POSTED IN Klima, Olje-Energi, Samferdsel

Miljø

Elbusser uten batteri
—trolleybusser!

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Busstilbudet i Oslo fungerer ikke som forutsatt. På grunn av mye snø og kulde. Kollektivselskapet Ruter eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det framstår som om det har kjøpt inn batteribusser under forutsetning om det verken blir kuldegrader eller snø mer i Oslo-området. Uansett hvem som har det politiske ansvaret for dette innkjøpet er det klart at det er i strid med det alvoret vi må forvente av dem som forvalter våre innkrevde skattepenger.

Henta fra Politikus.no
Av Ove Bengt Berg

Kanskje kan det i framtida kunne produseres batterier som motorer som tåler kulde bedre enn dagens. Om det skal gå like fort å lade batteriet som en fylle en tank med bensin eller diesel, er vel heller tvilsomt. Derfor kreves flere busser av batteritypen for å dekke det samme transportbehovet. Det koster energi og miljøødeleggelser å produsere en ekstra buss per buss bare på grunn av den lange ladetida for batterier.

Batteriløse elbusser finnes!

Her er trolleybussen som er i drift i Bergen, 2007. Foto: Alasdair McLellan

Men det finnes elbusser som ville kjørt også i kulda. Elbusser som ikke hadde trengt oppladning av et batteri. Trolleybusser. Som går på strøm henta fra ledninger i lufta. Elektromotorene i disse bussene har ubegrensa rekkevidde så lenge det er ledninger i lufta. Trolleybusser finnes i store deler av verden. I Bergen finnes det fortsatt en trolleybusslinje. Den første trolleybussen i Norge kom i Drammen i 1906. Men i modernismens og utviklinga av oljealderen blei trolleybussrutene lagt ned og ledningene fjerna. På slutten av 1960-tallet. I Stavanger, Drammen og i Oslo, bortsett fra i Bergen. Ledningsfestene i byggene og mastene langs ruta kan fortsatt sees i Drammen og i Oslo der trolleybussene, de egentlige elbussene, kjørte.

Mest trafikkerte bussruter:
Enten trolleybuss eller trikk
For alle som ikke er med i MDG- og andre menigheter, er det en umulighet å tenke seg at milliarder av kjøretøyer verden over skal ha hvert sitt produserte medbrakte batteri de kjører rundt med. Det er ingen grunn til å tro at det er mulig å finne råstoffer til å produsere så mange batterier, og med en varighet på minst tjue år. Og produsere all den elektristeten som skal til for å produsere alle disse batteriene og etterfylle dem med energi.

Løsninga finnes: Verken tog, tbaner eller trikker, drivi fram med elektromotorer med tilførsel av elektrisitet, bruker batterier. De får energi fra ledninger lagt langs bakken av ruta, eller hengt over transportmidlene. I Oslo gikk de mest trafikkerte bussrutene som trolleybusser — for litt over 50 år sia. Inntil slutten av 1960-tallet. Det var energieffektiv transport i alle mulige henseender. De bussrutene i Oslo i dag som er mest trafikkert, og som vi veit at vil være det framtida også, som rute 37 fra Helsfyr gjennom byen til Nydalen og rutene 20 og 21 til Skøyen fra Helsfyr/Galgeberg, bør være av de bussrutene som går med batterifrie elbusser, trolleybusser.  Bare unntaksvis bør det åpnes for batteribusser. Da heller trekkoppbusser. Trekkoppbusser med strikker/tau i spenn er jo den aller mest energieffektive framdriftsmåten. Eller noen dieselbusser.

Lytt til bussklubben!
Tidligere blei det satsa på biogass for Ruter-bussene. Biogass produsert av avfall i Oslo. Alle busser blei bytta ut. Sånne busser finnes det bare 79 av i dag, går det fram av en artikkel i Nettavisen. Nå er det ny total utskifting, de nye batteribussene. Bussjåfør Marit Sauge er leder av bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Hun  mener at busstrafikken i Ruter er feil organisert. Lading tar for mye tid, bussene er ikke bygd for vinter (med helårsdekk!) og de tekniske løsningene er for dårlige. Ved anbud skal alt byttes ut til nye systemer. Det er sløsing med produksjonsmidler. Sauge nevner at de nye batteribussene har ladepunkt nede på bussen, mens de gamle hadde lading på taket. Da må også hele ladestrukturen bygges om. Anbud blir akseptert uten at bussjåførene er involvert.

Den politiske og administrative ledelsen for denne sløsinga blir aldri stilt til ansvar for det de gjør.

Alternativet til trolleybusser må være trikker. Trikk for buss 37, 20 og 21 er både miljøvennlig og energimessig gunstig. Sikkert også flere ruter. Riktignok godtar ikke MDG reiser som varer lengre enn 15 minutter, men MDG klarer kanskje ikke å skaffe nok våpen til å tvinge folk til å gjennomføre drømmene sine.

