POSTED IN Klima

Meteorolog:

Jeg er ingen klimafornekter. Men jeg tviler på sammenhengen mellom CO2 og global oppvarming.

17 kommentarer

Velkommen til kunnskap og fornuft – stopp den menneskeskapte klimakrisen

Av Gjertrud Røyland

Som fagperson i meteorologi har jeg over lengre tid fulgt klimasaken med stor interesse. Som flere andre har påpekt i sine innlegg, har også jeg følt meg alene i å stille spørsmål til det som blir presentert som vitenskapelige fakta. Og ubehaget over å bli stemplet som klimafornekter har gjort at jeg mange ganger har latt være å komme med innvendinger. Jeg er derfor glad for det omfattende engasjementet som nå har kommet til uttrykk gjennom FB-gruppen Folkeopprøret mot klimahysteriet. Dette viser at vi ikke er alene, sammen er vi en stor del av Norges befolkning. Endelig har vi en plattform der vi fritt kan stille spørsmål, dele kunnskap og synspunkter uten å bli stemplet og latterliggjort.

______________________________________________________________________________

«Mitt hovedpoeng med å skrive dette er å formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken.» 

______________________________________________________________________________ 

Det har vært en fryd å lese innlegg og interessante artikler fra anerkjente forskere som det har blitt er lenket til fra FB-siden. Det føles som vi har blitt sulteforet på nøytral folkeopplysning og balansert forskning omkring klima. Nå hjelper vi hverandre med å grave frem informasjon fra ulike kilder og godtar ikke lenger å bli ensidig påvirket av populistisk propaganda.  

Jeg vil fortelle litt om min bakgrunn og grunnlaget for mitt engasjement og gi et lite innblikk i meteorologi, modeller og prognoser. 

Institutt for geofysikk, hav og klima holder til her. Værvaslinga for Vestlandet holder også til i denne bygningen.

Jeg er utdannet meteorolog fra Universitetet i Bergen og har jobbet 10 år som statsmeteorolog i Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord-Norge i Tromsø. Både studiet og ikke minst erfaringen som varslingsmeteorolog har gitt meg innsikt i hvordan værvarslings- og klimamodeller er bygd opp, hvordan de brukes samt deres styrker og svakheter. Meteorologi er en svært kompleks vitenskap som beskriver fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren. Værvarslings- og klimamodeller er kodede ligninger av disse prosessene. Modellene «mates» med observasjoner og kjøres med jevne mellomrom for å lage oppdaterte prognoser. Siden atmosfæren er så kompleks som den er, må det i modellene gjøres forenklinger av virkeligheten. 

Et grunnleggende prinsipp man lærer i studiet er at atmosfæren er et kaotisk system. Dette gjør blant annet at små endringer i startvilkår i en modell vil gi store utslag over tid. Dette erfarte vi i den daglige værvarslingen ved at vi generelt kunne stole på modellenes resultater for de første to døgnene, mens varsler fra dag 3 og utover ble mer usikre. Vårt lengste varsel var og er fortsatt en uke frem i tid. Usikkerheten i disse varslene øker for hver dag. Dette kan man for eksempel se som fargekoding på langtidsvarsel på yr.no, der grønn farge indikerer et ganske sikkert varsel, gult noe usikkert og rødt et usikkert varsel.

______________________________________________________________________________

«…ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger og målingene har en viss måleusikkerhet.»

______________________________________________________________________________ 

Mitt hovedpoeng med å skrive dette er å formidle at modeller og prognoser er forbundet med usikkerheter. Og disse usikkerhetene er underkommunisert i klimasaken. 

Fremtidige klimaprognoser blir presentert som vitenskapelige fakta og det er her den store glippen skjer. Fakta om fremtiden vil komme i fremtiden. Modeller vil aldri være eksakte hverken på mikronivå eller på makronivå. Å påstå noe annet vil stride mot vitenskapelige arbeidsmetoder der man hele tiden tester ulike hypoteser, verifiserer mot virkeligheten (observasjoner), forbedrer modellene (algoritmene) og tester igjen. Å legge monopol på sannheten, som for eksempel å hevde at «den gjennomsnittlige globaltemperaturen vil øke med 2 grader i løpet av 20 år», vil hindre sann forskning der man hele tiden søker videre for å finne sammenhenger og frembringe ny kunnskap. Sann forskning er avhengig av at noen stiller nye spørsmål, for nettopp å finne nye svar. 

