POSTED IN EU, USA

Mediene forteller eventyrhistorier.

Krigen i Ukraina splitter USA og EU.

9 kommentarer

Europa stadig argare på USA

27. november 2022 av Larry Johnson (Tidligere CIA-analytiker)

Det følgande videoklippet viser kaoset som er i ferd med å falde seg ut i Vesten som ein konsekvens av at USA og Europa prøver å knuse Russlands økonomi. Det er som å sjå Helan  (USA) og Halvan (Europa), berre at det i dette tilfellet er Europa som iretteset USA: «No har du igjen rota oss opp i ei fin suppe.» Men du får gjerne kome med innspel om kven som er kven.

Vinden har definitivt snudd for Vestens solidaritet med støtta til Ukraina. The Politico  publiserte nett ei historie med den talande overskrifta ’Europa skuldar USA for å profitere på krigen’, Europe accuses US of profiting from war:

Ni månadar etter at han invaderte Ukraina, byrjar Vladimir Putin å bryte opp Vesten. 

Europeiske topp-tenestemenn er rasande på Joe Bidens administrasjon og skuldar no på amerikanarane for at dei tener ein formue på krigen, samstundes som EU-landa lir. 

«Faktum er, om ein ser edrueleg på det, at det landet som mest profitterer på denne krigen er USA, for dei sel meir gass til høgare prisar, og dei sel meir av våpen,» sa ein senior-tenestemann til  POLITICO. 

Utruleg. Politico-skribentane legg skulda på Putin for det som USA og Europa gjorde mot seg sjølve. Eg kan høyre Europa klage seg: «No har du igjen rota oss opp i ei fin suppe, USA.»

Den europeiske tenestemannens klage om at USA profitterer på bekostning av Europa morar meg. Då eg arbeidde som analytikar for CIA, hadde vi eit uttrykk for denne typen ’Kaptein openlyst-episodar’ – vi kalla det «No Shit Analysis», forkorta til NSA. Dei neste dagane vil motskuldingane og harmen mot USA vekse og spreie seg utover Europa. Det vil gjere det vanskeleg for Europa å støtte krigen i Ukraina, samtidig som Ukraina sitt behov for utlandsk hjelp og militærstøtte aukar.

Sjølv om Europa har rett i at visse sektorar av USAs økonomi sopar inn profitt på bekostning av Europa, så viser USA sin økonomi klare teikn på innskrenkingar på fleire felt.

Sundance, ved Conservative Tree House, har ein utmerkt artikkel om den anemiske starten på jule-shopping-sesongen i USA – The Consumer Economy Has Completely Collapsed – “It’s a Ghost Town” for Holiday Shopping Everywhere  (forbrukarøkonomien har kollapsa fullstendig – «det er ein spøkelsesby» for jule-shopping overalt). Tidlegare år har konsumentane stilt seg i kø tidleg på morgonen på Black Friday (dvs. dagen etter Thanksgiving) utanfor butikkar som Best Buy.

Slik såg det ut i 2020 trass i Covid-nedstengingar:

No, to år seinare, har vi dette:

Sundance siterer ein Reuters-artikkel som kortfatta understøttar denne videoen:

Reuters – […] Rundt 166 millionar menneske planla å shoppe frå torsdagens hausttakkefridag fram til førstkomande «Cyber-måndag», ifølge National Retail Federation, nesten 8 millionar fleire enn i fjor. Men med sporadisk regn i nokre delar av landet, vart butikkane mindre travle enn vanleg på Black Friday.

«På denne tida av året har ein vanlegvis vanskar med å finne parkeringsplass. I år har eg ikkje hatt noko trøbbel med det,» sa Marshal Cohen, chief industry adviser for NPD Group Inc.

«Det føregår mykje sosial shopping, alle er berre ute etter å få tak i det dei treng. Det er ingen atmosfære av iver,» la Cohen til, basert på butikk-kontrollane han hadde hatt i New York, New Jersey, Maryland og Virginia.

