Loven; arven fra forfedrene.
Mange ser at mye er galt i dagens samfunn. Myndighetene utsetter oss for grove overgrep: Det kriges mot vår vilje, naturen ødelegges av vindmøller, vi masseforgiftes i ikke-pandemier, vi er gjeldslaver osv osv.
Løsningene på problemene ligger i lite kjent gammel norsk rettstradisjon. Det undervises ikke i skolen og prinsippene brukes sjelden som argumenter i den offentlige samtale. I yngre jernalder 550 – 1050 e.Kr. var Norge et statsløst samfunn. Selv om omverden husker oss fra plyndringsferdene står det respekt av at folk overlevde i det karrige, kalde nord. Vi lagde redskaper av jern, drev jordbruk, hadde husdyr, fisket, jaktet og drev handel. Kjøtt ble tørket, røkt og saltet. Vi bygde havgående skip. osv osv.
Det var lange produksjonsprosesser, samarbeid og handel. Det er klart at man på den tiden hadde et fungerende rammeverk for produksjon og arbeidsdeling. Den mest kjente institusjonen er ting. Borgerne møttes og fremla sine tvister for en forsamling som avgjorde dem. Avgjørelsene ble tatt etter hva tingforsamlingen fant rett og rimelig. Basert på begrunnelsene for avgjørelsene kunne man forutsi fremtidige avgjørelser. Over tid etablerte det seg lover.

Førstemann og hevd
Sentrale prinsipper i tvisteløsing er førstemannsprinsippet og hevd. Den som først utnytter en ressurs får rett på ressursen. Dersom en bonde rydder et område og dyrker det, får han rett til å dyrke området. Det samme gjelder for fiske, jakt, gruvedrift osv. Denne retten krever at man fortsetter å ytnytte ressursen. Dersom man forlater en gård, slutter å jakte osv., mister man etter en tid sin rett. Man kan f.eks. ta over en forlatt gård etter noen år.
Prinsippet er universielt. Vi stiller oss ofte pent i kø og venter på tur og aksepterer at førstemann blir betjent først. På en strand kan førstemann ta den beste plassen og beholde den resten av dagen osv. Førstemannsprinsippet ligger til grunn for allemannsretten. Man kan ikke sette opp et gjerde og sperre en sti der folk har gått i generasjoner.
Kontrakter
Avtaler er sentralt i en arbeidsdeling med byttehandel, spesialisering og lange produksjonsprosesser. Partene i en handel må være omforent om avtalen og holde ord. Det må være regler for ekteskap og arv.
Håndheving
Reglene må håndheves. Vikingtidens sanksjoner var bøter, fredløshet, forvisning og kroppsstraff. Dette er et stort tema. I korthet vil jeg si at bøter er et bedre sansksjonsmiddel enn fengsel siden jo også offeret og de uskyldige øvrige borgerne må dele kostnaden ved en fengsling.
Utstøtelse er en undervurdert sanksjonsform. Straffen brukes for eksempel av utesteder og fotballklubber mot utilbørlig opptreden. Det samme gjelder ellers i samfunnet. Svindlere kan bli utestengt fra en børs, dårlige leietakere kan få problemer med å leie, produsenter som leverer dårlige produkter får ikke solgt osv. Maktens angst for utstøtelse, kamuflert som lovgivning mot «hatprat», indikerer hvor effektivt det er.
Ny teknologi
Ny teknologi krever ofte nye lover. Si at man lærer å utnytte vannkraft til sagbruk. Elven har tidligere vært brukt til fiske, bading, ferdsel, vanning, drikke mv. Flere sagbruk nedover samme elv kan påvirke kraften i elven mv.
I en slik situasjon må det lages nye regler som tar hensyn til alle interesser. Sagbruket må ta hensyn til øvrig bruk av elven. Samtidig kan ikke eksisterende brukere blokkere sagbruk helt. Elven er deres kun sålangt de har hevd. Tvisteløsningen må ta hensyn til alle interesser og finne så gode kompromisser som mulig. Man kan fastsette korrigerende tiltak og kompensasjon.
Ny teknologi er tuneller og fly. Hvor dypt eier man grunnen man bor på eller har dyrket? Hvor høyt? Radiobølger: Hvem eier frekvensene osv.
Ettersom teknologien utvikler seg vil tvisteløsningen produsere lover som håndterer den. Loven var en arv fra forfedrene basert på lang erfaring med konkrete saker utviklet etter beste skjønn av samfunnets fremste borgere.
