POSTED IN Klima, Olje-Energi

Mens Glasgow-møtet pågår nedkjøles kloden på 5. året.

Ender det hele i en klima-krangel om hvem som skal betale?

0
Print Friendly, PDF & Email

G-20 møtet i Roma drøfter klima og kull

Av Geir Aaslid

Denne weekenden møtes lederne for verdens viktige land i Roma, mens mer ubetydelige ledere vagler seg i Glasgow i forkant av årets klimakirkemøte (COP26). Kunngjøringen fra Roma rundt de store stridstemaene – en utfasing av kull, og ordbruken rundt 1,5-graders målet – vil si oss mye om hva som kan skje de neste ukene i Glasgow. Mens nasjonene krangler om klima og kull blir kloden langsomt kaldere, nå er vi på femte året med fallende temperatur.

Bakteppet

G-20 nasjonene representerer 60 % av klodens befolkning og 80 % av verdensøkonomien. Landene som deltar er Argentina, Australia, Brasil, Kanada, Kina, Frankrike, Tyskland, Japan, India, Indonesia, Italia, Mexico, Russland, Sør- Afrika, Saudi Arabia, Sør-Korea, Tyrkia, Storbritannia, USA, og EU.
_________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
_________________________________________________________________________________

Enkelte har ønsket å gjøre mer for å nå 1,5-graders målet, samtidig som en galopperende energikrise i flere land har drevet markedsprisen for olje, gass og kull i taket. EU har bønnfalt russiske kullprodusenter om å få kjøpe kull, mens USA har bønnfalt OPEC+ om å øke oljeproduksjonen. Et annet interessant faktum er at ledere fra bl.a Kina ofte har teknisk utdanning og mye kompetanse på energifeltet mens ledere fra Vesten stort sett har så lite peiling at de innbiller seg at egne politiske vedtak om å fase ut kull kan gjøre kullet irrelevant i energimiksen og verdiløst på energimarkedet.

photography of excavators at mining area
Prisen på dette stoffet, kull, er allerede skyhøyt på verdensmarkedet



Et innledende møte i sommer diskuterte utfasing av kull uten å komme til enighet, og det ble avekket at hverken India eller Kina var villige til å akseptere frasen ‘utfasing’ for kull eller binde seg til en sluttdato for kullbruk. Disse hadde sterk støtte fra Tyrkia, Russland, Australia og Saudi Arabia. Denne gruppen var godt klar over at angrepene på kull fra ‘grønne’ aktører ville forsterkes hvis man gikk til innrømmelser og også rette seg mot olje- og gassutvinningen. Dette har lenge vært åpenbart i retorikken fra de galeste grønne, både i Norge og flere EU-land.

Vesten

Sammen med Italias vertskap, statsminister Mario Draghi, deltar President Biden tilsammen fem dager på de to møtene, og med i bagasjen har han nyheten om at USAs «Green New Deal» har kollapset hjemme. Til gjengjeld skal katolikken Biden ha klimasamtaler med Paven, som for anledningen har salvet og velsignet årets COP26-konferanse og dermed forsterket den religiøse betydningen av årets klimatoppmøte.

Angrepene på kull har stort sett kommet fra USA og et EU som har faset ut kull og forbudt hydraulisk frakturering og dermed gjort Vest-Europa like energiavhengig av vær og vind som sjøfarere fra 1500-tallet. Det er ikke ventet at kullgruppen i G-20 kommer til å unngå et kompromiss med vesten til tross for at G-20 administrasjonens dedikerte klimabyråkrater lenge har arbeidet med tekster som kan bidra til å løse klimaproblemet. Energiproblemet er her nå, klima blir først et problem etter 2100 og bare ifølge troende. vestlige ledere.

Resten

De to nøkkelnasjonene Kina og Russland i gruppen ‘Resten av kloden’ deltar ikke på ledernivå hverken på G-20 eller COP26. India vil derfor være toneangivende på begge de store konferansene nå, og landets posisjon er kompromissløs, både på viktigheten av kull i energimiksen og når det gjelder den vestlige karbon-imperialismen der mange i Asia mener vestens egentlige mål er å hindre Asia å komme opp på Vestens velstandsnivå. Viljen til å binde seg til noe som helst er nær null inntil Vesten legger pengene på bordet som skal betale for alle klimatiltak på resten av kloden. Reuters melder at pengekravet er økende, og selv om ikke økningen er godtatt enda så kan den framtidige størrelsen på Vestens klimaavlat bli årets store stridsspørsmål.

black Logitech G710+ wireless keyboard and wireless mouse near gray flat screen computer monitor on table
Hvis et slikt utstyr er uttrykk for velstand krever det store mengder energi for et land som India å skaffe alle innbyggerne dette.



Kina har riktighok unnlatt å finansiere flere kullkraftverk utenfor Kinas grenser i år, og flere analytikere antyder at dette er Kinas eneste innrømmelse til vestlige karbonmisjonærer. Landet har samtidig på grunn av en pinlig energikrise hjemme instruert egne kullgruver om å produsere maksimalt med kull, med full drift også på helligdager og utover tidligere tildelte kvoter. Kina har før signalisert de ‘kan’ se på ned- men ikke utfasing av kull fra 2026, men de seneste signalene tyder kun på at Kina vil bruke bedre renseteknologi i nybygde kullkraftverk, gjenoppta kullimporten fra Australia (Australsk kull har vesentlig høyere brennverdi enn Kinas eget kull), samtidig som en del fornybarmål er fjernet og større vekt er lagt på landets energisikkerhet – som i praksis betyr fortsatt avhengighet av landets betydelige kullressurser – og en nedprioritering av tilpasning til vestlige klimamål. Kullet dekker ca 57 % av Kinas energibehov, og til det går det med 4,14 milliarder tonn kull, hvorav ca 7,5 % er importert.

Søndag kveld eller noe på overtid får vi vite resultatet av forhandlingene på G-20 møtet, og dette gir et klart signal om hva som skjer på det påfølgende klimamøtet i Glasgow. Karikaturen under er et skjermklipp fra The Spectator, som melder at konservative politikere har døpt om konferansen til CRAP26. Forventningene til et positivt resultat er altså ikke tilstede.

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Årets klimasnakk-sesong har startet i Glasgow

Klima påvirker også vår helse

Forrige innlegg

Under de store ordene og flagrende gevantene:

Det er ingenting av substans.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.