POSTED IN Historie

Mike Pence tale i Israel:

Forsøker å «stjele» sannheten om frigjøringen av Auschwitz.

13 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Forsøkene på omskriving av historien fortsetter i vest. Det som plager politikerne er naturligvis det historiske faktum at det var Den Røde Arme som var den viktigste kraften til å vinne krigen mot Tyskland. Det var også Den Røde Arme som frigjorde Auschwitz i Polen.

Over inngangsportalen står det: «Arbeid frigjør».

Dette plager naturligvis reaksjonære polakker som helt siden før den russiske revolusjonen har oppfattet Russland (Sovjetunionen) som hovedfienden. For å få befolkningen med seg unnslår de seg ikke for uverdig opptreden gjennom fjerning av monumenter, omskriving av historien og ved ikke å invitere den russiske presidenten til å feire frigjøringen av Auschwitz.

Antall drepte og sivile under 2. verdenskrig. Denne tabellen forteller alt om USAs visepresident sin bløff.

USA prøver på sin måte å blåse opp sin egen innsats under 2. Verdenskrig og forbigå den Sovjetiske. Dette er en form for historisk og politisk uærlighet som skaper mistillit. For hvis de sminker på sannheten i slike vitale historiske spørsmål, hva kan de ikke finne på om begivenheter i dag?Og det er det vi ser i dag:

Løgnene florerer for å få gjennom egen politikk. Den siste er om det folkerettstridige drapet av den iranske ledere for revolusjonsgarden på offisielt og sivilt besøk i Irak. Men løgner står i kø også forut for denne begivenheten.

Den norske regjeringen og de store mediene svelger alt det politisk flesket som serveres fra USA selv om det er bedervet.

Knut Lindtner

Når man hører på Mike Pence sin historie, skulle man tro at det ikke var sovjeterne, men amerikanerne som frigjorde Auschwitz.

Av Nebojsa Malic, seniorskribent ved RT.

Nebojsa Malic

Da USAs visepresident Mike Pence holdt tale sist torsdag om Holocaust etterlot han det inntrykket at det var amerikanske soldater som frigjorde Auschwitz. Han nevnte aldri Sovjet-Unionens veldokumenterte innsats. Han brukte til og med talen som en gylden anledning til å angripe Iran.

Han talte ved World Holocaust Forum i Israel på torsdag.

Pence sa det var «soldater» som åpnet portene til Auschwitz den 27. januar 1945. 

Men hvilke soldater?

Det sa ikke Pence, om det nå var tilfeldig, eller med vilje.

Pence sin unnlatelse ble enda mer grell noen øyeblikk senere, da han æret minnet til «alle de allierte styrkene, inkludert mer enn to millioner amerikanske soldater. De hadde forlatt hus og hjem, vært utsatt for forferdelige tap, og de hadde frigjort et helt kontinent fra tyranniets grep».

Når man hørte på Pence sin tale kunne man bli fristet til å konkludere med at det var disse amerikanske soldatene som hadde frigjort Auschwitz, eller iallfall hadde båret den verste byrden med å frigjøre Europa fra nazistene.

Men skal vi snakke om «forferdelige tap», hva med de 27 millioner soldatene og sivile fra Sovjet-Unionen som omkom under krigen?

General Pyotr Ivanovich Zubov, sjef for 322 rifle-divisjon som frigjorde Auschwitz

Hva med Den Røde Armes 322 Rifle Division, under general Pyotr Ivanovich Zubov, de som faktisk sparket inn portene til Auschwitz, bare for å bli «visket ut» av minnet av en amerikansk vise-president 75 år senere?

Bare ett ord – «Sovjet» før «soldatene» ville vært nok til å gi æren til de det gjaldt.

Det er ikke noe galt i å være en amerikansk patriot. Men denne slags utelatelse er på sitt beste uvitenhet, på sitt verste rett og slett å stjele sannheten. 

Ingen av delene passer seg for en statsmann.

