POSTED IN Klima

Mer CO2 i atmosfæren.

Men mindre ekstremvær.

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

2019 uten ekstremvær i Norge – nedadgående tendens

Geir Aaslid

Klimanytt nr 269. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Kjell Stordahl, medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Etter den ekstreme orkanen Nyttårsaften 1991, også kalt Nyttårsorkanen, ble Meteorologisk institutt pålagt å innføre varsling av ekstreme værsituasjoner (ekstremvær) som utgjorde en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes skadeforebyggende tiltak.

Fra 1994 ble det etablert et system der Meteorologisk institutt utarbeidet ekstremværvarsler generert av:

  • Sterk vind, som regel storm.
  • Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom.
  • Ekstremt stor snøskredfare over store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Ekstremværstatistikk

Meteorologisk institutt har ved hvert varsel navngitt de aktuelle ekstremværene. Statistikken for de 26 årene med ekstremværvarsler, 1994 – 2019 finnes her.

______________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

______________________________________________________________________________

Det sees ved den røde linjen i figuren basert på en regresjonsmodell, at antall ekstremværhendelser i perioden 1994 – 2019 (blå søyler) har gått ned. I 2018 var det 2 ekstremvær, Cora og Knud, mens det sist år i 2019 ikke var registrert noen ekstremvær da Meteorologisk institutt ikke gikk ut med noen ekstremværvarsler i det hele tatt.

Gjennomsnittlig antall meldte ekstremværvarsler i perioden 1994 – 2019 var 3,0. I 2009 og 2019 ble det ikke registrert noe ekstremvær.

Den 14.januar 2020 meldte Meteorologisk institutt ekstremværvarslet, Didrik, for Vestlandet som var en varslet stormflo. Det var basert på et prognostisert lavtrykk kombinert med høyt tidevann. Imidlertid avtok lavtrykket mer enn prognostisert slik at skadene ikke ble så store som fryktet.

Dødsraten forårsaket av store ekstremvær er betydelig avtagende

Langvarig og kraftig regn 21.-24. juli 1789 førte til Storofsen, Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Den tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Orkanen, Galnemåndag, rammet Vestlandet 12. mars 1822. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300. Etter krigen er det 37 personer som har omkommet av store snø-, leire- og fjellskred, mens det i løpet av de siste 50 årene var 16 som omkom i Vassdalen snøskredet i 1986. Så dødsraten forårsaket av store ekstremvær i Norge er betydelig nedadgående.

Antall ekstemværvarsler avtar med økende CO2 konsentrasjon

Figuren viser at CO2 konsentrasjonen i atmosfæren har økt fra 360 ppm til 411 ppm i perioden 1994 – 2019, mens antall ekstremværvarsler er avtagende.

Det kan være grunn til å nyansere ordbruken om ekstremvær og ekstremt vær. Når Meteorologisk institutt sender ut varsel om ekstremvær, er det alvorlig med fare for liv og samfunnsmessige verdier og basert på klare kriterier. Imidlertid, når journalister og andre ofte uttaler seg om ekstremvær er det etter egen vurdering – altså en klar utvanning av begrepet ekstremvær.

IPCC-dementi om stormer

Alarmerende påstander om ekstremvær har vært vanlig siden IPCCs første rapport i 1990. Men det er i det siste tiår kommet en rekke dementier. I 2007-rapporten skrev de at det ikke var økende tendens til stormer i Nord-Atlanteren, 2012-rapporten om at ekstremvær ville bli dominert av naturlige variasjoner de neste 20-30 år. I 2013-rapporten konkluderte de at det ikke var økte tendenser til flom. Tørke, tropiske sykloner og Golfstrømmen skulle ikke stoppe opp.

Dette er i tråd med etablert kunnskap innen meteorologien om at når temperaturene utjevnes blir trykkforskjellene som er hoveddrivkraften i stormer, mindre og vindstyrken avtar. I Norge har det i tråd med dette vært kjente begreper som høst- og vinterstormer, men lite om vår- og sommer. Det var nesten 12 års ‘tørke’ av orkaner som når land i USA med en styrke høyere enn kategori 3 før 2017.

Konklusjon

Mens mediene til stadighet overøser oss med ekstremværsbegivenheter og at dette skyldes økt drivhuseffekt, viser offentlig statistikk med tilhørende kriterier at ekstremeffektene avtar. Dette inntrer mens atmosfærens CO2 innhold øker relativt markant.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    23 januar 2020 10:19

    Januar har vært en av de mildeste og noen steder våteste i manns minne, gresset er grønt, det spirer og gror, og fuglene synger. Men det ser ut til at når klimaendringene kommer uten storm, skred, ekstremnedbør, ekstremhete, men bare kommer snikende stille og rolig, en grad her og en grad der, da snakker vi om «nedadgående tendens»? Her er det noe som skurrer. Kan ikke ekstreme endringer komme langsomt, jevnt og trutt, over tid, inntil resultatet er, ja akkurat, ekstremt, uten dramatiske hendelser?