FNs klimapanel

Så til FNs klimapanel, som fremstår som et autosvar hver gang man stiller spørsmål om disse «vitenskapelige faktaene» om klimaet. Jeg undrer meg, denne 97 % enigheten i FNs klimapanel, hva går den ut på? Kan det være at de har blitt enige om å eliminere usikkerhetene i klimamodellene? I så fall har de mistet sin vitenskapelige integritet. En annen ting jeg lurer på er hvorfor det er så viktig å fremstå så skråsikker? Og det er her jeg fornemmer at det har skjedd en uheldig sammenkobling mellom vitenskap og politikk. Dersom det ligger en politisk agenda bak, vil vitenskapen ikke lenger være åpen og søkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjør det så ubehagelig å stille spørsmål som ikke er politisk korrekte? Og er det derfor de som ikke støtter gjeldende klimapolitikk stemples som klimafornektere. 

For min del kjenner jeg det vrir seg i magen når jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet! Vær og klima hører sammen. Været er det vi opplever til daglig av værfenomener som vind, skyer, regn, snø etc., mens klima er de lange trendene av været og hvordan gjennomsnittsværet for et større eller mindre område varierer over en tidsperiode. Været vil variere fra dag til dag og klimaet vil også være i stadig endring avhengig av hvilken periode og hvilket område vi ser på. Klima er for en stor del statistikk fra observasjonsstasjoner over været som har vært, i tillegg til klimamodeller som lager prognoser over forventet utvikling av klimaet i fremtiden. Dette er interessant vitenskap og jeg fornekter jo ikke noe av dette. Da hadde jeg aldri studert meteorologi.

______________________________________________________________________________

«For min del kjenner jeg det vrir seg i magen når jeg blir omtalt som klimafornekter. Jeg fornekter jo ikke klimaet!… Da hadde jeg aldri studert meteorologi.»

______________________________________________________________________________ 

Men jeg kjenner selvfølgelig til spørsmålet som ligger under, som jeg skulle ønske var et spørsmål og ikke ble presentert som fakta, dette med «menneskeskapt». FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge. Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, går ut på at økte utslipp av CO2, medfører en økning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen. Men dette er ikke bevist og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk. For det første er det ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger og målingene har en viss måleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt før forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater. Når vi ikke har kontroll på nå-tilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening å påstå at forskerne har bevist at CO2 fører til økt globaltemperatur. Det må også sies at CO2 bare utgjør en mikroskopisk andel av atmosfæren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svært vanskelig å isolere konsekvensene en enkelt komponent. CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av. Å fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningsløst. I tillegg til at det koster svimlende summer.  

Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.

Forsøplingen av naturen er et reelt problem

 Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem. Et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene. Jeg vil heller jobbe for å redde mennesker enn å redde klimaet. Jobbe for en trygg fremtid for våre barn i stedet for å spre skremselspropaganda og skape frykt. Stoppe forsøpling og forurensning av natur og miljø. Jobbe for forbedrede levevilkår og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land. Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjøre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig å sløse bort enorme summer på tiltak man ikke kan måle effekten av mens mennesker med ekte behov, både her til lands og i resten av verden kunne vært hjulpet.

En tanke som har slått meg angående klimatiltakene er om de sorterer under «keiserens nye klær»? Med et samlet folke-engasjement basert på åpen saklig debatt, kunnskap og sunn fornuft er jeg redd de henger i en tynn tråd.

Takk for oppmerksomheten!

Artikkelen har tidligere vært gjengitt i andre medier og på derimot.no

Bilder m/tekst er lagt til av Knut Lindtner

Les flere klima-innlegg på derimot.no.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 9 299 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

17 kommentarer. Leave new

  • Godt og saklig innlegg fra en med innsikt i faget. Det ville være fint om ord som klimafornekter, i seg selv et ganske umulig ord, klimaskeptiker og andre stigmatiserende begrep som flittig blir den til del som ytrer seg kritisk til det som for tiden er «politisk korrekt».

    Svar
  • Hva er en såkalt klimafornekter?
    Er det en person som benekter at det foregår global oppvarming (og som bla benekter at temperaturen i verdenshavene stiger)? Eller er en såkalt klimafornekter en person som mener at CO2 har null betydning for global oppvarming? Men hva er i så fall årsakene til global oppvarming (samtidig som det nå har vært ganske lav solinnstråling i 2019 og 2020)? En økning i innholdet av varmeenergi i verdenshavene må vel ha en årsak.

    Svar
    • Jan Henning Jespersen
      19 september 2020 20:37

      Vulkaner og annen utstråling fra havbunnen samt havstrømmer av varierende retning og temperatur.

      Svar
      • Undervanns-vulkaner og varme fra havbunnen er vel noe som har foregått til alle tider. Men har dette fenomen feks økt siden 1970-tallet?

