POSTED IN Norge

Medienes omtale av Trump:

Privatlivet skal eksponeres.

De farlige beslutningene skal forties

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Dette er en gammel artikkel fra derimot.no sitt arkiv. Men nå under valgkampen og slik den presenteres for oss i mediene er den fortsatt høyaktuell for oss. Jeg legger den ut igjen fordi den ikke bare er aktuell i forhold til det som skjer, men den forteller også mye om hvordan vi informeres i dag – ved at vi ikke informeres men desinformeres.

I vårt samfunn er politikere og andre maktpersoners privatliv på godt og vondt tema i mediene, men beslutninger som kan sette verden i brann omtales ikke. Dette er en del av de store medienes metode for å vende oppmerksomheten bort fra det som virkelig angår oss. I stedet prøver de å gjøre befolkningen opptatt av uvesentligheter som ikke har betydning, men avgjørelser som virkelig vil kunne påvirke livene våre omtales ikke.

Dette er en type desinformasjon som er vanskelig å se. Hvordan kan vi se noe som ikke presenteres på andre steder enn på små blogger som f.eks denne? Men hensikten med denne bloggen er akkurat dette: Å skrive om ting som nesten ingen andre omtaler og sette lys på det som skjer i mørket, bak lukkete dører og utenfor rampelyset. I de store mediene er seksuallivet til maktpersoner blitt viktigere enn beslutningene deres.

Knut Lindtner

En virkelig eksplosiv bok?

Må være den Trump signerte.

Alle snakker om Michael Wolfs eksplosive bok om Trump, fullpakket med oppsiktsvekkende avsløringer omhvordan Donald setter opp håret sitt; hvordan han og hans kone sover i separate soverom, hva de hvisker om ham bak hans rygg i korridorene i Det Hvite Hus, hva hans eldste sønn gjorde (han hadde et møte med en russisk advokat i Trump-tårnet i New York, og derigjennom forrådte han sitt hjemland og rigget resultatet av presidentvalget).

Hvilke av disse to bøkene er det som virkelig angår alle oss?

Men nesten ingen snakker om en ”bok” hvis innhold virkelig er eksplosivt. Denne boken ble utgitt litt tidligere og signert av president Donald Trump selv: «USAs Nasjonale Sikkerhetsstrategi». Det er et periodisk dokument utarbeidet av tungvektere fra ulike deler av administrasjonen, spesielt fra det militære. Sammenlignet med tilsvarende dokument utgitt av Obama-administrasjonen i 2015, inneholder Trump-administrasjonens utgave elementer som tilsier en viss grad av kontinuitet. Det innebærer det grunnleggende konseptet om «å sette Amerika først slik at det er trygt, velstående og fritt», og at de derav må ha «styrke og vilje til å utøve USAs lederskap i verden». Dette konseptet, som også ble uttrykt av Obama-administrasjonen (samt tidligere administrasjoner) er som følger: «For å garantere sikkerheten til sitt folk, må Amerika lede fra en posisjon basert på styrke».

Sammenlignet med Obama-administrasjonens ditto dokument (med snakket om ”russisk aggresjon mot Ukraina» og «et varsel om den militære modernisering av Kina og landets voksende tilstedeværelse i Asia”), er dokumentet utarbeidet av Trump-administrasjonen langt tydeligere:
»Kina og Russland utfordrer amerikansk makt, innflytelse og interesser, og forsøker å motarbeide amerikanernes sikkerhet og velstand”.

På denne måten avslører forfatterne av dette strategiske dokumentet hvilke elementer som i virkeligheten står på spill for USA:


”Den økende risikoen for å miste sin økonomiske overlegenhet når den står overfor fremveksten av nye statlige og sosiale utfordringer, særlig fra Kina og Russland. Sistnevnte vedtok tiltak for å redusere dollarens dominerende posisjon. Denne posisjonen basert på seddelpressen til en dominerende valuta, tillater USA å opprettholde en dominerende rolle. En rolle hvis styrke ikke er basert på USAs reelle økonomiske kapasitet, men på det faktum at den brukes som en global valuta.»



