– Mat og energi er uløselig knyttet sammen
Av Redaksjonen
– At vi bare klarer å lage 30-40 prosent av maten vår sjøl, er tilsynelatende ikke noe stress. Det burde det være, skriver Anders Nordstad.
Innlegget er hentet fra hemali.
Anders Nordstad har jobbet i internasjonalt jordbruk med produksjon og handel i 25 år. På nært hold har han har sett hvordan dette matsystemet fungerer. Det er ikke noe vakkert syn, mener han.
– Mitt engasjement for norsk matproduksjon bunner i at vi fortsatt har en verdifull småskala matproduksjon, men at vi er på god vei til å etterligne det som skjer ellers i verden.
Mars 2022 gikk Anders Nordstad av som generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Her noen av hans ord om hvorfor:
– Jeg lurer på hvordan norsk jordbruk skal komme seg videre når enhver form for nytenkning blir tiet i hjel. Her kan du se Nordstads blogg på Facebook.
Mat og energi er to sider av samme sak, egentlig. Uten mat får ikke vi mennesker energi og uten tilførsel av energi klarer vi ikke å lage mat.
Når energiprisene i verden stiger, øker også matprisene. Relasjonen er så og si 1:1. Hvorfor?
Økte energipriser = økte kostnader
Det er flere grunner, men her er de to viktigste:
1. Økte energipriser medfører økte kostnader i matproduksjonen – kunstgjødsel, diesel, plast og nesten alle andre innsatsfaktorer øker i pris. Faktisk bruker vi mer energi på å produsere maten enn den energien maten tilfører oss.
2. Økte energipriser gjør det mer interessant å bruke mat som drivstoff – palmeolje, mais, hvete også videre. Og dermed stiger prisene enda mer.
Mat og energi er uløselig knyttet sammen, altså.
– Vi kan ikke stole på at andre vil selge oss maten sin når de trenger den selv
Ramaskrik
Hva hadde nordmenn flest tenkt hvis Norge bare hadde klart å dekke 30-40% av eget energibehov selv? Resten måtte vi prøve å få kjøpt – fra gassledninger, kullkraft- eller atomkraftverk rundt omkring i verden. Av mer eller mindre pålitelige handelspartnere.
Jeg er ganske sikker på at dette hadde medført både ett, to og tre ramaskrik. Forståelig nok.
Selvforsyningsgrad
Men når det kommer til egen selvforsyning med mat er det tilsynelatende ikke noe stress. At vi bare klarer å lage 30-40% av maten sjøl.
Det burde det være. Virkelig!
For vi kan ikke stole på at andre vil selge oss maten sin. Når de trenger den selv.
Like lite som de vil selge energien sin til oss – når de trenger den selv.
Forsidebilde: Brooke Lark
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 159 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Millioner lider av at ferdigmatindustrien får økende markedsandeler verden rundt.
Av Colin Todhunter.
Økt forbruk av ferdigmat var assosiert med mer enn 10 % av alle årsaker for tidlige dødsfall som kan forebygges i Brasil i 2019. Det er funnet i en ny fagfellevurdert studie i American Journal of Preventive Medicine. Funnene er viktige ikke bare for Brasil, men også for høyinntektsland som USA, Canada, Storbritannia og Australia, der ferdigmat står for mer enn halvparten av det totale kaloriinntaket. Brasilianere bruker langt mindre av disse produktene enn land med høy inntekt. Dette betyr at den estimerte effekten vil være enda høyere i rikere land.
Frdigmat er klar til å spises eller varmes opp, og er laget med ingredienser ekstrahert fra mat eller syntetisert i laboratorier. Dette har gradvis erstattet tradisjonell mat og måltider laget av ferske ingredienser i mange land. Studien fant at omtrent 57 000 dødsfall i løpet av ett år kan tilskrives forbruket av ferdigmat, 10,5 % av for tidlige dødsfall og 21,8 % av alle dødsfall fra forebyggbare ikke-smittsomme sykdommer hos voksne i alderen 30 til 69 år.
Studiens ledende forsker Eduardo AF Nilson uttaler: Så vidt vi vet har ingen studier hittil estimert den potensielle effekten av ferdigmat på for tidlig død ». På tvers av alle aldersgrupper og kjønn varierte forbruket av ferdigmat fra 13 % til 21 % av det totale matinntaket i Brasil i løpet av den studerte perioden. Ferdigmat har i økende grad erstattet forbruket av tradisjonell mat, som ris og bønner i Brasil.
Å redusere forbruket av ferdigmat med 10 % til 50 %, kan potensielt forhindre omtrent 5 900 til 29 300 for tidlige dødsfall i Brasil hvert år. Basert på dette kan hundretusenvis av for tidlige dødsfall forhindres globalt årlig. Og mange millioner flere kan forhindres i å få langsiktige, svekkende tilstander. Forbruk av ferdigmat er forbundet med mange sykdommer, som fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes, noen kreftformer og andre sykdommer, og det representerer en betydelig årsak til forebyggbare og for tidlige dødsfall blant brasilianske voksne».
Eksempler på ferdigmat er ferdigpakkede supper, sauser, frossenpizza, ferdigmat, pølser, pølser, brus, iskrem og kjeks, kaker, godteri og smultringer. Og likevel, på grunn av handelsavtaler, statlig støtte og WTO-innflytelse, fortsetter transnasjonale detaljhandel- og ferdigmatselskaper å få innpass i markeder rundt om i verden.
I Mexico, for eksempel, har disse selskapene overtatt mat-distribusjonen, og erstattet lokal mat med billige bearbeidede matvarer, ofte med direkte støtte fra myndighetene. Frihandel og investeringsavtaler har vært avgjørende for denne prosessen, og konsekvensene for folkehelsen har vært katastrofale.
