Av Tyler Durden
På dette tidspunktet ser det ut som er sikkert at Sverige blir medlem av NATO, etter Erdogans dramatiske kuvending etter måneder med klaging over at Sverige var for ettergivende mot «terrorister» (kurdiske grupper og individer som den tyrkiske staten ikke liker).
Til tross for at Stockholm har gitt innrømmelser det siste året, til og begynt å utlevere ettersøkte dissidenter anklaget for forbrytelser til Tyrkia, var det aldri nok. Og så kom koranbrenningen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm, som bare ytterligere forsterket avvisningen fra Ankaras av det Sveriges NATO-søknad.
Men bare de siste ukene har mye endret seg. Tyrkias president Erdogan bekreftet forrige onsdag at landets parlament er klar til godkjenne Sveriges NATO-medlemskap. Men dette vil ta litt tid, siden det ikke vil være behandlet før i oktober.
Erdogan plutselige enighet med Brussel ga Ungarn det de trengte, og Ungarn sier nå at de også er klare til å godkjenne Sveriges NATO medlemskap. Ungarns parlament forventes å behandle saken formelt i midten av september.
Erdogans u-sving ble annonsert rett før NATOs toppmøte i Vilnius sist uke. Det synes som at Sveriges innsats for «reformer» under press fra Tyrkia, som omfattet å vedta nye antiterrorlover, opphevelse av en EUs våpenembargo mot Tyrkia, og samarbeid om utlevering – endret Erdogans mening. Mange observatører mistenker at det er noe mer ved historien.
Hva var den egentlige drivkraften i det plutselige tyrkiske stemningsskiftet?
La oss starte med Bidens demokratiske partis økende panikk om presidentvalget i 2024. Et fremstående partimedlem fortalte meg: Trump kan bli den republikanske kandidaten, og vil velge Robert F. Kennedy Jr. som sin kandidat. Den merkelige duoen vil da få en enorm seier over en snublende Biden, og også få bort mange av partiets Hvite Hus- og senatskandidater.
Men Biden fikk det han trengte før NATO-toppmøtet denne uken, ved på en eller annen måte å få snudd Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, og få ham til å vende seg fra Putin ved å kunngjøre at han ville støtte NATO-medlemskap for Sverige. Den offentlige historien for Bidens ansikts-reddende kupp var å gå med på å selge amerikanske F-16 krigsfly til Tyrkia.
Jeg har blitt fortalt en annen, hemmelig historie om Erdogans helomvending: Biden lovet at IMF ville øke en sårt tiltrengt kreditt til Tyrkia med 13 milliarder dollar.
«Biden måtte ha en seier og Tyrkia er i akutt økonomisk krise», sa en tjenestemann med direkte kunnskap om transaksjonen til meg. Tyrkia mistet 100.000 mennesker i jordskjelvet i februar i fjor, og har fire millioner bygninger som skal gjenoppbygges. «Hva kan være bedre enn at Erdogan» – under Bidens veiledning sa tjenestemannen – «endelig innser at han har det bedre med NATO og Vest-Europa?» Ifølge New York Times, ringte Biden til Erdogan på vei til Europa. Bidens kupp gjorde at Putin fikk «nøyaktig det han ikke ønsket: en utvidet, mer direkte NATO-allianse».
En analyse fra juni av Brad W. Setser fra Council on Foreign Relations, «den økende risikoen for Tyrkias økonomiske balanse» sa alt – Erdogan vant valget og «må nå finne en måte å unngå en overhengende finanskrise». Det kritiske faktum, skriver Setser, er at Tyrkia «er på kanten av å gå tom for valutareserver – og må velge mellom å selge gullet sitt, en unngåelig mislighold, eller å svelge den bitre pillen med en fullstendig reversering av politikken og et IMF-nedskjæringsprogram».
Et annet nøkkelelement i de kompliserte økonomiske problemene for Tyrkia, er at Tyrkias banker har lånt ut så mye penger til landets sentralbank, at «de ikke kan dekke sine innenlandske dollar-reserver, dersom tyrkere skulle be om å få pengene tilbake». Ironien for Russland, og en grunn til mye sinne i Kreml, er at Putin etter sigende har gitt russisk gass til Erdogan på kreditt, og ikke krevd at den statlige gassimportøren skal betale. Putins har vært generøs mens Ergodan har solgt droner til Ukraina for bruk i krigen mot Russland. Tyrkia har også tillatt Ukraina å sende avlingene sine gjennom Svartehavet.
Alt denne europeiske politiske og økonomiske falskspillet ble gjort åpent og tydelig. Det kommer til uttrykk på en annerledes måte i USA.