I kjøpesenteret American Dream i East Rutherford, New Jersey, var det ingen køer utanfor butikkane. Ein tilsett ved Toys ‘R’ Us delte ut løpesetlar med ei liste over «dør-nedrennande» Black Friday-reklametilbod.(les meir)

Det er ikkje berre jule-shoppinga som lir. Kjøp av fritidskøyretøy (Recreational Vehicle, RV) som bubilar fell også. Denne artikkelen, RV Boom Over? Monthly Shipments Plunge As Dealerships Overflow With Campers, kjem med nokre urovekkande detaljar:

Langs med motorvegen på Austkysten i USA er det fleire dusin forhandlarar av fritidskøyretøy. Under hausttakkefriveka på Interstate 95 and 85 mellom midt-atlanterregionen og det djupe sør, er RV-forhandlarane overfløymde av inventar, ei massiv endring i høve til dei tomme parkeringsplassane då det var høg etterspørsel etter fritidskøyretøy under pandemien. 

RV Industry Associations oktober 2022-oversikt viser at den totale leveransen av fritidskøyretøy denne månaden kom på 32 652 einingar, ein massiv nedgang på 43,7% i forhold til dei 57 971 einingane som vart leverte i oktober 2021. Fram til november minka leveransane 12,2% samanlikna med same tidspunkt i fjor, med 448 246 wholesale shipments. 

Kan du hugse dei sørgelege spådommane tidleg i november om at USA vville gå tom for diesel? Vel, det ser ut til at den åtvaringa var feil. Godt nytt, ikkje sant? Niks. Les denne: The Diesel Crunch Is Finally Causing Demand Destruction

Tidlegare i haust fall US-amerikanske destillat-aksjar til sitt lågaste for denne tida av året sidan 1951, rett før hetesesongen starta og nokre månadar før EU-embargoen på import av russiske ojleprodukt, som trer i kraft i februar.

No har det kome teikn på at svakare etterspørsel dei siste vekene sakte kan ha starta ei gjenoppbygging av diesel-lagera, tvert imot sesong-trendane. Destillat-lagera i USA steig med 3 millionar fat dei seks vekene før 18. november, ifølge estimata til Reuters senior-marknadsanalytikar John Kemp, basert på EIA-data.  

I produkt levert – ein indikator på etterspørsel – vart det levert i gjennomsnitt 4 millionar fat per dag av destillat-drivstoffprodukt dei siste fire vekene, ned med 3,5% frå same periode i fjor, viser EIA-dataa. 

Når ein bygger opp varelager fordi etterspørselen har falle, bør ein forstå at økonomien er i vanskar og går i feil retning.

Fins det betre måtar å starte feriesesongen på enn å miste jobben? Denne nyheitshistoria frå Mississippi er ikkje noka isolert hending.

Tupelo, Mississippi - Wikipedia
Tupelo, Mississippi.

Ein tidlegare tilsett ved United Furniture Industries hevdar møbelfabrikanten med hovudkvarter i Tupelo, Mississippi, braut føderal lov då det ikkje vart gitt 60 dagars varsel om den abrupte nedstenginga til nær 2700 tilsette og lastebilsjåførar som brått stod utan arbeid to dagar førThanksgiving.

Tidlegare UFI-tilsette, under merkevarenamnet Lane Furniture, vart tidleg tysdag morgon overrumpla då dei fekk enten ein e-post eller ei tekstmelding som instruerte dei til ikkje å møte opp på jobben den dagen, fordi jobbane deira var lagt ned «på grunn av uføresette forretningsomstende» …

Seint i juli stengde møbelfabrikanten fabrikkane sine i Winston-Salem og High Point, North Carolina, med det resultat at over 270 arbeidarar mista jobben, ifølge innrapporteringar frå WARN Act til North Carolina Department of Commerce.

Armory, Mississippi

Ytterlegare 220 arbeidsplassar vart eliminerte seint i juli ved selskapets fabrikk i Amory, Mississippi. «Den nye leiarskapen hadde arbeidd ekstremt hardt med å få på plass nye prosessar,» fortalde den tidlegare tilsette til FreightWaves. «Det var så mykje innsats lagt ned at ingen verkeleg forstod korleis dei kunne legge ned over natta.»

Når folk kjøper seg hus, kjøper dei gjerne nye møblar i same slengen. Den etterspørselen ser ut til å ha tørka opp, og United Furniture Industries skjer ned. Kanskje vil dei flytte jobbane til utlandet, men det verkar ikkje som den noverande etterspørselen er stor nok til å rettferdiggjere utvida produksjon.