Rettsutviklingen mot vår tid
Christian IVs Norske Lov fra 1604 var i store trekk lik Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 som kom fra Gulatingsloven før 900 som var blitt til gjennom generasjoner. Gradvis de neste århundrene tok statsmakten over lovgivningen. Drivkraften bak dette var ikke å lage bedre lover, men å lage lover som kunne bøyes mot folket. Denne utviklingen skjøt fart med innføringen av parlamentarisme «demokrati» fra slutten av 1800 tallet.
Situasjonen i dag
Folk flest ønsker å fokusere på sine egne liv. Den politiske manesje trekker til seg en blanding av velmenende, naive mennesker som ville bruke lovene til å gjøre samfunnet bedre, megalomaniske individer som tror de vet best og skal ha fingrene borti alt – samt skruppelløse kjeltringer og psykopater som ønsket å tilrive seg makt for dominans og rikdom.
Denne siste gruppen har i kraft av sin målrettede hensynsløshet alltid endt opp med å få makten.
Dagens system med lystløgnere plassert i sentrale maktposisjoner av psykopater i kulissene har dessverre nærmest 100% oppslutning sammenliknet med fortidens desentrale folkebaserte, rettssystem. En del av årsaken til dette er at alternativet er lite kjent.
Innlegget er hentet fra Foreningen lov og helse.
Forsidebilde er KI-generert. Et illustrasjonsbilde er hentet fra artikkelen



9 kommentarer. Leave new
«Demokratiet»/Parlamentarisme er i første rekke effektivt, ikke demokratisk. Mest demokratisk er konsensus, alle er kommet til en avgjørelse de kan samles om. Dette er demokratisk, men tidkrevende. Det er jo en gammel visdom: «Vi får ta tiden til hjelp».
1972 kuppet kjeltringene, også kalt sionister, Norge!
I dag dominerer sionistene all:
-politikk,
-medisin,
-utdanning,
-justis, rettsvesen.
At 80% av oss sist høst stemte, avslører at vi som nasjon etter Eidsvollsmenns menig, er totalt fortapt!
Utvilsomt, og korrekt!
Men hvordan plasserer du årstallet 1972 i dette? «Verdens mest kriminelle bande siden før Jesu tid» var aktiv i norsk lovverk lenge før den tid.
Toppjuristen Synnøve Fjellbakk Taftø beskrev hvordan Norge ved «»krigsslutt» senvåres 1945 og helt frem til 13 desember 1945 ble styrt og administrert av allierte utsendinger, hovedsaklig av jødisk herkomst. Disse feiet over departementene og andre styrende organer og formet disse etter eget formål og vilje. «Bomben» var da plantet …
Hvis vi holder oss litt nærmere til nevnte årstall 1972 skjedde det inngrep som vi merker konsekvensene i idag:
* 1961: Den første rasismeparagrafen (daværende straffeloven § 135a) ble vedtatt, og gjorde det straffbart å offentlig forhåne en folkegruppe på grunn av deres tro eller opprinnelse.
* 1970: Paragrafen ble utvidet til også å ramme diskriminering og hatefulle ytringer basert på noens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse.
* 1969/1971: Norge ratifiserte FNs rasediskrimineringskonvensjon, som forplikter landet til aktivt å bekjempe all rasediskriminerin (Hvem var disse? Kan vi finne ut dette, selv om de idag nok er døde?)
——
«Bakgrunnen for at lovgivning mot rasistiske ytringer ble innført i Norge i 1961, var den såkalte hakekorsepidemien i 1959–1960, som var en bølge av antisemittiske handlinger som startet i det daværende Vest-Tyskland. I ETTERTID ER DET MYE SOM TYDER PÅ HAKEKORSEPIDEMIEN VAR ISCENESATT AV DEN SOVJETISKE ETTERRETNINGSORGANISASJONEN KGB (uthevet). Bølgen spredte seg til en rekke vestlige land, inkludert USA, Canada, Sør-Afrika, Latin-Amerika, Australia og Norge. Antisemittiske hendelser i Norge tidlig i 1960 førte til at Justis- og politidepartementet i 1961 la frem en odelstingsproposisjon hvor det ble foreslått en tilføyelse til Straffelovens § 135, andre ledd, med følgende ordlyd:
«På samme måte straffes den som offentlig forhåner eller opphisser til hat eller ringeakt mot en folkegruppe som karakteriseres ved en bestemt trosbekjennelse, avstamming eller opprinnelse for øvrig, eller som truer slik folkegruppe eller sprer falske beskyldninger mot den. Medvirkning straffes på samme måte.»