Pence avsluttet talen sin med å prise USAs allianse med Israel, og bønnfalt verden om å «stå sterkt mot Den Islamske Republikken Iran» som «den eneste regjeringen i verden som fornekter Holocaust som sin politikk, og som truer med å slette Israel av kartet».

Imidlertid fordømte den russiske presidenten Vladimir Putin, ved samme anledning, bruken av Holocaust i dagens politiske debatter. Han foreslo et toppmøte med de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd – der hver nasjon skal stå ansvarlig for å ha overvunnet Hitler – for så å etablere et etterkrigs-direktiv – for å utfordre verden av i dag «til å slå fast vår felles innsats som allierte, vår historiske hukommelse og de høye idealene og verdiene vår forgjengere og bestefedre kjempet for, skulder ved skulder».

Dessverre ser det ut som om gapet mellom disse to talene kun antyder at USA og Russland ikke bare vil huske andre verdenskrig forskjellig. Men de lever også i totalt forskjellige realiteter i dag.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.rt.com/news/479142-pence-auschwitz-erasing-history/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

13 kommentarer. Leave new

  • Hele Holocaust-historien er jo bløff, da. For de som tviler, anbefaler jeg artikkelen «Holocaust Denial» av Ron Unz, se:

    https://www.unz.com/runz/american-pravda-holocaust-denial/

    Svar
  • Israel Shamir har en interessant artikkel på unz.com: «The Battle for Auschwitz». I denne forteller han at Israel forsøker å presse Polen for US$ 300 milliarder. (Dette er omtrent 2 500 milliarder kroner, eller omtrent 1/4 av det norske oljefondet). : Amerikanske jøder begynte operasjonen ved å presse gjennom Congress Bill S. 447 (det ble Public Law nr. 115-171). Denne loven ba Polen om å hoste opp 300 milliarder dollar til amerikanske jødiske organisasjoner. Det er den samme taktikken som er beskrevet i «The Holocaust Industry» av Norman Finkelstein, som forteller hvordan jødene presset flere land, først og fremst Tyskland, for milliarder av dollar.

    Polakkene nekter naturlig nok å betale, men det spørs om de har noe å stille opp med når de blir presset av USA.

    https://www.unz.com/ishamir/the-battle-for-auschwitz/

    Svar
  • «Holocaust Hoax for Kids» ved Bror Nathanael.

    http://www.realjewnews.com/?p=1386

    Svar
  • Holocau$t, tidenes penge-, sympati- og maktmaskin som dessuten har sørget for sosialmarxismens fokus på frigjøring av hudfarge og seksuelle preferanser til erstatning for økonomisk frigjøring. På det området går det nemlig andre veien. Utviklingen av identitetspolitikk har medført at hver og en dessuten selv kan bestemme hva som er sant slik at ingenting er bevist eller motbevist, men internasjonale Røde Kors sin rapport om konsentrasjonsleirene ble i det minste frigitt for få år siden. Rapporten hadde vært hemmeligstemplet siden slutten av verdenskrigen. https://truedemocracyparty.net/2012/06/red-cross-expose-judaic-holocaust-hoax/

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    29 januar 2020 21:36

    Så er det tidsvitnene da, f.eks. den tidligere SS-vakten i Stutthof-leiren Bruno Dey som står på tiltalebenken i disse dager:

    «From August 9, 1944 to April 26, 1945, the day the camp was evacuated, B. served there. In the past year, the former security guard went through extensive interviews and admitted to seeing hundreds of bodies and hearing screams from the gas chamber. Many people died of diseases and he knew from stories that women had been gassed.»

    https://www.welt.de/politik/article198152569/Einer-der-letzten-NS-Prozesse-Schreie-aus-der-Gaskammer.html

    Svar
    • Det er temmelig naivt å tro på dette vitnemålet av den tidligere SS-vakten. Han pröver å få mildest mulig straff, som de fleste andre ville ha gjort i en tilsvarende situasjon.

      Svar
      • Bjørnar Bolsøy
        29 januar 2020 22:30

        Beklager, men det er synsing.