Mexicos nasjonale institutt for folkehelse la ut resultatene av en nasjonal undersøkelse av matsikkerhet og ernæring i 2012. Mellom 1988 og 2012 økte andelen overvektige kvinner mellom 20 og 49 år fra 25 til 35 %, og antallet overvektige kvinner i denne aldersgruppen økte fra 9 til 37 %. Omtrent 29 % av meksikanske barn mellom 5 og 11 år ble funnet å være overvektige, det samme var 35 % av ungdommene mellom 11 og 19, mens ett av ti barn i skolealder fikk anemi.
Nord-Amerikas frihandelsavtale (NAFTA) førte til større investeringer i matvareforedling, og en dreining i Mexicos detaljhandelsstruktur mot supermarkeder og stor-kiosker, og fremveksten av globale agribusiness og transnasjonale matselskaper i landet. NAFTA eliminerte regler som hindrer utenlandske investorer i å eie mer enn 49% av et selskap. Lover om en minimum mengde av innenlandsk innhold i matproduksjon ble opphevet, og økte rettigheter for utenlandske investorer til å beholde fortjeneste og avkastning fra investeringer.
I 1999 hadde amerikanske selskaper investert 5,3 milliarder dollar i Mexicos næringsmiddel-industri, en 25-dobling på bare 12 år. Amerikanske matvareselskaper begynte å overta de dominerende matdistribusjons-nettverkene til småskala matprodusenter, kjent som tiendas-hjørnebutikker. Dette bidro til å spre ernæringsmessig dårlig mat da de lot disse selskapene selge og markedsføre maten deres, til fattige befolkninger i små byer og lokalsamfunn. I 2012 hadde detaljhandelskjeder fortrengt tiendas som Mexicos viktigste kilde til matsalg.
Overvekts-prosentene stiger raskest blant de laveste sosioøkonomiske gruppene. Det er fordi matvarer med dårlig næringsverdi er billigere enn mer næringsrik mat, som f.eks. grønnsaker og frukt, og fattige barnefamilier kjøper mat først og fremst for å stille sulten. Rapporten hevdet at flere mennesker enn noen gang før spiser bearbeidet mat som en stor del av kostholdet. Og den enkleste måten å gjøre industriell, bearbeidet mat billig, langvarig og forsterke smaken er å tilsette ekstra sukker samt salt og fett.
Del 2. I Storbritannia ble kostnadene for fedme estimert til 27 milliarder pund per år i 2016, og omtrent 7 % av nasjonale helseutgifter i EUs medlemsland som helhet skyldes fedme hos voksne. Matindustrien har mobilisert kraftig for å stoppe viktig folkehelselovgivning på dette området ved å presse på for frihandelsavtaler og kampanjer for avreguleringer, utøve utilbørlig innflytelse over reguleringsorganer, fange opp vitenskapelig ekspertise, bekjempe frivillige ordninger og utmanøvrere forbrukergrupper ved å bruke milliarder på aggressiv lobbyvirksomhet.
Innflytelsen som næringsmiddelindustriens giganter har over beslutninger i EU har hjulpet sukkerlobbyen til å bedre fortjenestemarginene. Sentrale bransjeforeninger, selskaper og lobbygrupper knyttet til sukkerholdig mat og drikke til sammen bruker anslagsvis 21,3 millioner euro (2016) årlig for å drive lobbyvirksomhet mot EU.
Mens matindustrifinansierte studier påvirker beslutninger fra European Food Standards Authority, engasjerer Coca Cola, Nestlé og andre matgiganter seg i bedriftspropaganda ved å sponse sportsbegivenheter og store treningsprogrammer, for å avlede oppmerksomheten fra de negative effektene av produktene deres.
Katharine Ainger, frilansjournalist og medforfatter av rapporten, sa: Gode vitenskapelige råd blir satt på sidelinjen av milliarder av euro fra sukkerlobbyen. I sin uærlighet og sin ignorering av folks helse, konkurrerer mat- og drikkeindustrien med taktikken vi har sett fra tobakkslobbyen i flere tiår».
Globale institusjoner som WTO, og regjeringer fortsetter å fungere som industriens administrative arm, og øker selskapenes fortjeneste samtidig som de ødelegger folkehelsen og forkorter menneskeliv. En del av løsningen ligger i å utfordre politikken som privilegerer globale markeder, ferdigmat og «det moderne matsystemet» – som betyr bunnlinjen til dominerende industrielle matkonglomerater.
Det innebærer også å beskytte og styrke lokale markeder for mat, korte forsyningskjeder og uavhengige små matprodusenter og små detaljister. Og selvfølgelig må vi beskytte og styrke økologiske småbruk som styrker næringsrikt kosthold, vi må ha flere familiegårder og sunn mat i stedet.
Fra OffGuardian, publisert 16 november. Skrevet av Colin Todhunter.
Oversatte utdrag fra en lengre artikkel på engelsk, det anbefales å lese hele artikkelen. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Millions Suffer as Junk Food Industry Rakes in Profit.
Tillegg til siste avsnitt:
Hva må til for å stoppe den globale ferdigmatindustrien fra å gjøre folk syke med sin usunne mat?
Kommentar:
Hvem tjener på at folk spiser seg syke av ferdigmat fra den enorme ferdigmatindustrien Big Food? Det er den farmasøytiske industrien Big Pharma, som tjener mange milliarder bare på medisiner for diabetes og høyt blodtrykk. Og finansielle eiere av både Big Food og Big Pharma er kapitalforvaltningsselskapene BlackRock, Statestreet og Vanguard med flere. Det finnes ingen grenser for finanskapitalens kynisme.