Hvem trenger dagens Arbeiderparti?
Olav Boye, Drammen
Trygve Svensson, lederen av Agenda, den såkalte tanksmia til arbeiderbevegelsen, hevder ut av det blå at dette er det viktigste politiske tiåret siden krigen. Mer enn noen gang trenger vi sosialdemokratiske svar på de største utfordringene i vår tid. Vi skal løse en ulikhetskrise og en klimakrise.
Her er ingen analyse på årsakene til de to «krisene» eller alle de andre utfordringene vi står overfor. Hvordan er det mulig å skrive en slik kommentar uten å nevne det markedsliberale EU og terrororganisasjonen NATO?
Det er vesentlig å innse at de sosialdemokratiske partiene i dag ikke lengre er sosialdemokratiske i ordets rette betydning. For noen er det tydeligvis greit å tilpasse politiske ideologi og begreper så de passer til egne forstillinger. Arbeiderpartiet har i dag ingen rett til å betegne seg som sosialdemokratiske og er heller ikke som en del av den politiske venstresiden. Et parti som fullt ut støtter den vulgære kapitalistiske og udemokratiske markedsliberalismen, har gjennom egne handlinger plassert seg på den politiske høyresiden.
La oss være enig om at Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Odvar Nordli, alle forsøkte etter beste evne å utvikle velferdssamfunnet. Etter at den politiske eliten tapte folkeavstemninga om medlemskap i EU i 1972, forsøkte DNA og LO å rette opp det dårlige inntrykket med å fremme en del gode reformer, – Lov om arbeidsmiljø, sykelønnsordningen og utviklingen mot et virkelige bedriftsdemokrati.
De skulle i samme slengen sosialisert bank og kredittvesenet og tatt styring med alle viktige samfunnsfunksjoner. Det er slike politisk krav vi trenger for å løse kriser og utfordringer vårt samfunn står overfor. Da kunne Arbeiderpartiet presentert seg som demokrater og ekte sosialdemokrater uten å rødme.
Det som gjelder for Arbeiderpartiet i dag er full deltakelse i EU på tross av at flertallet to ganger har sagt nei til deltakelse i den føderale supermakten som er under oppbygging.
Arbeiderpartiet har siden 1994 systematisk gjennomført alle rettsakter fra EU, noe som har ført til at Norge er mer med i EU enn flere av de såkalte medlemsstatene. Alle disse rettsaktene, det vil si forordninger og direktiver, er gjennomført i full samordning med Høyre. I realiteten burde vi få en regjering med Høyre og Arbeiderpartiet etter valgt i september. Da kan vi få et riktig bilde av det politiske spillet i dagens Norge.
Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre står alle for den høyreorienterte flukten vekk fra sosialdemokratiet. De skulle aldri hatt ledende stillinger i partiet. Det er en tragedie at fagbevegelsen som satser alt på et Arbeiderparti som har sviktet deres interesser gang på gang, for å tilfredsstille imperiebyggerne i Bryssel.
Trygve Svensson tåkelegger den politiske virkeligheten, for ennå engang å få fagorganiserte og folk flest til å stemme på Arbeiderpartiet, mot sine egne politiske interesser.
Trygve Svensson forsøker å gjøre president Joe Biden til helt på den globale arena med USAs kriger og sanksjoner mot en rekke stater som USA, NATO og hans eget parti misliker. Arbeiderpartiet har sendt norske soldater og fly til andre land, drept tusenvis av uskyldige mennesker, uten å ta ansvar. Det er mange i vårt land som vet at Arbeiderpartiet vil fortsette sine kriger med NATO og USA i førersetet. La oss stemme på partier som vil ta oss ut av NATO og stille våre egne krigsforbrytere for Den internasjonale krigsforbryterdomstolen.
Noen av oss vil påstå at både ulikehetskrisa og klimakrisa skyldes EU og kapitalismen. Arbeiderpartiets politikk har ikke løsningen på verken disse eller andre utfordringer, så lenge Jonas Gahr Støre forteller oss at EØS-avtalen og NATO er hans viktigste kampsaker. Hvis vi vil gjøre dette tiåret til den viktigste siden 2. verdenskrigen, må en samlet arbeiderbevegelse holde seg unna supermakten EU og krigsmaskinen NATO.
Det er tydeligvis et stort behov for å rydde opp i det politiske lederskapet i Arbeiderpartiet. Mangemillionærer og markedsliberalister hører ikke hjemme på den politiske venstresiden.
Forsidebilde: Javier Allegue Barros
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 639 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Bare en ting å si: Jeg er egentlig målløs. Wow!
I 2013 klarte ikke ledelsen i AP å si klart at de ville gjøre noe med det sinnsyke skattesystemet og bekjempe ulikhet. Det ser det ut som de klarer å si denne gangen, så får vi se om det blir med praten. For slik jeg ser det er ledelsen i AP kuppet av høyrefolk som har en helt annen agenda enn «grasroten» i partiet.
Og som gode høyrefolk er de FOR et tvangsmedlemskap i EU til tross for to folkeavstemminger som instruerer om det motsatte, og de er FOR alt som USA / NATO måtte finne på av uhyrligheter verden over. Det eneste positive jeg ser i AP akkurat nå er at Jens Stoltenberg holder seg langt vekke på grunn av sin kriminelle innsats i Libya.
Men når vi hører på hva AP sier og ser vekk fra hva de har gjort, er det kanskje et ørlite håp om at alternativet er bedre enn de blåblå – og det uten at jubelen står i taket.
Det beste alternativet for tiden ser ut til å være Demokratene og PDF. Er noen ting med begge partier jeg ikke liker, men hvis de får makt nok til å presse inn direktedemokrati (1 million stemmer er nok) kan vi forsøke å fikse sårbarhetene gjennom avstemminger (juridiske sådanne). Med «stortingspartiet» er dette en ren utopi og umulighet, så derfor ber jeg alle «våkne» medlemmer av «kongeriket» Norge om å kaste bort stemmen sin på et av disse partiene, i stedet for å kaste den bort på «stortingspartiet».