Ukraina-konflikten ei velsigning for militærindustrien
AV KARL EVERS-HILLSTROM OG ELLEN MITCHELL –
THE HILL15. MARS 2022
Konflikten mellom Russland og Ukraina er ei velsigning for USAs forsvarskontraktørar, som vil profittere på at Vestens aukar sine militære utgifter for å støtte opp under Kiev («Kyiv») sine styrkar og tilpasse seg ustabiliteten i regionen.
I vekene etter Russlands invasjon godkjende Kongressen [i Washington] ei historisk høg løyving til forsvar, medan USAs allierte i Europa lova å dramatisk auke sine forsvarsutgifter for å stå imot den russiske trusselen, tiltak som vil bringe nye, lukrative kontraktar til våpenindustrien.
«Det finst mange moglege måtar for kontraktørane å profittere på, og på kort sikt snakkar vi kanskje om titals milliardar dollar, noko som ikkje er småtteri sjølv for desse storselskapa,» seier William Hartung, senior forsknings-fellow ved Quincy Institute for Responsible Statecraft.
President Biden signerte på tysdag ein pakke på 1,5 billionar dollar [$1500 milliardar] som allokerer $782 mrd. til forsvar, rundt $30 mrd. meir enn det han før har bede om, og nær 6 prosent meir enn fjorårspakken. Løyvinga gir også $6,5 mrd. i militær støtte til aust-europeiske land, inkludert $3,5 mrd. til endå fleire våpen til Ukraina.
Den ekstra Ukraina-støtta kjem på toppen av over $1 mrd. som USA allereie har brukt det siste året på væpning av ukrainske soldatar med moderne våpen, inkludert anti-tank-missilet Javelin, som blir produsert av Lockheed Martin og Raytheon Technologies, og Raytheon sitt antiluftskyts Stinger-missil.
«Det finst eit gamalt ordtak som seier ’Flo hevar alle skip’. Så eg trur at når det er kanalisert så mykje pengar, så vil vi sjølvsagt at våre selskap skal konkurrere om desse,» seier Arnold Punaro, pensjonert trestjerners general og tidlegare stabssjef for Senatets Armed Services Committee, som no arbeider som konsulent for forsvarsindustrien.
Ein forsvarslobbyist fortalde The Hill at ein kortsiktig verknad av å raskt sende meir av utstyr og forsvarssystem til ukrainarane, blir at «vi vil måtte fylle opp igjen noko av det sjølve, så det vil tvinge Pentagon til å kjøpe meir frå nokre av forsvarsselskapa.»
Og på lengre sikt, seier lobbyisten, ventar Demokratane og Republikanarane eit auka forsvarsbudsjett til neste år òg.
«Så det vil pumpe meir pengar inn i anskaffing og [forsking og utvikling].»
Kontraktørane augnar også tilleggssal i Europa, der fleire land – inkludert Tyskland, Polen, Sverige og Italia – har kunngjort at dei vil auke forsvarsbudsjetta sine.
Visande til russisk aggresjon, sa Tyskland på måndag at dei ville kjøpe opptil 35 US-amerikanske Lockheed Martin F-35-kampfly, ei nær heilomvending i høve til dei tidlegare planane om å pusseopp sin aldrande flåte med ein kombinasjon av eldre, billigare jetfly laga i USA og Europa.
Det kjem etter at Tysklands kanslar Olaf Scholz i slutten av førre månad kunngjorde at nasjonen ville investere $111 mrd. i eit nytt militært investeringsfond, og auke forsvarsutgiftene til over 2 prosent av brutto nasjonalprodukt.
«Vi er stolte av tilliten som det tyske føderale Forsvarsdepartementet og Luftwaffe-embetsmenn har vist oss med valet av F-35,» sa Lockheed Martin.
Sidan starten på nyåret har Lockheed Martin-aksjane auka med nesten 25 prosent, medan Raytheon, General Dynamics og Northrop Grumman kvar auka aksjeprisen med rundt 12 prosent.