I starten av Andre verdskrig trappa USA og Sovjetunionen, trass tidlege tap, dramatisk opp produksjonen av våpen, fly, skip, stridsvogner og ammunisjon som trengdest i kampen mot nazistane og Japan. I dag, medan krigen i Ukraina skurar vidare, er Vesten travelt opptatt med å tigge om militære forsyningar frå land som har overskotslager og med å pusse støvet av utdaterte våpensystem som dei sender til Ukraina. Ingen krisestemning og inga betydeleg opptrapping i produksjonen. I motsetning til raskheita USA produserte med under Andre verdskrig (USA bygde eitt hangarskip i månaden), opererer forsvarskontraktørane som har fått oppgåva med å produsere erstatningsvåpen og ammunisjon no med ei tidslinje på fleire månadar, iblant år. Det er sikkert Putin sin feil, det óg. 

Fritt omsett og avkorta av Monica Sortland

Linker i artikkelen:

Lost in translation: https://sonar21.com/europes-growing-anger-at-the-united-states-while-u-s-economy-is-flashing-red/

Forsidebilde: iStock.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 083 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • USA er selve arnestedet for kriger, kaos, vold, sykdommer og pandemier i hele verden. Jeg hadde aldri trodd man skulle bli tvunget til den erkjennelsen. USA er bandittstat som har levd og lever av kriminell virksomhet over hele verden. De er nå fanget i sitt eget spill og har ikke andre valg enn å fortsette sin virksomhet helt til slutten, hva nå enn det måtte bli. De eneste som respekteres er vold, trusler og maktbruk. De raner Syrias oljeressurser og har okkupert oljefeltene. Nå har svikerne på stortinget gikk dem fire autonome baser i Norge rett ved siden av våre metall -og mineralressurser på havbunnen, våre fiskerressurser og våre olje -og gassfelt. Var det noe de truet seg til? Fikk Norge trusler om å få pensjonsfond utland konfiskert eller slettet?

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      30 november 2022 17:19

      Svært gode spørsmål! Når Noreg godtek slikt, er det sjølvsagt etter direkte trugsmål. Hadde me hatt eit snev av sjølvstende …

      Svar
  • Wasan Totland
    30 november 2022 11:22

    Den eneste jeg har hørt om i år som hadde planer om å utvide virksomheten var en pappagutt på 33 år der de nok hadde gitt den gærne kua håinn. Han skulle angivelig utvide virksomheten og bygge ut mer selv om det så dårlig ut fremover. Selvsagt fikk han ingen oppfølgingspørsmål og hele inyervjuet bar preg av «lissom» og «på en måte» filosofien.

    Svar
  • KONGSBERG krigsprofiterer med masse bestillinger og flere nye kontrakter: kongsberg.com

    Svar
  • Northern Light.
    30 november 2022 14:38

    Vladimir Putins visjon om en multipolar verden, en slutt på USAs hegemoni?

    Av Philip Giraldi.
    Del 1. I historiebøkene så vel som i politikken, er hver historie formet av hvor man velger å begynne historien. De nåværende kampene i Ukraina, som mange observatører mener allerede kan betraktes som åpningsfasen av 3. verdenskrig, er nettopp en slik utvikling. Oppsto spirene til konflikt, etter den russiske lederen Mikhail Gorbatsjovs samtykke til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, etter å ha mottatt et løfte fra USA og dets allierte om ikke å flytte NATO inn i Øst-Europa? Det var et løfte som raskt ble ignorert av president Bill Clinton, som grep militært inn i det tidligere Jugoslavia, før han la til nye NATO-medlemmer fra ruinene av Warszawapakten.

    Siden den gang har NATO fortsatt sin ekspansjon på bekostning av russiske nasjonale sikkerhets-interesser. Ukraina, som en av de største av de tidligere sovjetrepublikkene, ble snart samlings-punktet for potensiell konflikt. USA blandet seg åpent inn i ukrainsk politikk, med hyppige besøk av den nådeløse hauken senator John McCain og utenriksdepartementets monster Victoria Nuland, og med en investering på 5 milliarder dollar for å destabilisere situasjonen, noe som førte til et regimeskifte for å fjerne den pro-russiske regjeringen, og erstatte det med et regime som er vennlig mot Amerika og dets europeiske allierte. Da dette skjedde førte det uunngåelig til at Ukraina ble invitert til å bli NATO-medlem, et trekk som Moskva gjentatte ganger advarte om ville utgjøre en eksistensiell trussel mot Russland selv.