        Svar
    • Nicola Møller
      22 september 2020 22:04

      Jordkloden stråler av varme fra det indre til det ytre hele tiden. Hvordan verdenshavene tar opp og fordeler varmen påvirkes av jordskorpe-bevegelsene, jordskjelv og vulkanisme, som bringer varme smeltemasser og fluide faser fra jordas indre til jordas overflate. Også radioaktive elementer, som vandrer fra indre til ytre deler av jordkroppen påvirker varmeutstrålingen. Hvor mye varme jordkloden kan stråle ut på hvilken del av overflaten avhenger blant annet av skorpetykkelsen, som varierer over tid. Noen av bevegelsene foregår veldig sakte og vi har vanskelig for å tro at disse kan påvirke global klima nevneverdig i løpet av noen tier år. Andre går fortere. Industrielle utslipp av klimagasser har nok også en påvirkning. Hvor stor den er er imidlertid usikker. Det kan bare være dråpen, som får begeret til å renne over…

      Svar
    • Ola Langefors
      30 mars 2021 19:18

      Solen gäckar varierar med en cykel på ca 11år. Detta varierar och kan förklara den lilla istiden.
      Som möjligorde för en Svensk kung att gå över isen mot Danmark.

      Svar
    • «Klimafornekter» er et begrep konstruert av de klimahysteriske for å degradere og bringe til taushet de som ikke vil melde seg inn i klimareligionen. Det er et våsete begrep. For øvrig har det ikke vært noen global oppvarming de siste vel 20 år. Det er derfor hysterikerne ikke lenger nevner «global oppvarming». Nå er det «klimakrise» som er slagordet. Hva som blir det neste når klimakrisen viser seg å utebli vet bare småfåglarne.

      Svar
  • «…ikke lenger være åpen og søkende, men bli styrt i en kontrollert retning. Er det dette som gjør det så ubehagelig å stille spørsmål som ikke er politisk korrekte?»

    Ja, ja. Det var antagelig DEN karrieren. Men modig gjort.
    Vanligvis er det vel pensjonister som tør å ta bladet fra munnen.

    Svar
    • Tenkepolitiet har to episentre – Washington og New York. Med diverse filialer som London, Berlin og Paris her «hjemme på berget». Media leder an.

      Svar
  • Dette er kjempebra skrevet! Mange som stiller seg skeptisk til akkurat disse grunnene. Hvor er debatten om alle usikkerhetene? Når skal politikere, statskanaler og klimapanelet tørre å representere/ sammenligne sin statistikk/ logikk med «klimafornekterne» sin? Helst oversiktlig og forklart sånn at en uutdannet kan forstå, i en flere timer lang sending på feks NRK. Åja, sant det… de møter jo aldri opp!

    Svar
  • Jens Magnussen
    29 mars 2021 2:32

    «Meterolog»? Har dere problemer med norsk?

    Svar
  • Dagfinn Koppelow-Karlsen
    1 april 2021 22:03

    Det er forbausende at den lille massen CO2, 0.04 %, skal ha noen målbar betydning på klimaet. Er klar over at «all verdens forskere» mener noe annet, men det er vel ikke det samme som at de har rett? De tre tyske forskerne har et litt annet syn på dette, utstrålingen (T^4) er det viktigste. De nevner riktignok ikke T^4, men omtaler den «enorme» utstrålingen som styrer klimaet (art. er oversatt til norsk, men jeg får ikke lagt den inn). Klodens temperatur har variert mindre enn 1 grad C siste par tusen år, dette på tross av den enorme mengde energi sola strømmer inn til kloden, ca. 1,6E+21 Wh/år, hadde det ikke vært for utstrålingen hadde kloden «kokt» for lenge siden.

    https://gerhard.stehlik-online.de/CO2/2014/131001%20Stehlik%20Hopp%20Wagner.pdf

    Svar
    • Denne lille mengde med CO2 har en stor betydning for vegetasjonens vekst, så man kan ikke si at denne lille mengde CO2 er ubetydelig.