Det er landene som disse statslederne representerer som virkelig truer USA, ifølge dette dokumentet. Men det er nok motsatt i virkeligheten. De truer ikke USA men USAs maktmonopol.

De strategiske dokumentene understreker at ”Kina og Russland ønsker å forme en verden i etisk opposisjon til amerikanske verdier og interesser. Kina forsøker å forflytte USA i Stillehavsregionen og utvide sin innflytelse med sin statsdrevne økonomiske modell. Russland søker å gjenopprette sin tidligere status som en mektig nasjon, og etablerer innflytelsesfærer nær sin egen landegrense. Russland tar sikte på å svekke USAs innflytelse i verden og å splitte oss opp mot våre allierte og partnere.»

Dette fører så videre til det som nærmest er ensbetydende med krigserklæring: «Vi vil bruke vår innflytelse for å sørge for at alle verdens regioner ikke er dominert av en enkelt makt»: Det vil i prinsippet si at alle regionene skal være dominert av USA. Videre er det opplagt at blant alle former for ”innflytelse” finner man også det militært aspektet. Dette er en form for innflytelse der USA har opprettholdt en klar overlegenhet til nå. Som understreket i 2015, i Obama-administrasjonens strategiske dokument:


»Vi har et militære som har stor teknologisk og geostrategisk rekkevidde, og som er uovertruffent i menneskets historie; Vi har NATO, den sterkeste alliansen i verden «. Så «USAs Nasjonale Sikkerhetsstrategi», undertegnet av Trump, involverer Italia og de andre NATO-landene, som bedt om å styrke den østlige flanken mot ”russisk aggresjon”.

Svaret på USAs utfordringer er ikke styrking av konkurranse-evnen, men mer opprustning og mer til våpen, helst fra USA.

Samtidig skal man bidra med minst 2% av BNP til militære utgifter og 20 % av dette igjen til å kjøpe nye våpen. Europa er på vei mot krig, men dette diskuteres ikke i tv-debatter: Det er ikke et tema for valgkampene.

Oversatt av Bjørn Thorsønn

Bilder/tekst: Knut Lindtner

http://www.voltairenet.org/article199344.html

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Så kom det. Etablissemanget lever sitt liv i sin lilla bubbla medan verkligheten exploderar. I dagens Ring P1 i Sveriges Radio första inslaget propageras för första gången för en tvåstatslösning i Sverige. Annars blir det inbördeskrig.
    I vilket land kommer det härnäst?

    http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/1009088?programid=1120

    Svar
  • ‘inslaget propageras för första gången för en tvåstatslösning i Sverige. Annars blir det inbördeskrig.’ Galna galna mennesker…

    Svar
  • ‘ «– «Den oransje galningen» er sint på meg. Trump-familien aksepterer ikkje normer, dei bryt aktivt reglane …» ‘

    Så kan man ane hva slags reaksjoner verdenspressen ( og Nrk.) hadde kommet med, om en annen hadde sagt: f.eks. «den brune/svarte galningen…» 😉
    Og Trump HAR jo sagt/signalisert at han skal bryte reglene/de politiske normene, og drenere sumpen, som «politikere» før ham har skrevet reglene om, – og deretter delt byttene/verden mellom seg.
    Skal ikke Nrk. være en objektiv kanal? Vi tvangs-støtter jo kanalen med vår svette/skattepenger.
    https://www.nrk.no/urix/ny-republikansk-kampanje-mot-trump-1.15167167

    Svar
    • Poenget mitt var, – at det norske samfunnet ( og også Nrk.) har brukt tid å krefter på å oppdra oss, og ungdom/barn, til ikke å mobbe; spesielt når det gjelder hudfarge.
      Da burde vel Nrk kjøre en annen heading/vinkling, der de tar mobberen og ikke den mobbede?
      Men poenget til Nrk var kanskje bare objektivt politisk? 😉
      – Eller trist?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

I Canada:

Interneringsleir på hemmelige sted for de som bryter karantenereglene.

Previous Post

Assangesaken:

Bananhandel i Old Bailey.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.