På eit møte (’earnings call’) i januar sa Lockheed Martin-sjefen James Taiclet at «den fornya rivaliseringa mellom stormaktene» ville føre til oppblåste forsvarsbudsjett og ekstrasal. Same dag fortalde Raytheon Technologies-sjefen Greg Hayes investorane at selskapet venta å sjå gode «sjansar for internasjonale sal» no midt i den russiske trusselen.
«Spenningane i aust-Europa, spenningane i Sørkinahavet, alle desse tinga legg press på noko av forsvarsutgiftene over der,» sa Hayes. «Så eg har fulle forventningar til at vi vil sjå nokre fordelar av det.»
Forsvarslobbyisten spådde også stor vinst for US-amerikanske forsvarsfirma takka vere auka europeiske forsvarsutgifter.
«Sjølv om mange land har sitt eige forsvarsindustrielle grunnlag, så lagar dei ikkje alt dei treng sjølve. Så dei vil i mange tilfelle stole på oss for missilar, luftfartøy, bakkefartøy,» sa dei.
Forsvarsindustrigrupper viste også til stigande spenningar då dei pressa lovgivarar i USA til å vedta ein utgiftspakke, heller enn å gå for eit vedtak som ville gitt langt mindre forsvarsfinansiering.
National Defense Industrial Association (NDIA) åtvara lovgivarane i januar om at dersom dei ikkje vedtok kostnadspakken, så «risikerte dei å signalisere ein mangel på seriøsitet og evne til å stå imot russisk aggresjon i Ukraina og kinesiske aksjonar i aust-Asia og Sørkinahavet.»
Lovgivarane har sagt at krigen og den humanitære krisa i Ukraina frambragt av Russlands president Vladimir Putin, pressa dei til å finne saman og vedta ein generell utgiftspakke etter månadar med trenerte forhandlingar. Kongressen endte med å løyve langt meir hjelp til Ukraina enn Biden hadde bede om.
«Utifrå eit juridisk standpunkt har vårt rettspolitiske team fokus på tillegget i budsjettet utover den støtta det var bede om for Ukraina og det faktum at det ser ut til å ha hjelpt folk å skjøne forsvarsprioritetar for avskrekking,» sa Kea Matory, NDIAs direktør for juridiske retningslinjer, i ein e-post.
Lovgivarane har indikert at den store utgiftsauken ikkje er temporær. Medlem av House Armed Services Committee, Adam Smith (D-Wash.), sa tidlegare denne månaden at 2023-budsjettet kjem til å auke endå meir fordi Kreml sin invasjon «fundamentalt [har] endra kva vår posisjoninnan nasjonal tryggleik, kva vår forsvarsposisjon treng å vere.»
Regjeringas 2022 utgiftssvedtak, som blei vedtatt i begge kammera med overveldande støtte frå begge partia sist veke, inkluderte milliardar av dollar til skip og fly som Pentagon ikkje har bede om – noko som er ganske vanleg i Kongressen.
Kongressen autoriserte $27 mrd. til marineskip, inkludert $4 mrd. til fleire fartøy som Marinen ikkje hadde bede om, og $900 mill. til nye Boeing F/A-18 Super Hornet kampjetfly som Marinen hadde håpa å fase ut. Pakken inneheld også milliardar til kjøp av 20 fleire Lockheed Martin C-130J transportfly enn det Pentagon hadde bede om.
Lovgivarar som representerer distrikt med eit stort antal forsvarsindustrijobbar, ofte toppmottakarar av kontraktørars politiske donasjonar, pressar oftast på for desse innkjøpa. Senator Roy Blunt (R-Mo.) og representant Vicky Hartzler (R-Mo.), medlem av House Armed Service Tactical Air and Land Forces Committee, kjempa for at F/A-18-flya og andre fartøy som blir produserte i St. Louis skulle inkluderast.
«Dette handlar eigentleg om økonomi og innanrikspolitikk,» sa Hartung.
Omsett av Monica Sortland
Forsidebilde: Chris Liverani
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 052 ganger.
