POSTED IN Klima

Metan er gassen det skremmes med:

Bidraget til drivhuseffekten er minimalt.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Metan – bagatellmessig bidrag til drivhuseffekten

Av Geir Aaslid

Klimanytt nr 270. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.



Metan har et neglisjerbart bidrag til drivhuseffekten bekrefter et nytt arbeid. Det skyldes den særdeles lave konsentrasjonen på bare 1.8 milliontedeler (0,00018 %), en mikroskopisk økning, molekylets levetid i atmosfæren på bare 10 år samt et mulig bidrag til temperaturstigning om 100 år på ubetydelige 0.1C.

Innledning

Øverste bilde hvordan methan fordeler seg globalt. Nederste bilde viser konsentrasjonen av husdyr.

Metan fra en rekke typer naturlige utslipp, inklusive fordøyelsessystemer i dyr, er bare mikroskopiske 1800 milliarddeler (ppb) av vår atmosfære. Likevel er metan lansert i IPCC-rapporter som en alarmerende farlig drivhusgass.

Til tross for mer data som viser feilene i antagelsene holdes alarmene ved like og promoteres i mediene. Landbruket angripes fremdeles som en ‘klimasyndebukk’ der dyrevern- og andre grupperinger nå får støtte i klimasaken. Norge kommer etter.

Figuren med global variasjon i metan målt i ppb-skala fra ENVI-satellitten øverst og beregning av husdyrhold nederst viser at dyrehold er en mindre faktor i et irrelevant problem.

Minimalt med metan i atmosfæren

Dagens atmosfæriske metannivå er snaut 1.8 ppm (0.00018 %) slik neste figurs sorte linje viser med en økning på 0.008 ppm (milliontedeler) per år. Enkelte stabile perioder finnes i årene 1998-2007. Figuren viser IPCCs beregninger for metankonsentrasjon i deres tidligere hovedrapporter i 1990 (gul), 1996 (blå), 2001 (grågrønn) og 2007 (rød). Beregningene er helt uten relasjon til virkeligheten.

Metans strålingsbidrag må beregnes i sammenheng med de viktigere drivhusgassene siden deres absorpsjon av stråling overlapper og reduserer molekylenes individuelle effekt. Vanndamp er totalt dominerende i tropene.

Ved havnivå observeres følgende konsentrasjoner (ppm = milliontedeler) med årlig økning i ppm i parentes: H2O = 7750 ppm, CO2 = 400ppm (2.3), CH4 = 1.8 ppm (0.007), N2O = 0.33 ppm (0.0006) samt ozon (O3) = 7.8 ppm (i 35 km høyde, men også litt bakkenært). CO2 øker årlig med 2.3 ppm. Vanndamp avtar med en faktor på 1000 opp til toppen av troposfæren, og en god del mindre mot polene. N2O har hatt et historisk ‘flatt’ nivå siste 1000 år på rundt 0.27 ppm og har økt bare 0.06 ppm siste 150 år. Ca 30 % ansees komme fra jordbruk. Metan reagerer til CO2 og vanndamp, også i stratosfæren. Det vil ta 270 år til metan-dobling om det i det hele tatt inntrer. Happers artikkel (se lenken i neste avsnitt) viser også hvorledes konsentrasjonen av gassene varierer oppover i atmosfæren og påvirker beregningene.

Metans neglisjerbare klimapåvirkning

Nå er det fra CO2-koalisjonen publisert et nytt arbeid som viser minimal atmosfærisk påvirkning av målt metanøkning. CO2 og metan vil tilsammen bidra med energi på 0.05 W/år hvilket gir temperaturstigning på 0.012 C/år – en økning på 1.2 C om 100 år. Metans andel er en tidel og dinitrogenoksid har et neglisjerbart bidrag. Begge molekyler er derfor uten betydning for klimavariasjoner de nærmeste 100 år.