    Svar
  • Samtidig er det rekordvarme i Sibir med temperaturer opp mot 37 grader øst i Sibir i Russland. Det var også veldig varmt i Sibir i 2018 og 2019 og i år enda et hakk varmere. Sibir er nå epi-senteret for global oppvarming. Ganske ekstremt vil jeg si.

    Svar
  • Anders Johansen
    19 april 2022 13:39

    360 – 411ppm CO2-variasjon fra ’94 – til 2019. Javel. Lærebog i Chemi fra 1860 opplyser at «…en meget ringe Mængde Kulsyre, som udgjør omtrent 1/2500 af Luftmassen.» Det var altså ca 400ppm CO2 i atmosfæren i tiden før læreboka ble skrevet.

    Svar
  • Northern Light.
    23 august 2022 16:32

    Korrumpert klimavitenskap basert på feilaktige modeller.

    Skrevet av Gregory Wrightstone.
    Tenk deg at teorien om tyngdekraften ble bestemt av partisk stemmegivning. Eller at en gruppe politikere bestemmer fortolkningene av lovene i moderne fysikk. Hvor absurd dette høres ut, er det dette som skjer innen klimavitenskapen.

    Vitenskapelig forskning gjøres hovedsakelig i akademia, der sannheten er etablert gjennom mange års arbeid som er økonomisk støttet av offentlige eller private. Noen ganger ønsker de som finansierer forskningens spesielle resultater for pengene sine. Som en kan forvente av menneskets natur, tilpasser forskerne metoder og resultater, når de som finansierer har et synspunkt som gjøres kjent for forskere som søker om stipend og midler.

    Mange politikere og forskere har forpliktet seg til en grunnløs fortelling, om at utslipp av karbondioksid fra menneskelig aktivitet fører til en apokalyptisk oppvarming av jorden. Med religiøse ildsjelers entusiasme og de maktgales hensynsløshet, driver et klimaindustrielt kompleks energipolitikken på grunnlag av hundretalls svært mangelfulle datamodeller. Mer enn 95 prosent av disse digitale prognosene har vist seg upålitelige når det gjelder å forutsi klimatiske trender, likevel brukes de uansett.

    Enkelt sagt er modellene utformet for å overdrive effekten av atmosfærisk karbondioksid som en drivhusgass. Følgelig overdriver modellene fremtidig klimaoppvarming. Overdreven forventet oppvarming avsløres ved sammenligning av resultater fra modellene med faktiske, historiske temperaturer. En vitenskapelig analyse fra 2020 avslørte at «modeller overestimerer oppvarming i hver målobservasjon i de fleste tilfeller, og det er statistisk betydelige gjennomsnittlige forskjeller mellom modeller og virkelige observasjoner».

    Forskeren Ross McKitrick nevner feil fra modellene som overdriver fremtidige temperaturøkninger. «Jeg forstår at det er utrolig vanskelig å modellere klimaet, og ingen klandrer det vitenskapelige samfunnet for at de synes det et vanskelig problem å løse,» skriver McKitrick. «Men vi lever alle med konsekvensene av at de som lager klimamodellene hardnakket bruker generasjon etter generasjon av modeller som viser for høy overflate- og troposfærisk oppvarming, i tillegg til å kjøre grovt overdrevne scenarier».

    Hvorfor fortsetter forskere å bruke modeller som er kjent for å overdrive oppvarmingen? Å produsere resultater som støtter et syn som er politisk populært blant de klimabesatte? Det virker slik, med et profittmotiv: Regimene fremmer sitt dommedagsnarrativ, forskere og forsknings-institusjoner får midler, den grønne lobbyen sikrer investeringer og subsidier for uøkonomiske og ineffektive teknologier, og politiske kandidater omfavner hysteriet i bytte mot kampanjebidrag.

    Alt dette betales av befolkningen, som betaler for høye skatter og unødvendig høye energiregninger. Ansatt i olje og gass-industrien betaler med tap av levebrødet. Prisen for de fattigste blant oss – spesielt i utviklingsland – kan være liv tapt gjennom ytterligere utarming og tidlig død.