8 Comments
SKAL DET BLI SLUTT PÅ KRIG I VERDEN, KAN IKKE KRIGSVÅPENINDUSTRIEN VÆRE PRIVATEID OG HA KAPITALFORVALTNINGSELSKAPER SOM FINANSIELLE EIERE.
Del 1. Prisen for USAs tre nye hangarskip er ca 17 milliarder dollar. Hvor mange grunnskoler kan en bygge i USA for den prisen? Ifølge Reed Construction Data, er gjennomsnittsprisen omtrent 7 millioner dollar. Det vil si at det kan bygges 2000 nye grunnskoler i USA for prisen for bare ett hangarskip. Det er 40 nye grunnskoler i hver av USAs stater.
De enorme pengesummene som brukes til det amerikanske krigsbudsjettet har har ikke noe med forsvar å gjøre. Ingen nasjoner truer USA, det er USA som truer de landene som Wall Street ikke kontrollerer ennå. USAs krigsmaskin brukes for eksempel av Wall Street sammen med økonomisk krigføring, for å prøve å tvinge Putin til å gå av, innsette en ny regjering «som vil åpne Russland for Vesten», les tillate at Wall Street storkapital kjøper opp russiske stalige selskaper, så storkapitalen kan fortsette plyndringen av Russland som de var godt i gang med under Jeltsin, som tillot at amerikanske selskaper kjøpte opp russiske statsselskaper, noe Putin stoppet og Wall Street hater ham for.
Det amerikanske militærbudsjettet er ikke transparent, noe som passer USAs privateide krigsvåpen-industri. Flere hundre milliarder kan ikke gjøres rede for hvert år, på grunn av systematisk over-fakturering. Det militær-industrielle komplekset har gjort som de har villet fra de fant opp atombomben, og den presidenten som ikke har villet gå til krig når det har passet krigsvåpen industrien, har måttet betale for det, noen ganger med livet som JFK.
De finansielle eierne av USAs krigsvåpen industri er de enorme kapitalforvaltningsselskapene som BlackRock, Vanguard, Fidelity og JP Morgan/Chase, som investerer pengene for verdens rikeste mennesker, selskaper og fond. Da kan ikke ammunisjon, granater, bomber, jagerfly, bombefly, krigsskip, ubåter og rakettbatterier ligge på lager og i opplag skal kapitalen på avkastning på investeringene, våpnene må selges og krigsmaskinen må brukes.
Pågående kriger må holdes i gang så lenge som mulig og nye kriger startes, og de militære spenningene må holdes høye over hele verden for maksimalt salg av våpensystemer. Krigen i Ukraina gir NATO en anledning til å presse Finland og Sverige inn i NATO, godt hjulpet av MSM som skremmer befolkningene til å tro at Finland og Sverige er neste mål for Russland, og landene har annonsert at de vil kjøpe våpen og kampfly (Finland) fra USA, nøyaktig som det militær-industrielle komplekset ønsker.
Det militær-industrielle komplekset har hatt sine folk i kongressen, senatet og i forsvars-ministeriet hele tiden. Forsvars(angreps)minister Mark Esper kom fra Raython, verdens største produsent av raketter og missiler, i sin første tale som forsvarsminister sa han at USA måtte satse mer på raketter og missiler i forsvaret. Forsvarsministeren før han kom fra Boeing, en av de største kontraktørene i USAs krigsindustri.
De finansielle eierne av USAs krigsvåpenindustri er også eiere av vestlig presse og media, som har som oppdrag å opprettholde fiendebildet av Russland og Kina, for å få USAs befolkning til å tro at det er nødvendig å bruke halvparten av det statsbudsjettet til krigsindustrien, og for å få de andre vestlige landene til å tro at det må brukes så mye av BNP til NATOs militære styrker.
Del 2. For NATO er en gullgruve for amerikansk krigsindustri. Det står ikke noe i NATO traktaten at NATO-land må kjøpe krigsvåpensystemer av USA, men mye av NATO-landenes krigsmateriell er fra USA. NATOs generalsekretær er mer en våpenselger for USAs krigsvåpenindustri. Han skal presse NATO-land til å bruke så mye som mulig av BNP på kjøp av amerikanske krigsvåpen. Det blir lett nå på grunn av krigen i Ukraina. Det handler ikke om forsvar, men om profitt.