      Svar
  • Flott innlegg.
    Forresten. Det som sies om at vi ikke kan leve som vi gjør om det blir 2-3 grader varmere er helt sant.
    Med varmere vær og mer CO2 vil vi kunne dyrke mye mer mat, også der hvor det er for tørt nå. Altså vil vi kunne leve bedre enn nå. Også de som sliter med å dyrke!
    Den gang det var varmere og det ikke var polis! Så var også jorden mye frodigere, og det var veldig mye høyere konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Faktisk er vi inne i en kald periode i klodens liv. En lang kald periode med istider osv.
    bare av de siste 10.000 årene er det fler varmere år enn i år, enn det er kaldere. Over 6000 av de 10.000 siste årene har vært varmere.
    Og jo kaldere det er, jo fler fryser og sulter ihjel. Varme er bra for oss. Det betyr at det blir frodig. Selv isbjørnene trives bedre. Kanskje ikke akkurat de som lever akkurat nå. Men de vil trives bedre de som blir født og oppvokst i varmere vær hvor det også lever mer å spise!!
    Klimakrisen er kun et påskudd fra de rikeste rike i verden til å få igjennom store dyre forandringer. Akkurat som med ozonlaget. Det var en fin unnskyldning for å få alle i verden til å bytte ut sine solide og velbygde kjøleskap med noen som ikke holder like fordømt lenge, og gjør at folk må kjøpe mange fler.
    Nå må vi bruke enorme summer på å tilpasse oss klimahysteriet. Penger de rikeste rike til syvende og sist tjener. Jo da. Mye bra med elbiler. Flott i forhold til forurensingen i byene. Men det er også der forurensingen utgjør er problem. Ikke i atmosfæren. Jorden selv slipper ut enorme mengder CO2. Og mye mer før vi kom til! Forurensing er et problem i forhold til folks helse. Ikke for atmosfæren. Og havet stiger?? I forhold til hva?? Og hvorfor.
    Havet stiger når månen går i bane nære jorden. Ja!
    Men om vi ser hvor høyt opp havet strakk seg for bare noen hundre år siden. Så et havet ekstremt lavt nå!!
    Det er utrolig hvilken makt disse som skaper hysteriene har. (De som vil tjene store penger på løsningene mener jeg!) De får enorme mengder mennesker til å sloss sin sak (å få enda mer penger!) uten å betale de en eneste krone. Folk er lettskremte, men de frykter ikke dem de burde frykte!!

    Svar
    • Ja, folk er lettskremte. Men det er fordi de er blitt opplærte til å være sauer. Enten det er klima- eller virus-løgner.
      Hvs vinner løgnerene med løgnene?
      – At vi ikke lengre tror at NOE er sant.
      Da vinner de som sitter med den politiske media-makta og styrer dagsordenen.

      Svar
  • Når det gjelder «97-prosenten» så kommer den vel fra den studien som John Cook publiserte i 2013. 97% konsensus brukes ofte som «bevis» for menneskeskapt global oppvarming (Anthropogenic Global Warming = AGW). Ofte blir det lagt ut som at 97 % at vi har AGW. Dette inntrykket vi også av innlegget fra KE. Cook et al gikk gjennom 11.944 forskningsartikler utgitt mellom 1991 og 2011, og som , inneholdt teksten «global climate change» eller «global warming». Artiklene ble inndelt i kategorier etter hva abstractdelen i artiklene uttrykte om menneskelig aktivitet og global oppvarming, slik (min oversettelse):
    1. AGW er hovedårsak til klimaendringer: 64
    2. AGW er medvirkende, i \ varierende grad: 922
    3. AGW er muligens medvirkende: 2.910
    4. Ingen mening/usikker: 7970
    5. Neppe tilfelle: 54
    6. Sannsynligvis ikke tilfelle: 15
    7. Helt sikkert ikke tilfelle: 9
    7970 artikler (66,7%) uttrykte altså ingen mening om AGW. 78 artikler (0,65%) avviste det, og 3896 artikler (32,6%) antydet i varierende grad en mulighet for AGW. Av disse var det 64 artikler som antydet at AGW er I HOVEDSAK menneskeskapt, de øvrige antyder varierende grad av menneskelig påvirkning, og de fleste av disse (gruppe 3) bare som en svak mulighet. Men hvordan kan 32,6 % bli til 97,1%? Jo, John Cook gjorde en ny undersøkelse, der han spurte de som var i gruppe 1, 2 og 3 (altså de 32,6 %) hva de mente nå. Det er kanskje den «studien» KE henviser til (?).
    Cook «forfremmet» altså 32,6 % til 100 %. Dette er så uvitenskapelig at enhver elev i grunnskolen vil forstå at det er feil.
    Han skrev nå at 97,1 % av dem hadde svart at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til global oppvarming. Han skrev altså nå at de oppga menneskelig aktivitet som HOVEDÅRSAK til global oppvarming, til tross for at de fleste av disse bare antydet det som en vag mulighet. Dette er en så grov forfalskning at det ikke kan være annet enn bevisst løgn.
    «Konsensus» betyr ikke «bevis», det betyr «enighet». Naturvitenskapelige spørsmål blir ikke avgjort ved avstemning. Fakta skal være korrekte!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hvor går grensene mellom vennetjenester og korrupsjon?

Er dette korrupsjon på norsk?

Previous Post

Die Linke:

Et oppgjør med Wagenknecht, mindre økonomi og klasser og mer klima og identiteter

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.