    Noen klimaalarmister kan være uvitende om vitenskapens korrupsjon. Andre utnytter det kynisk for penger og makt. På et tidspunkt vil denne fasaden kollapse på grunn av mangelen på virkelighet bak den. Ikke desto mindre er vi forpliktet til å gjøre det vi kan for å avsløre dette, om ikke annet for å hedre ofre som er gjort av andre i sannhetens navn.

    Fra Principa Scientific, publisert 22 August, skrevet av Gregory Wrightstone.
    Oversatt fra engelsk, redigert og forkortet, linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Corruption Of Climate Science Supported By Flawed Models.

    Svar
  • Northern Light.
    23 august 2022 16:40

    Klimaerklæring undertegnet av 1100 klimaforskere: Det er ingen klimakrise.
    Skrevet av Leslie Eastman.
    Kanskje det er på tide å vurdere om verdens klimaerklæring, som er signert av 1100 klimaforskere og relaterte fagfolk kan være noe å seriøst vurdere, fremme og handle på. I dokumentet bekrefter disse forskerne at det ikke er ingen klimakrise.

    Den politiske fiksjonen om at mennesker forårsaker de fleste eller alle klimaendringer og påstanden om at vitenskapen bak denne forestillingen er ubestridelig, har fått et hardt slag ved utgivelsen av en «World Climate Declaration (WCD)» signert av over 1100 forskere og vitenskapsfolk.

    Det er ingen klimakrise, sier forfatterne, som er hentet fra hele verden og ledet av den norske nobelprisvinneren i fysikk, professor Ivar Giæver. Klimavitenskapen har utartet seg til en diskusjon basert på tro, ikke på sunn selvkritisk vitenskap.

    Omfanget av motstanden mot vår moderne tids etablerte klimavitenskap er bemerkelsesverdig, gitt hvor vanskelig det er i akademia å skaffe tilskudd til all klimaforskning som avviker fra den politiske ortodoksien. En fullstendig liste over underskriverne er tilgjengelig. (Link i orginalartikkelen).

    En annen hovedforfatter av erklæringen, professor Richard Lindzen, har kalt den nåværende klimafortellingen absurd, men noterer seg at billioner av dollar og den nådeløse propagandaen fra tilskudds-avhengige akademikere og agenda-drevne journalister for tiden sier at det ikke er absurd.

    WCD har fokusert på klimamodellene spesielt. Å tro på utfallet av en klimamodell er å tro på det modellskaperne har lagt inn. Klimamodeller er nå sentrale i dagens klimadiskusjon, og forskerne ser på dette som et problem. «Vi bør frigjøre oss fra den naive troen på umodne klimamodeller», sier WCD». I fremtiden må klimaforskningen legge betydelig mer vekt på empirisk vitenskap».

    Erklæringen fremmes av CLINTEL Group, som planlegger å oppfordret og uoppfordret gi råd om klimaendringer og energiomstilling til myndigheter og selskaper over hele verden. Jeg tenker at de fleste rådene de vil gi vil være uoppfordret. Her håper vi at beslutningstakere, lærere og alle andre lytter til gruppens mange poeng:

    * Naturlige årsaker bidrar til klimaendringer.
    * Oppvarmingen har gått langsommere enn spådd.
    * Klimapolitikken bygger på mangelfulle modeller.
    * Karbondioksid er plantenæring, og grunnlaget for livet på jorden.
    * Global oppvarming har ikke økt antallet naturkatastrofer.
    Det siste poenget CLINTEL-gruppen kommer med er kanskje det mest kritiske: Klimapolitikken må respektere vitenskapelige og økonomiske realiteter.

    Det er ingen klimakrise. Derfor er det ingen grunn til panikk og alarm. Vi motsetter oss sterkt den skadelige og urealistiske netto-null CO2-politikken som er foreslått for 2050. Hvis det dukker opp bedre tilnærminger, og det vil de absolutt gjøre, har vi god tid til å reflektere og omstille oss.

    Målet med global politikk bør være «velstand for alle» ved å tilby pålitelig og rimelig energi til enhver tid. I et velstående samfunn er befolkningen godt utdannet, fødselstallene er lave og folk bryr seg om miljøet sitt. Hvis «Green New Deal»-politikk får fortsette, vil de være enda mer ødeleggende for nasjonene og verden enn covid-politikken har vært.

    Fra Principa Scientific, publisert 22 August, skrevet av Leslie Eastman.
    Oversatt utdrag fra en lengre artikkel på engelsk, linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: 1200 Scientists And Professionals: “There Is No Climate Emergency”.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Henger det ihop?

Verdens største fond bedriver dobbeltspill. Klimasaken er verktøyet!

Forrige innlegg

Nå ogå i Tyskland.

Overdødelighet i land etter land

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.