    Til slutt prøvde Moskva iherdig å forhandle frem en løsning på den eskalerende Ukraina-krisen i 2020-2021, men USA og dets allierte var ikke interessert, og fikk den korrupte ukrainske regjeringen til Volodymyr Zelensky til å nekte. Så Russerne har selv oppfattet at de har blitt villedet eller til og med løyet til gjentatte ganger av USA og dets allierte. De har vært spesielt irritert over plyndringen av naturressursene, for det meste av vestlige oligarker som opererte under beskyttelse av Boris Jeltsin mellom 1991 og 1999, en marionett som ble installert og opprettholdt gjennom amerikansk og europeisk innblanding i det russiske valget. Akkurat da Russland lå på kne, kom den tidligere KGB-offiseren Vladimir Putin i 1999, først som statsminister og senere som president fortsatte han med å rydde huset. Helt siden den gang har Putin veldig nøye forklart hva han har gjort, og gjort det klart at han ikke er noen fiende av Vesten, men snarere en partner i et forhold som respekterer interessene og kulturene, til alle aktører i en global økonomi som maksimerer frihet og individualitet.

    Gitt faren for dramatisk eskalering av den nåværende situasjonen i Ukraina, med snakk fra begge sider om betingelsene for bruk av atomvåpen, holdt president Vladimir Putin tale på det 19 møtet i Valdai International Discussion Club nær Moskva, som bør være obligatorisk lesning for Joe Bidens og Jens Stoltenbergs like. Temaet for møtet var A Post-Hegemonic World: Justice and Security for Everyone. Den fire dager lange møtet inkluderte 111 akademikere, politikere, diplomater og økonomer fra Russland og 40 fremmede land. I talen sin la Putin frem sin visjon om en multipolar verden, der det ikke finnes en politisk hegemonisk «regelbasert verdensorden» som erstatter reglene for internasjonal lover. Han sa reglene har blitt diktert av ett land eller en gruppe av land. Putin oppfordret i stedet til å akseptere at alle land har interesser og rettigheter som bør respekteres.

    Interessant nok har Putin, siden han overtok ledelsen av landet sitt, vært urokkelig i sitt krav om at alle land i verden skal respekteres, hvorved han mener at lokale interesser og kulturer må anses som legitime, og verdig aksept av alle så lenge som de tillater individuell frihet, og respekterer på samme måte andres interesser og nasjonale egenskaper.

    En avslappet og spøkefull Putin snakket i over en time i åpningsinnlegget og stilte deretter spørsmål i ytterligere to og en halv time fra salen. Som svar på et spørsmål vurderte han fornuften til rådgivere i Det hvite hus; som ville «ødelegge forholdet til Kina samtidig som de leverer milliarder av våpen til Ukraina i en kamp mot Russland. «Ærlig talt, jeg vet ikke hvorfor de gjør dette, er de tilregnelige? Det ser ut til at dette strider fullstendig mot sunn fornuft og logikk. Dette er rett og slett galskap!».

    Svar
  • Northern Light.
    30 november 2022 14:41

    Del 2. Den russiske presidenten la vekt på flere punkter som utdypet hans synspunkter. For det første observerte han at amerikansk/vestlig hegemoni «fornekter suvereniteten til land og folk, deres identitet og unikhet, og ser bort fra andre staters interesser. Den regelbaserte verdensordenen» styrker bare de som lager «reglene.» Alle andre må adlyde eller ta konsekvensene.

    Putin fordømte også Vestens tendens til å lage reglene, og deretter ignorere dem når omstendighetene endrer seg. Han la merke til hvordan økonomiske sanksjoner og «cancel culture» blir brukt kynisk for å svekke lokale økonomier, samtidig som de undertrykker kulturer og nasjonale egenskaper til utenlandske motstandere. Han observerte for eksempel hvordan russiske forfattere og komponister blir forbudt, utelukkende for å sende et politisk budskap og straffe Moskva for utenrikspolitikken.

    Putin forklarte at Russland er en «uavhengig, original sivilisasjon» som «aldri har ansett seg som en fiende av Vesten». Moskva «forsvarer ganske enkelt sin rett til å eksistere og utvikle seg fritt. Samtidig søker vi ikke selv å bli en ny hegemon.» Han ga deretter sin analyse av hva som utvikler seg, og sa at verden står overfor en global storm som ingen kan ignorere.