      • Greit nok. Har du lest «The Last Days of the Holocaust»?. Her påpekes det at Majdanek ikke var en utryddelsesleir, at historiene om Josef Mengele er lögn og at «gasskammeret» i Auschwitz som blir vist til turister er falskt.

        https://www.unz.com/estriker/the-last-days-of-the-holocaust/

      • Bjørnar Bolsøy
        30 januar 2020 22:21

        At Crema 1 er en rekonstruksjon har jo aldri vært noen hemmelighet. Det er heller ingen tvil om at det eksisterer forfalskede- og ryktebaserte elementer i holocaustliteraturen, slik det ofte gjør i store betente saker. Men dette er unntakene. Det forandrer ikke historien eller det store bildet om Holocaust.

        Så er det jo alltid slik, at skal man ha mulighet til å gjøre et informativt valg, så man må man sette seg inn i begge sider av saken. Dette grunnleggende prinsippet kan synes vanskelig, men er tvingende nødvendig om man skal ha en troverdig stemme. Så har man for eksempel ikke lest Zimmermans bibel om holocaustfornektelse, så har man en oppgave å ta fatt på.

        https://www.amazon.com/Holocaust-Denial-Demographics-Testimonies-Ideologies/dp/0761818227

      • Boken av Zimmermann har jeg ikke lest. Jeg skal komme med en tilbakemelding hvis/når jeg får lest den.

        Har du lest «Holocaust Denial» av Ron Unz? Har du noen kommentarer til dette?

        https://www.unz.com/runz/american-pravda-holocaust-denial/

      • Bjørnar Bolsøy
        1 februar 2020 1:38

        Interessant lesestoff. En grei oppsummering av en del av kontroversene rundt temaet, men går ikke i dybden verken den ene eller andre veien. Saken med «Irving vs lipstadt» er en hjørnesten i den moderne holocaustliteraturen og belyser dilemmaet med å på den ene siden betrakte historien objektivt og samtidig tillate kritiske røster, som i noen land anses som straffbart. Jeg er ikke så sikker på om det er en fornuftig vurdering. Irvings ytringer kan f.eks. betraktes som halvt geni, halvt idioti, men debatten fortjener en saklig tilnærming ikke minst for å få faktaene på bordet og ikke overskygges av alle banalitetene som følger i fotsporet av å begrense debatten til juridiske spørsmål. Historien om Holocaust handler ikke om juss og tekniske detaljer, men om selve fundamentet i vår evne til å gjengi historien på mest mulig korrekt vis. Der feiler Irving og hans likesinnede.

      • Noe mange reagerer på, er at det er forbudt å diskutere holocaust-historien i 17 europeiske land, herunder Tyskland, som har drakoniske straffer for såkalt holocaust-benektelse. Titusenvis av mennesker er blitt straffeforfulgt i Tyskland for holocaust-benektelse. Günter Deckert satt 5 år i fengsel, bl a for å ha oversatt Leuchter-rapporten til tysk. Horst Mahler har sonet totalt 12 år i fengsel. Man er heller ikke trygg selv om man befinner seg i land som ikke har lover mot holocaust-benektelse. Ernst Zündel var bosatt i Canada og var canadisk statsborger, men ble arrestert og utlevert til Tyskland hvor han sonet 5 år i fengsel. Germar Rudolf befant seg i USA og var gift med en amerikansk statsborger, men også han ble arrestert og utlevert til Tyskland hvor han sonet mange år i fengsel. Det er også bemerkelsesverdig at praktisk talt ingen av disse sakene er omtalt i norske media.

    • Men et naturlig spörsmål å stille i denne sammenhengen, er jo hvorfor i all verden man stiller en 92 år gammel mann for retten, som neppe har lenge igjen å leve, for en forbrytelse som ble begått for 75 år siden? Den eneste logiske forklaringen er at man önsker blest om holocaust-historien. Interessen for holocaust-historien har dabbet av de senere årene.

      There is no business like Shoah business!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Assange flyttet ut av isolasjon:

Hele saken dreier seg om mediene: systemets tåkeleggings-maskiner.

Forrige innlegg

Morten Jødal:

Solen går ned over avisen Vårt Land.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.