen, og konsekvensene for folkehelsen har vært katastrofale.

Mexicos nasjonale institutt for folkehelse la ut resultatene av en nasjonal undersøkelse av matsikkerhet og ernæring i 2012. Mellom 1988 og 2012 økte andelen overvektige kvinner mellom 20 år og 49 år fra 25 % til 35 %, og antallet sykelige overvektige kvinner i denne aldersgruppen økte fra 9 % til 37 %. Omtrent 29 % av meksikanske barn mellom 5 og 11 år ble funnet å være overvektige, det samme var 35 % av ungdommene mellom 11 og 19, mens ett av ti barn i skolealder fikk anemi.

Nord-Amerikas frihandelsavtale (NAFTA) førte til større investeringer i matvareforedling, og en dreining i Mexicos detaljhandelsstruktur mot supermarkeder og stor-kiosker, og fremveksten av globale agribusiness og transnasjonale matselskaper i landet. NAFTA eliminerte regler som hindrer utenlandske investorer i å eie mer enn 49 % av et selskap. Lover om en minimum mengde av innenlandsk innhold i matproduksjon ble opphevet, og økte rettigheter for utenlandske investorer til å beholde fortjeneste og avkastning fra investeringer.

I 1999 hadde amerikanske selskaper investert 5,3 milliarder dollar i Mexicos næringsmiddel-industri, en 25-dobling på bare 12 år. Amerikanske matvareselskaper begynte å overta de dominerende matdistribusjons-nettverkene til småskala matprodusenter, kjent som tiendas-hjørnebutikker. Dette bidro til å spre ernæringsmessig dårlig mat da de lot disse selskapene selge og markedsføre maten deres, til fattige befolkninger i små byer og lokalsamfunn. I 2012 hadde detaljhandelskjeder fortrengt tiendas som Mexicos viktigste kilde til matsalg.

Overvekts-prosentene stiger raskest blant de laveste sosioøkonomiske gruppene. Det er fordi matvarer med dårlig næringsverdi er billigere enn mer næringsrik mat, som f.eks. grønnsaker og frukt, og fattige barnefamilier kjøper mat først og fremst for å stille sulten. Rapporten hevdet at flere mennesker enn noen gang før spiser bearbeidet mat som en stor del av kostholdet. Og den enkleste måten å gjøre industriell, bearbeidet mat billig, langvarig og forsterke smaken er å tilsette ekstra sukker samt salt og fett.

Overvekt hos barn og tenåringer har blitt et problem i Storbritannia

I Storbritannia ble kostnadene for fedme estimert til 27 milliarder pund per år i 2016, og omtrent 7 % av nasjonale helseutgifter i EUs medlemsland som helhet skyldes fedme hos voksne. Matindustrien har mobilisert kraftig for å stoppe viktig folkehelselovgivning på dette området ved å presse på for frihandelsavtaler og kampanjer for avreguleringer, utøve utilbørlig innflytelse over reguleringsorganer, fange opp vitenskapelig ekspertise, bekjempe frivillige ordninger og utmanøvrere forbrukergrupper ved å bruke milliarder på aggressiv lobbyvirksomhet.

Innflytelsen som næringsmiddelindustriens giganter har over beslutninger i EU har hjulpet sukkerlobbyen til å bedre fortjenestemarginene. Sentrale bransjeforeninger, selskaper og lobbygrupper knyttet til sukkerholdig mat og drikke til sammen bruker anslagsvis 21,3 millioner euro (2016) årlig for å drive lobbyvirksomhet mot EU.

Mens matindustrifinansierte studier påvirker beslutninger fra European Food Standards Authority, engasjerer Coca Cola, Nestlé og andre matgiganter seg i bedriftspropaganda ved å sponse sportsbegivenheter og store treningsprogrammer, for å avlede oppmerksomheten fra de negative effektene av produktene deres.

Katharine Ainger, frilansjournalist og medforfatter av rapporten, sa: «Gode vitenskapelige råd blir satt på sidelinjen av milliarder av euro fra sukkerlobbyen. I sin uærlighet og sin ignorering av folks helse, konkurrerer mat- og drikkeindustrien med taktikken vi har sett fra tobakkslobbyen i flere tiår».

Globale institusjoner som WTO, og regjeringer fortsetter å fungere som industriens administrative arm, og øker selskapenes fortjeneste samtidig som de ødelegger folkehelsen og forkorter menneskeliv. En del av løsningen ligger i å utfordre politikken som privilegerer globale markeder, ferdigmat og «det moderne matsystemet» – som betyr bunnlinjen til dominerende industrielle matkonglomerater.

Det innebærer også å beskytte og styrke lokale markeder for mat, korte forsyningskjeder og uavhengige små matprodusenter og små detaljister. Og selvfølgelig må vi beskytte og styrke økologiske småbruk som styrker næringsrikt kosthold, vi må ha flere familiegårder og sunn mat i stedet.

Hva må til for å stoppe den globale ferdigmatindustrien fra å gjøre folk syke med sin usunne mat?

KOMMENTAR:

Hvem tjener på at folk spiser seg syke av ferdigmat fra den enorme ferdigmatindustrien Big Food? Det er den farmasøytiske industrien Big Pharma, som tjener mange milliarder bare på medisiner for diabetes og høyt blodtrykk. Og finansielle eiere av både Big Food og Big Pharma er kapitalforvaltningsselskapene BlackRock, Statestreet og Vanguard med flere. Det finnes ingen grenser for finanskapitalens kynisme.


Fra OffGuardian, publisert 16 november.
Oversatte utdrag fra en lengre artikkel på engelsk. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Millions Suffer as Junk Food Industry Rakes in Profit.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 415 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Når «The Manila Times» publiserer denne artikkelen sier det egentlig alt:

USA-allierte i Asia forstår ikke hva EU-lederne tenker – eller om de gjør det.

Previous Post

Covid-19 sprer seg i Kina.

Vil Kina virkelig ødelegge økonomien på meningsløse Covid-19 tiltak?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.