    «Vi står ved en historisk milepæl, foran det som trolig er det farligste, mest uforutsigbare og samtidig viktige tiåret siden slutten av andre verdenskrig. Vesten er ikke i stand til å styre menneskeheten på egenhånd, men prøver desperat å gjøre det, og de fleste av verdens folk vil ikke lenger tåle det». Vi kan bestemme oss om å «enten å fortsette å å la problemer bygge seg opp som uunngåelig vil knuse oss alle, eller å prøve sammen for å finne løsninger, som er i stand til å gjøre vår verden tryggere og mer stabil».

    Vladimir Putin oppfordrer til en overgang til en multipolar verden, som uunngåelig vil endre internasjonale relasjoner og den globale økonomien. Ikke lenger skal USA og dets allierte kunne kreve at de har «rett» når de bruker tvang for å straffe konkurrenter. Dollaren forlates som verdens reservevaluta, mest for energitransaksjoner, og dette skjer allerede ettersom store handelspartnere som India, Kina og NATO-medlemmet Tyrkia kjøper opp den russiske energieksporten. Bortfall av dollar som reservevaluta vil gjøre det vanskeligere for det amerikanske finansdepartementet å trykke penger, ettersom mange nasjoner ikke lenger vil være villige til å akseptere det som i økende grad vil bli sett på som en fiat-valuta, produsert av en regjering som faktisk drukner i gjeld.

    Putin kan selvfølgelig ta feil, og det nåværende globale systemet kan godt være i stand til å halte videre i overskuelig fremtid. Men har han rett, vil denne utviklingen som går over i en multipolar verden, bety et fall av USA verdenshegemoni, mens også en kollaps av dollaren vil ha en katastrofal effekt på den amerikanske importdrevne økonomien, så vel som på vanlige amerikanere. Et mislighold av amerikansk statsgjeld er ikke utenkelig. Og Putin kan godt ha rett i sin spådom om at endringen kommer, og at det ikke er noe USA og dets vasaller kan gjøre for å stoppe den.

    Uansett vil de politiske og økonomiske tilpasningene som kommer, på en eller annen måte utspille seg mens Ukraina-konflikten fortsetter å ulme. Tragedien er at det som utvikler seg er selvforskyldt, og kunne fullstendig ha vært unngått. Uansett hvordan det utvikler seg, vil det som skjer akkurat nå tvinge de evigvarende tonedøve politikerne i og rundt Det hvite hus, til å begynne å revurdere USAs plass i verden og dets muligheter som stormakt. Ingen kan forutsi hvordan det vil gå.

    Fra Global Research, publisert 29 november 2022. Skrevet av Philip M. Giraldi, Ph.D., direktør for The Council for the National Interest. Oversatt fra engelsk, noe forkortet.

    Svar
    • Mange takk for en objektiv og saklig orientering om forhold som ikke dras fram i norske media. Alle som utfordrer dollaren ligger an til å møte en ublid skjebne; jf. Gadaffi, men Russland er for sterke og har for mektige allierte til å la seg voldta av et USA som domineres etnisk av Russland arvefiende gjennom hundrevis av år. De som ikke forstår hva som ligger bak dette får forske på egen hånd, men det er kjent at en viss folkegruppe kjøper seg stort opp på eiendom i Ukraina, og planlegger et fotfeste der som et nytt «stronghold» for sin etniske gruppe.

      Det slår meg også hvor befriende det er å se en mann som Putin snakke med «vanlige folk» uten manus, litt som Trump, mens den angivelige lederen av den såkalte frie verden ikke har sagt et fornuftig ord uten teleprompter på årevis, og jevnlig går viral med sin mumling og «incoherent speak». Dette forplanter seg nedover i Demokratenes organisasjon.

      Svar
  • Torfinn Slettebø
    30 november 2022 17:24

    Putin sine tankar om ei multipolar verd høyrest sunnare og meir truverdig ut enn norsk og vest-ukrainsk klamring til trua på USA som evig einerådande verdsherskar.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hvilken betydning har dette for helsa?

D-vitaminnivået påvirker kroppens celledeling.

Previous Post

Profilert kreftlege i UK:

Etter vaksineringen: kreftøkning og raskere kreftspredening hos pasienter.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.