Miljø- og samferdselseseliten:
«Trolleybuss???? Hva??? Hvor er fremmedordboka?»
Et søk på nettsidene for å finne ut hva miljøorganisasjonene mener om elektriske transportmidler uten batterier, fant jeg ikke noe om.

18.12.2023 sendte jeg spørsmål til Ruter:

1. I forbindelse med elektrifisering av transporten, har det nå nylig vært diskutert å etablere trolleybusslinjer for de mest trafikkerte bussrutene, dvs busser som henter sin drivenergi fra ledninger over gata/vegen i stedet for ett batteri i hver eneste buss? 

2. Hva er argumentene for at ett batteri i hver buss med hver sin ladestasjon er mer miljø- og klimavennlig, og økonomisk, enn energi fra en strømførende ledning?

Ruter har ikke en gang svart at de har mottatt spørsmåla.

Ideen om at hvert kjøretøy i hele verden skal ha hvert sitt batteri til framdrift blir aldri realisert. Meningsløst å prøve på det.

Framheva bilde:
Trolleybuss i et vanskelig vinterlig bergensvær 1977,
men den fungerte.
Stod ikke som Oslos batteribusser.

Foto: Bergen Sporvei.
Fra 75-års jubileumsboka til Bergens Sporveisfunksjonærers forening, 1984.
Farge lagt til av Sinus Software & Design 10.11.2023.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Poul Tranborg
    12 januar 2024 11:08

    Eller enda bedre, trolleybusser med batteri, som det ble gjort forsøk med i den tyske by Esslingen for mer enn 40 år siden, og som det åpenbart stadig arbejdes med gode løsninger på: https://trolleymotion.eu/2-millionen-euro-foerderung-fuer-die-oberleitungsbusse-der-zukunft/

    Svar
    • Berg Ove Bengt
      12 januar 2024 11:51

      Bedre med batteri? Da må jo alle busssene ha batteri i tillegg. Globalt vil jo det da ikke trenges like mange batterier globalt med motorkraft.

      Svar
  • Poul Tranborg
    12 januar 2024 11:57

    Med et lille batteri trengs det ikke trolley-ledninger gjennom f.eks. veikryss, noe som ellers er veldig komplisert.

    Svar
    • wasan Totland
      12 januar 2024 22:43

      Dette batteriet trnger ikke å være så stort og det trengs heller ikke ladepunkter. Ser poenget ditt. Politikerne ser det nok ikke?

      Svar
  • HVA ??? mener du at at man ikke skal bruke milliarder på ny grønn teknologi (til GROV profitt for involverte selskaper), men istedenfor bruke god, solid, gjennomprøvet teknologi som allerede finnes ??? Du må være gal !!!
    Jeg foreslår en busspark på Thorium, hver buss med en liten reaktor. Utviklingen kan gi sysselsetting til mange mennesker og utløse enorme forskningsmidler (våre skattepenger) til «investeringsselskaper» verden over – for ikke å snakke om at politikere får mange flotte lunsjer i det gode selskap – inntil prosjektet blir scrappet og pengene er tapt.

    Svar
  • «Uansett hvem som har det politiske ansvaret for dette innkjøpet er det klart at det er i strid med det alvoret vi må forvente av dem som forvalter våre innkrevde skattepenger.»

    Det er altså bedre med skjøteledninger enn batteri?
    Javel.
    Hva koster vedlikehold av ledningene som da vil henge langs alle by-veier. ? Kanskje er det like greit å henge de langs ALLE buss-veier i hele Norge, hvis dette lønner seg?
    Eller trikk? Hva koster vedlikeholdet av trikkeskinner, og kostnadene når man vedlikeholder/oppgraderer en by-gate?
    Hva er strømtapet i disse ledningene?

    Et alternativ til store batterier på større kjøretøy kan vær hydrogen-elektrisk. Det kan fylles like raskt og på samme måte som diesel. ( Og med 1/10 av batteristørrelsen. )
    Hydrogen-elektrisk er ikke så energi-effektivt som batteri-elektrisk . Men er allikevel 2-3 ganger så effektivt som en forbrenningsmotor til transport.

    Bør ikke slike ting som transport avgjøres av fakta, – ikke føleri og nostalgi?
    Og av teknisk kyndige, ikke (parti-) politikere.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det dør nå mange hvaler som følge av satsing på grønn energi.

Flere klare bevis på at havvind-industrien dreper hval og ødelegger deres habitat.

Forrige innlegg

Bosnia-Hercegovina ble etter en blodig krig delt i tre.

Serbere feirer Srpska-republikkens dag.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.