Kommentar fra oversetteren:
Hvorfor kom ikke Kreml Washington i forkjøpet, og tilbød Erdogan lån tilsvarende 13 milliarder dollar? Kreml må ha visst om Tyrkias økonomiske situasjon etter jordskjelvet. Det ville ha styrket sjansen for at Tyrkia ville ha blitt medlem i SCO og BRICKS, snudd seg fra NATO, og Russland hadde beholdt forholdet til Tyrkia. Siste: Erdogan skal ha sagt at Tyrkia må bli medlem av EU først, før Tyrkia endelig godkjenner at Sverige blir medlem i NATO.
Fra ZeroHedge, publisert 16 juli 2023.
Oversatt av Northern Light fra engelsk. Linker i originalartikkelen.
Originalartikkel: Hersh Exposes The Real ‘Quid Pro Quo’ That Changed Erdogan’s Mind About Sweden.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 776 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Stol aldri på en tyrk
God kommentar fra oversetter. Historien til Hersh er interessant, men den gir fortsatt ikke mening alene. Det er mer som skjer i kulissene.
Lederne i Kreml leter nå etter alternative ruter for korn. Da krigen startet stengte Erdogan Bosporos. Det geopolitiske kartet kan fort endre seg og forbehold må taes.
En kald krig blir kaldere: Hvorfor blir polarområdene en ny arena USA, Russland og Kina?
Av James Tweedie.
Med tapet av sin status som en unipolar supermakt, søker USA å åpne en ny kald krigsfront innenfor polarsirkelen. Jeremy Kuzmarov, administrerende redaktør for CovertAction Magazine, sa at dette var en del av et kamp om ressurser begravd under isen.
USA øker spenningen i Arktis i et forsøk på å gripe rikdommen av naturressurser som ble avdekket mens isdekkene trekker seg tilbake, har en ekspert sagt. USAs utenriksminister Antony Blinken annonserte nylig at Washington vil åpne et konsulat i den norske byen Tromsø, dets første diplomatiske oppdrag nord for polarsirkelen.
Journalisten Jeremy Kuzmarov sa til Sputnik at mye hadde endret seg siden tiden med et samarbeid som begynte med grunnleggelsen av Arktisk råd for de åtte statene rundt Nordpolen i 1996. «Det har blitt forlatt med denne nye kalde krigen og med denne nye diplomatiske utposten. Det er tegn på at USA beveger seg mer inn i Arktis, og russerne ser det som veldig provoserende», sa han.
Attraksjonen til Arktis som geopolitisk slagmark er skjult under isen, sa kommentatoren. «Med klimaendringer har Arktis’ enorme mineralressurser og rikdom kommet frem når isen trekker seg tilbake. Og det er en del av striden», forklarte Kuzmarov. «Det er ikke bare en potensiell base for militære operasjoner, men det er enorme ressurser som kan utnyttes i Arktis».
«Vi ser en ny kamp for å få tilgang til de ressursene som blir mer tilgjengelige», fortsatte han. «Alle tre landene, Russland, Kina og USA, konkurrerer nå i utgangspunktet med hverandre om å utnytte regionen mer og mer». Nylige grep fra USA for ytterligere å utvide NATOs militærblokk inn i Skandinavia – under påskudd av Russlands konflikt med Ukraina – kan være rettet mot å hindre Russland i å utnytte naturrikdommen i sin lange nordlige kystlinje og øy-kjeder.
«Vi ser en veldig aggressiv amerikansk politikk illustrert av innlemmelsen av Sverige og Finland i NATO,» bemerket Kuzmarov. «Det er et tettere forhold til Norge. Seymour Hersh sa i detalj at Norge kan ha vært en nøkkelaktør i sprengningen av Nord Stream rørledningene».
«De har nettopp befestet forholdet med denne nye kalde krigen. Og hva er denne aggressive amerikanske strategien som vi har diskutert? Presse, isolere og svekke Russland, og fremme regimeendring i Kina.
«Den arktiske strategien passer inn i den større strategien; å utvide NATO til Sverige og Finland, ha en anti-russisk politikk i samarbeid med nordmennene, vise makt i Arktis og prøve å dominere regionen militært,» argumenterte Kuzmarov.
Bidens forgjenger Donald Trump ville kjøpe den artiske øya Grønland fra Danmark. «USA vil prøve å bruke Grønland som en plattform akkurat som de vil bruke Arktis og bruke Norge eller Sverige», sa Kuzmarov, og påpekte at USA allerede har militærbaser på is-øya. «Solen gikk aldri ned på det britiske imperiet, og den går aldri ned i det amerikanske imperiet».
Fra Sputnik International, publisert 21 juli.
Tweedie er journalist og var redaktør i the Morning Star og reporter i RT.
Oversatt fra engelsk. Linker og link til multimedia presentasjon i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: A Colder Cold War: Why is Arctic Circle Becoming New Arena for US-Russia Standoff?