POSTED IN Norsk politikk, Olje-Energi

Markedet er kapitalvalgt, ikke folkevalgt, men det er der beslutningene taes.

Politikerne har frasagt seg ansvar og makt. Hva skal vi med dem?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Strømstøtte, Gentiloni og våre politikere


Av Jan Christensen


EUs økonomisjef/økonomikommisær Paolo Gentiloni har kommet med strøm-anbefalinger til medlemslandene. I Altinget. no for 30.11 leser vi: «EU har nå bedt regjeringene om å fase ut strømstøtten, ettersom strømprisene har gått ned igjen. Nå har Gentiloni et håp om at europeiske husholdninger vil få kompensert noe av den tapte kjøpekraften, gjennom lønnsøkning.»
 

Paolo Gentiloni

For mange her til lands er elektrisitet folks eneste varmekilde. 3/4 av strømforbruket går til matlaging og oppvarming av bolig. Lave strømpriser er livsnødvendig for de fleste husholdninger. Enhver norsk regjering – enten den har vært dominert av Arbeiderpartiet eller Høyre – har vist seg lydhøre overfor alskens EU-anbefalinger. De bærer begge et hovedansvar for markedspriser på strøm, strømspekulanter og de siste års rekordhøye priser. 

Gentiloni kommer fra Italia, der strøm i hovedsak brukes til annet enn mat og  varme. Er det han våre folkevalgte bør låne øre til når det gjelder våre strømpriser?

Da strømprisene for et par år siden begynte å løpe løpsk, innførte den rødgrønne regjeringa en midlertidig og universell strømstøtteordning. Alle fikk støtte, uten behovsprøving. Foreløpig går ordningen ut 2024, men siden det er stortingsvalg året etter, tar de neppe sjansen på en «utfasing» før valget. Etterpå derimot, da er det fritt fram for atter å sminke seg for EU-brura – i hvert fall om stortingsflertallet fortsatt utgjøres av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet.

Da venter – høyst sannsynlig – høyere strømregninger, ekstra smalhans og kalde hus for enda flere – i hvert fall her sørpå. Kanskje mest for alle lavtlønnede og de på lave pensjoner. Folk som neppe vil merke noe til den omtalte «lønnsøkning».


Dagens strømstøtteordning gjelder for et forbruk på opptil 5.000 kilowatt-timer i måneden, eller 60.000 kilowatt-timer i året. For nordmenn flest er gjennomsnittelig strømforbruk på under fjerdeparten av dette. Eller rundt 16.000 kilowatt-timer på årsbasis. Hvorfor skal ei rødgrønn regjering subsidiere velstående som bruker fire ganger så mye?

«Nå er det vanlige folks tur» var et av Arbeiderpartiets slagord foran forrige Stortingsvalg. For Jan Petter Sissener, en av rikfolkene i Holmenkollåsen, har strømprisene liten betydning. Han sparer ikke på strømmen.  Til Dagsrevyen sist torsdag sa han: «De som tjener mest, har fått mest». 

Energiminister Aasland tar – i likhet med resten av regjeringa – ikke poenget. Framfor å innrømme eller gjøre noe grunnleggende med skjevhetene, velger han å forsvare de.

Strømkostnader er ikke bare eksploderende kilowatt-priser. Også nettleie må plusses på. De offentlig-eide nettleieselskapene veit – i likhet med alle privateide strømselskapene – å berike seg. Gjennom dyktige pratmakere/lobbyister med feite representasjonskonti, får de politikerne på kroken. Løfte om rasjonaliseringsgevinster, ekstra penger i kommunekassa og billigere tjenester for folk flest, trumfer det meste. 

Også her i Drammen, der kommunestyret i fjor vedtok sammenslåing mellom Glitre og Agder energi. Fasiten så langt er at nettleia siden den gang har steget med over 40% – til i gjennomsnitt 60-70 øre kilowatt-timen. For nettleia gis ingen strømstøtte.

Sist torsdag gjorde strømprisene i vårt prisområde et byks. Med en snittpris på 242 øre og en makspris, mellom kl 17 og kl 18 på hele 3 kroner og 80 øre. Om du i snitt brukte 4 kilowatt gjennom hele denne dagen, altså nærmere 100 kilowatt-timer totalt, kostet strømmen  rundt 300 kroner, nettleie inkludert. 
Med strømstøtte, ble beløpet nær halvert. Med vannkraft-strøm til selvkost, burde beløpet vært på tiendeparten.

I offentlige virksomheter er du og jeg de egentlige eierne. 
Vi velger representanter i stat, fylkeskommune og kommune for å ivareta våre interesser. 
Er høye strømpriser en sånn interesse?

I kraftselskapene er politisk styring fraværende. Den er delegert bort. De folkevalgte har frasagt seg ansvaret, og i stedet utpekt «profesjonelle». For «profesjonelle» styrerepresentanter synes overskuddsmaksimering og «grønn»-satsing å være viktigst. Mens overskudd sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, har vindmøller og batteriproduksjon vært store tapsprosjekter.
Å bruke overskuddet til å gi rimeligere strøm for folk flest, står ikke på dagsorden.