Vestlig presse og media fremstiller det som USA forsvarer Vesten mot Russland og Kina, og de stadige økningene i militærbudsjettene er for å opprettholde en militær balanse mellom krigsmaktene. Men Russlands økonomi er på høyde med Italia, og Russland er 57 ganger større en Italia i km2, og nesten det dobbelte av USA. Russlands militærbudsjett er under 1/12 del av USAs, og under 1/22 del av USA/NATOs militærbudsjett.
Russland har 99,9% av sitt militærmateriell innenfor egen grenser, mens USA har over 500 militærbaser i andre land. Militærbaser som gir de private kontraktørene mange milliarder i fortjeneste ved å bygge dem, og milliarder i fortjeneste årlig for driften av dem, som er den egentlige grunnen til at de blir opprettet.
Om USAs retrett i Afghanistan ble betraktet som et nederlag, er avhengig av ståsted. For USA som nasjon er det nok det, men for den privateide amerikanske krigsvåpen-industrien har den vært en stor suksess, for det er en langvarig, langsom, lav-intensitets krig i et militært svakere land, hvor de selv kan bestemme militær aktivitet, som er idealkrigen for en privateid krigsindustri, med globalistiske kapitalforvaltningsselskaper som eiere.
Skal det bli slutt på krig i verden, kan vi ikke ha en privateid krigs-våpenindustri med kapital-forvaltningsselskaper som har som eneste mål å få mest mulig avkastning på investeringene som eiere, som også bestemmer trusselbildet. Vi kan heller ikke ha en hovedstrømsmedia med samme eiere som krigsindustrien, og som opptrer som et PR-byrå for dem.
Vestlig presse og media opptrer som de er pressemeldingsentre for det amerikanske utenriks-departementet. Når USA vil gå til krig, under krig, og etter krigene, er det USAs versjon som blir ensidig gjengitt, de driver ikke journalistikk og befolkningene får ikke et balansert nyhetsbilde, bare det verdensbildet som den globale storkapitalen vil de skal ha. Det er derfor at overfallsangrepet på for eksempel Libya kunne skje, det hadde ikke det norske folk tillatt norsk deltagelse i, hadde vi hatt en hovedstrømspresse som ikke tok diktat fra USAs utenriksdepartement.
Det kan synes som at Finland og Sveriges kandidatur som NATO-medlemmer på grunn av krigen i Ukraina kom uventet på Russland. En meningsmåling i Finland viste at 61 prosent var positive til NATO-medlemskap nå, det er tydelig at Ukraina-krigen har skremt folk. Finlands regjering har også annonsert at de vil kjøpe F-35 kampfly fra USA. Den offisielle reaksjonen fra Russland på at Finland kan bli NATO-medlem er foruroligende.
Det kan bli en «militær-teknisk» respons fra Russland hvis det skjer i følge russiske offisielle kilder. Fra Russlands ståsted blir Finland i samme posisjon som Ukraina med NATO-rakettbatterier utplassert langs den russiske grensen til Finland, og det er å gå over den røde linjen som Russland har trukket opp.
Kan det lede til det utenkelige, at Russland invaderer Finland? Det kan bli for kostbart for Russland, som har en økonomi på høyde med Italia, og kan utmatte økonomien så mye at opinionen forlanger Putins avgang. Rand Corporation, en amerikansk tenketank finansiert av Pentagon, utformet en plan for at en russisk krig i Ukraina vil bli strukket ut til Russlands økonomi utmattes, og Ukraina skal bli for Russland som Afghanistan ble for Sovjetunionen.
