POSTED IN Krig-fred, Mat/Landbruk

Mat er ikke viktig.

Det er krigsindustrien som gir avkastning og mere penger i overfylte lommer.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

I overskriften fremgår den fullstendig meningsløse globale situasjonen vi befinner oss i. Det finnes ressurser til å løse alle globale problemer, men rustningsindustrien eter opp alt overskudd. Og dette er ikke tema i politiske diskusjoner, bare hvor mye vi skal øke militærutgiftene våre.

Til slikt går pengene som skulle vært brukt på å løse sosiale konflikter og problemer.

Fred er et fy-ord og aksjer i krigsindustrien er gode greier for alle med penger og forbindelser, som f.eks. tidligere statsråder og hyttevenner med vår krigsminister.

Det er under slike forhold at vår kjente verden nå går i oppløsning rundt oss. Hvis det ikke ender med krig får vi en økonomisk kollaps, for slik vi nå styrer kan et ikke fortsette. Men store deler av vår befolkning er fortsatt blinde og døve for det som skjer. De er fullstendig bedøvet av våre medier som serverer oss daglig en virkelighetsbeskrivelse som i økende grad ikke stemmer med det som skjer.

Knut Lindtner
Redaktør

Mindre enn 3 % av G7s militærutgifter kan stoppe global sult og løse den globale gjeldskrisen i sør.

Av Oxfam International.

Bare 2,9 prosent (35,7 milliarder dollar) av G7-landenes (Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada) samlede årlige militærutgifter, kan få slutt på sult i verden, og løse gjeldskrisen i det globale sør, avslører en ny Oxfam-analyse i forkant av G7-toppmøtet i Italia.

«G7-regjeringene viser at lommene deres er dype for å finansiere krig, men når det gjelder å stoppe sult er de plutselig blakke», sa Oxfam Internationals Max Lawson.

«Vi snakker om et lite bidrag med potensial med en stor innvirkning. Se for deg en verden hvor ingen legger seg sultne og hvor land i det globale sør kan bruke pengene på offentlige skoler og sykehus i stedet for gjeldsrenter (til Verdensbanken og IMF o.a.), sa Lawson.

Sulten øker raskt mange steder, inkludert Somalia, Guatemala, Jemen og Kenya, med ødeleggende konsekvenser. Over 281 millioner mennesker sliter nå med alvorlig sult og underernæring. Gaza står overfor en av de mest alvorlige sultkrisene i verden, på grunn av Israels pågående angrep og beleiring. Folk er allerede i ekstrem næd og dør av sult og sykdommer som kan behandles. Disse dødsfallene vil øke med mindre det blir en våpenhvile, og full humanitær tilgang og trygg distribusjon tillates.

På Gaza (Rafah) er en det en sultkatastrofe for 2 millioner mennesker skapt av Israel.

Oxfam oppfordrer G7-landene til å gjenta sitt krav til Israel om å følge kjennelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ), for å stanse militære operasjoner i Rafah og gi tilgang til humanitær hjelp til Gaza.

G7-landene må også sikre at deres økonomiske politikk og avtaler med Israel ikke økonomisk muliggjør potensielt folkemord i Gaza. I henhold til folkemord-konvensjonen og internasjonal humanitær rett, er landene forpliktet til å ta alle politiske, økonomiske og militære mottiltak som står i deres makt for å forhindre folkemord. Dette betyr umiddelbart å stanse av eksport av våpen og ammunisjon som kan bli brukt til krigsforbrytelser, eller legge til rette for potensielt folkemord.

«G7-landenes fiasko har i utgangspunktet gitt det israelske militæret et frikort til å begå forferdelige grusomheter mot det palestinske folket. G7-landenes ledere må gjøre alt i deres makt for å sikre at det er en umiddelbar og permanent våpenhvile, for å stoppe drepingen og ødeleggelsene. De må også sikre full og permanent tilgang til humanitær hjelp gjennom alle grenseoverganger, og løslatelse av alle gisler og ulovlig internerte palestinske fanger, sa Lawson.

«G7-landene må også sette inn all diplomatisk innsats for å stoppe ytterligere eskalering i Libanon og Yemen – for dersom den regionale ustabiliteten skulle eskalere til total krig, vil ødeleggelsene ikke skåne noen», sa Lawson.

Oxfams analyse viser også at til tross for at G7-landene skylder lav-og mellominntektsland 15 billioner dollar i ubetalt bistand og midler til klimatiltak, krever de at landene i sør betaler 291 millioner dollar om dagen i gjeldsnedbetaling og renter.

I mai sa pave Frans å kansellere gjelden til land som ikke er i stand til å betale den er «et spørsmål om rettferdighet», og skisserte hans visjon for den katolske kirkes 2025-jubileum. Lav- og mellominntektsland bruker nå nesten en tredjedel av budsjettene sine på å betjene gjeld – like mye som på offentlig utdanning, helsevesen og sosialbudsjett til sammen.

G7-toppmøtet kommer like etter Brasils historiske forslag om å beskatte de superrike globalt under deres G20-presidentskap. Ettersom ulikheten øker, har det vært økende press på verdens ledere for å øke skattene for rikeste menneskene og selskapene. G7-landenes finansministre lovet i forrige måned å «arbeide konstruktivt med det brasilianske G20-presidentskapet», og «å øke vår innsats for en progressiv og rettferdig beskatning av enkeltpersoner».

Oxfam anslår at høyere og mer rettferdige skatter på millionærer og milliardærer i G7-land, kan gi over 1 billion dollar i året. G7-landene er hjemsted for 1211 milliardærer (omtrent 45 prosent av verdens milliardærer), med en samlet formue på 8 billioner dollar. Formuen deres har vokst med 74 prosent det siste tiåret.

«Familier sliter med å få mat på bordet, skattesystemene våre gjør de rike rikere, og løsningen er åpenbar. G7-landene må forplikte seg til en global innsats som det brasilianske G20-presidentskapet tok intiativet til, for å øke skatten for milliardærer og superrike, sa Lawson.

Fra Global Research, publisert 16 juni 2024.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Less Than 3% of G7 Military Spending Could Help End Global Hunger and Solve Global South Debt Crisis.

Forsidebilde: Mahmoud Sulaiman

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Rolf Galgerud
    19 juni 2024 14:52

    Skal noe skje, så må muligheten til profitt være der. Dette er systemets logikk. Fore sultne barn er kun utgifter. Og i denne forbindelsen vil jeg bringe fram en annen sak som på sikt truer livet på jorda. Ingen gjør noe med det. Og årsaken er at det å gjøre noe med dette er at det vil koste penger, ikke gi profitt. I Stillehavet ligger det et flak av plastsøppel. Flaket er på størrelse med arealet av Spania. Det kommer stadig nytt påfyll, ledet dit av havstrømmene. Dette flaket gir fra seg microplast når plasten brytes ned. Microplasten vil på sikt drepe livet i havet. Konsentrasjonen er nå så stor at det advares i mot å bruke havsalt i maten, du blir da forgiftet av plast. Siden verken vindmøller eller el-biler hjelper mot denne forurensningen, så er det veldig taust om dette fra «klima-alarmistene». De prioriterer heller å ta fra plantene deres CO2-næring.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Orderudsaken:

Uten oppklaring blir den et spøkelse.

Forrige innlegg

Stor bevegelse i Nato-zonen.

Går den mot fascisme?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.