Kan det noen gang bli «vanlige folks tur» i et Norge som stadig tilpasses EUs lover og regler?
Eller blir det snarere innstramminger og økt dyrtid for de fleste, og mer Soria Moria for de rikeste?
Fortjener politikere som glemmer sitt eget folk og i stedet kappes om å være mest mulig «solidariske» med Brüssel, våre stemmesedler?

Forsidebilde: Ayo Ogunseinde

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    3 desember 2023 11:53

    Det er politikken til våre folkevalgte at folket ikke skal nyte godt av ren, miljøvennlig og billig strøm fra landets naturressurser som de selv har betalt for over skatteseddel og strømregning, men skal betale en kunstig pris bestemt av etterspørselen i Europa. Dette har vært med å forsterke de økonomiske problemene vi ser i dag.

    Og det er denne ene saken som gjør at Jonas Gahr Støre aldri blir gjenvalgt.

    Svar
    • R.K.:
      «..men skal betale en kunstig pris bestemt av etterspørselen i Europa. Dette har vært med å forsterke de økonomiske problemene vi ser i dag.»

      Alle priser i Norge økte selvfølgelig pga. høyere energipriser.
      I tillegg la altså politikerne en avgift på strømmen/vannkraften vår flere tusen prosent !
      Så ble denne prisøkningen brukt til å proklamere ‘inflasjon’, slik at våre penge-økonomer fikk begrunnelse til å heve rentene ! – Som FED/amerikanske bank-karteller ville ha.

      ‘ Bakteppet for forslaget er at høye renter i USA og en sterk dollar har skapt utfordringer problemer i fremvoksende økonomier, blant annet ved å gjøre gjelden deres dyrere. Mange land og selskaper har tatt opp gjeld i dollar, og sliter når den styrkes. ‘
      e24.no/makro-og-politikk/renter/vil-utfordre-dollarens-dominans-med-ny-valuta-det-vil-ikke-bli-lett/24683730

      Dette er altså fasit/retningslinjene i det penge-økomomiske systemet våre politikere bruker:

      ‘ Hele poenget med rentesjokket, er å gi oss dårligere råd.
      Vipps er vi i så fall oppe på et styringsrentenivå på ….prosent før vi skriver 2023 i kalenderen.
      Det vil merkes, kanskje spesielt for de flere hundre tusen nye boligeierne som har kommet inn på markedet i det ekstreme lavrenteregimet gjennom og etter pandemien – men også for de som allerede nå merker at de har lite å knipe igjen på. ‘
      nrk.no/ytring/hele-poenget-med-rentesjokket_-er-a-gi-oss-darligere-rad-1.16072263

      Istedetfor:
      Staten skal ta ansvar for vår trygghet. Vi organiserer oss og betaler inn penger for å finansiere det som skal til.
      Dette har alltid vært utgangspunktet for statsdannelse.
      Men en statlig administrasjon skal også legge til rette for at innbyggerne i nasjonen kan ta ansvar for sitt eget liv, og oppleve seg så frie som mulig, i stolthet over egne krefter. Og ikke knuge de ned i skatter og avgifter som gjør de som livegne og avhengige.

      Mer pengeøkonomisk hokuspokus.:

      ‘Alt som trakk rentene opp i vår og sommer, er nå blitt uviktig for Norges Bank, mens det som holdt rentene igjen er blitt viktigste grunn til å heve renten.
      Nå er det ikke lenger den svake kronen eller høy inflasjon og lønnsvekst som krever sitt. I stedet er det høyere oljepris og oljeinvesteringer som forklarer det meste av renteoppgangen vi har i vente.’
      nettavisen.no/okonomi/dette-skriver-avisene-om-okonomi-onsdag-27-september/s/5-95-1355756:

      Resesjon…, inflasjon…. Tja, samme . Bare pengesystemet kan brukes som verktøy til å stjele fra de produserende innbyggerne, så kan ‘argumentene’ tilpasses. :

      ‘Når renten på langvarige statobligasjoner faller under renten på kortvarige, heter det at rentekurven er invertert. Det har vært et sikkert tegn på resesjon de siste 50 årene.
      – Sannsynligheten for at dette faktisk varsler en resesjon, avhenger av hvor lenge vi har en fallende kurve. ‘
      aksjelive.e24.no/article/2GJwPy

      ‘ Den lave inflasjonen gjør at man risikerer at husholdninger og bedrifter utsetter å kjøpe ting, fordi det vil være billigere for dem å kjøpe det i fremtiden. Og utsetter de å kjøpe ting gjør det at prisene faller enda mer, slik at vi havner i en deflatorisk syklus. ‘
      e24.no/makro-og-politikk/rentemoete-den-europeiske-sentralbank-ecb/krisetall-for-europa-mener-rentekutt-ikke-holder/24663883

      Svar
    • wasan Totland
      4 desember 2023 13:29

      Det kommer en unntakstilstand der man ikke tillater valg. Ukraina var prøvesteinen.

      Svar
      • Enten det eller en liten og forhåpentlig fredelig revolusjon der folket setter skapet på plass der det skal stå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Når det gjelder el-biler er Norge et unntak.

I USA stuper el-bilsalget nå.

Forrige innlegg

Faktisk – helt feil

Solen styrer faktisk klimaet

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.