Publikasjonen er en del av et større arbeid om CO2 som vil bli publisert senere. Begge forfatterne er anerkjente strålingsfysikere som også benytter sin spesialkunnskap innen klima. Will Happer, professor emeritus og strålingsfysiker ved Princeton, USA har også vært medlem av JASON en komite av elitevitenskapsmenn som rådgir USAs myndigheter i vitenskapelige og teknologiske spørsmål.

Will Happer



Arbeidet bekrefter hovedtrekkene i resultater kjent fra 1960-årene da teori og eksperimentelt utstyr var veletablert. I tillegg omtales flere interessante, prinsipielle forhold knyttet til atmosfære, stråling, usikkerhet, modellering og oppvarmingseffekt mm. Ikke minst gir resultatene et adekvat faglig grunnlag i den store mengde alarmerende og misledende artikler og rapporter om metan og dinitrogenoksid som har fått dominere IPCC-rapporter og mediene i tiår.

Viktige faglige momenter

CO2-molekylets teoretiske drivhuseffekt er fem ganger sterkere enn for metan ved samme minimale konsentrasjon. Men logaritmisk effekt medfører at med 220 ganger mer CO2 vil effekten svekkes til 1/30 del per molekyl som er IPCCs fremstilling.

Artikkelen beregner strålingspådrivet ved klar himmel (skyfri). Der det er skyer (66% av klodens overflate) gjelder helt andre forhold bestemt av skyene uavhengig av drivhusgassene. Beregningene varierer over hele kloden, men er gjort for en representativ breddegrad.

Med lik temperatur oppover i atmosfæren ville drivhusgasstype og -mengde ikke hatt noe betydning fordi utstråling ville foregå ved lik temperatur og dermed gi lik effekt.

Utstrålingen er proporsjonal med absolutt temperatur (grader K) i 4.potens. Temperaturen avtar oppover i troposfæren mellom 10 C per km for tørr atmosfære, 5 C for en meget fuktig atmosfære med normalatmosfære på 6.5 C per km. Dermed reduseres utstrålingen når den grunnet drivhusgassenes absorpsjon forskyves mot høyere nivå. Men troposfæren er ikke stabil, spesielt ikke i tropene der det er en sterk innflytelse fra vanndamp og konveksjon. I Antarktis er det inversjon, dvs. temperaturen stiger med høyden, så der vil mer CO2 øke utstrålingen og gi avkjøling i 9 av årets 12 måneder (KN 232). Å bruke strålingspådrivet til å beregne temperaturer i atmosfæren er komplisert og en av hovedgrunnene til at IPCC-modellene beregner mer oppvarming enn observert.

Konklusjon

Metans og dinitrogenoksids klimabidrag er neglisjerbart de neste 100 – 200 år ut ifra de mikroskopiske konsentrasjoner og økninger, og vil bare utgjøre 10% av det samlede ‘teoretiske’ bidraget på 1.2 C om hundre år. De alarmerende meldinger om metans og dinitrogenoksids store innflytelse på klimavariasjoner er ikke bare feilaktige, men inngår i en systematisk, alarmerende overdrivelse for å støtte opp om en villet politikk ikledd klimahysteriets kostyme som nå også rammer landbruket.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Jan Magne Skogan
    3 februar 2020 11:27

    Trist å tenke på at mens verden går av hengslene grunnet et hypotetisk problem, så dør titalls millioner mennesker hvert år grunnet underernæring, sykdommer som skyldes medisinmangel, kriger, mord-selvmord, naturkatastrofer, kreft og andre sykdommer.

    Over seks millioner barn dør hvert år, og svært mange grunnet enkle forhold som ikke skulle ført til deres alt for tidlige død.

    Menneskeheten befinner seg altså midt oppe i flere reelle katastrofer. Men mens millioner dør er våre politikere opptatt med hvordan man kan bruke milliarder dollar for å bekjempe en imaginær klimakatastrofe som ikke har kostet et eneste menneske livet.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Caitlin Johnstone:

De mektige frykter ikke Trump og de frykter ikke Bernie. De frykter deg.

Forrige innlegg

Trump og Netanyahus plan.

Sender to-statløsningen dit den hører hjemme – i grava.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.