Som en artikkel i Steigan i dag forteller, så kan faktisk halvparten av Russlands gullreserver og reserver i utenlands valuta utrolig nok være frosset i utlandet:
«I mellomtiden har Russland en alvorlig situasjon som de må ordne opp i. Forrige helg bekreftet finansminister Anton Siluanov at halvparten av Russlands gull og utenlands-valutareserver har blitt fryst på grunn av de unilaterale sanksjonene. Det er svært overraskende at Russlands finanseksperter har plassert en stor del av landets formue der den lett kan nås, og konfiskeres av «løgnenes imperium» (Putins uttrykk). I begynnelsen var det ikke klart hva Siluanov mente. Hvordan kunne sentralbankens Elvira Nabiulina lagre halvparten av utenlandsreservene, og gullet, i vestlige banker og velv?».
Fra Steigan, artikkelen: «Si hei til russisk gull og Kinas petroyuan».
Er gull og valutabeholdningen frosset av og i Russland eller er de frosset i utlandet? For er det sist nevnte tilfelle, må en spekulere om at Putin har blitt ført bak lyset av sin innerste krets av rådgivere og av sentralbanksjefen. Hadde Putin invadert Ukraina om han hadde visst at halvparten av gullbeholdningen og valutareservene var i utlandet? Da må Russland vinne krigen og stabilisere Ukraina raskt for at ikke statskassen skal gå tom, og for at Rand Corporation tenketanken ikke skal få rett i sin strategi.
Er halvparten av gull og valutareserver frosset i utlandet, kan ikke Russland svare på at «den røde linjen» blir overtrådt med et eventuelt NATO-medlemskap for Finland og Sverige, og Putin må avgå eller blir avsatt. Akkurat som Wall Street ønsker, de får en avtager til Putin som «åpner Russland for Vesten», og med Russland erobret for globalistene, kan de konsentrere seg om å isolere og felle sitt neste store bytte, Kina, for at globaliseringen og New World Order skal bli fullendt.
Dette er eit kalkulert spel om verdenshegemoni, samt vern mot usarakettar nær Russland. Nato og F35 i Finland kan kanskje bli tålt, men ikkje usarakettar, dei blir sprengde og vil ikkje kome.
Temporær frysing av gull og valuta i vestlege bankar fortel med store bokstavar til resten av verden at vestlege bankar ikkje er til å stole på. Truleg ein kalkulert del av spelet, og Russland vil truleg få smelta frysinga over tid, kanskje med tvang.
‘Krigsindustrien, den nye olja.
Uten fiender ble eksporten av krigsmateriell desimert, og hele industrien sto på vaklende føtter. Freden truet igjen. USAs invasjon i Irak i 1991 ga inntekter, men det ble ikke skikkelig fart i omsetningen før vi gikk ut i striden mot terror – en vanskelig definerbar størrelse, men som gir enorm omsetning i krigsindustrien.
…Da Roger Ingebrigtsen (AP) var statssekretær i Forsvarsdepartementet, sa han at «norsk våpenindustri «styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen er slutt. » ‘
https://www.dagbladet.no/kultur/krigsindustrien-er-den-nye-olja/70295356
Er det bare våpenprodusentene som jubler?
Nå har Russland havnet i en hengemyr av en krig i Ukraina med store tap både i form av våpen, materiell og soldater. Putin har grovt feilvurdert krigens omfang. Russland har veldig avanserte våpen, men landets militærbudsjett er veldig lite og antall soldater er også begrenset. Store tap i form av våpen, materiell og soldater kan svekke Russland evne til å føre konvensjonell krig fremover inntil landet har erstattet tapene en gang i framtiden. Og krigen i Ukraina kan også destabilisere Russland og kan sammen med sanksjoner eventuelt føre til regimeskifte slik Sovjets krigføring i Afghanistan bidro til at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Og det var kanskje dette som var USAs egentlige plan med Ukraina, altså Ukraina som slagmark for Russlands undergang. Mulig at jubelen i dag er størst USAs maktelite.
Denne krigen var høyst ønsket av mektige krefter som også i over et halvt år prøvde å provosere frem krig mot både Kina og Russland samtidig…
Den lite intelligente Stoltenberg har truleg fått 100 millionar dollar for to år til. Oppdraget er å selge meir våpen til Europa og starte atomkrigen.