Saksordfører for saken i Stortinget var Aase Lionæs (Ap), som også var den som hadde reist spørsmål i Stortinget tidlig i 1960 om hvilke virkemidler som eksisterte mot rasediskriminering i Norge. Av forarbeidene til loven fremgår det at bestemmelsen særlig rettet seg mot hatytringer mot jøder. Det skulle imidlertid vise seg at lovbestemmelsen i svært liten grad kom til anvendelse i årene som fulgte.»
Lenke: https://snl.no/diskriminerende_og_hatefulle_ytringer
Åse Lionæs, leder av komiteen i en årrekke, var gift med den jødiske «tyske flyktningen» Kurt Jonas, og hadde jødiske barn med ham?
Ap-kjerringa Åse Liones var også ansvarlig for minst 3 helt skandaløse «fredspris»-tildelinger til jøder: krigsforbryteren og massemorderen Kissinger, terroristen Begin og den «tyske flyktningen» Willy Brandt (kommunist og nok også av khazarjødisk oppblanding).
Willy Brand bestevenn var Kurt Jonas. Åse Lionæs ga altså «fredsprisen» til ektefellens bestevenn – uten at noen fikk høre om den bindingen.
Takk for ein fin artikkel, – ei nyttig påminning.
Stortinget, landets lovgivande forsamling av 169 utplukka og sorterte representantar, står til valg kvart fjerde år.
Alle meiner stort sett det same, tung skattlegging av alle til fordel av eit enormt byråkrati og oppblåste institusjonar.
Jødiske lover som hatprat, kjønnsskifte etter skriftleg søknad og generell sensur har gjort Noreg totalitært, nesten fascistisk med korporativt maktapparat. Avskaff parlamentarismen, regjeringa er ikkje valt av folket. Demokrati er folkestyre.
Ja, S. historiene må skrives om.
Uavhengig av de som har kontrollen over ‘ historien’.
Wikipedia: Willy Brandt ble født 18. desember 1913 med foreldrene Martha Frahm og John Möller i Lübeck. Opprinnelig het han Herbert Ernst Karl Frahm og skiftet til Willy Brandt da han kom som flyktning til Norge
Før vi mistet råderetten over vår vannkraft skulle ikke vannmagasinene tappes helt ned. Det var av hensyn til beredskap, fisk, fugler, dyr og miljø. Sånne hensyn blir ikke ivaretatt lenger av kjeltringer som får gjøre hva de vil.
Styresettet i Norge på 1000-tallet var Tingene – hvor saker ble behandlet på laveste nivå, et virkelig folkestyre. Nå er det omvendt i Norge. Det nærmeste vi kommer folkestyre i dag må være sveitsernes direktedemokrati. Nå er det teknokrati og merokrati som styrer, og de styrer mer i favør av finanseliten, som vil ha overnasjonalt styre og det er ikke til ikke folkets beste. Bibelen advarer mot det, i bibelversene om styresett er det lokalt eller nasjonalt styre som pålegges.
Det gamle tingsystemet i Norge på 1000-tallet var i stor grad et desentralisert og lokalt forankret styresett, der frie menn møttes for å dømme i saker og vedta lover på laveste nivå. Frostatinget og Gulatinget representerte en form for direkte deltakelse som står i skarp kontrast til dagens moderne, representative partidemokrati. Maktfordelingen i dag har beveget seg bort fra folket, og over til et mer teknokratisk og meritokratisk elitepreget styresett.
Tingsystemet i vikingtiden og tidlig middelalder var basert på at avgjørelser skulle tas så nær menneskene det gjaldt som mulig. Det nærmeste man kommer dette idealet i den moderne verden i dag er Sveits. Gjennom sitt system med utstrakt bruk av folkeavstemninger – direktedemokrati, kan sveitsiske borgere regelmessig overstyre parlamentet. Dersom folket samler nok underskrifter, kan de kreve folkeavstemning om en ny lov, eller foreslå endringer i grunnloven. Dette gir befolkningen en direkte vetorett mot elitens politikk, noe som mangler i det norske systemet.
I dag styres Norge og resten av Vesten i økende grad av det kritikere kaller teknokrater – eksperter, byråkrater og jurister, og en meritokratisk elite – høyt utdannede samfunnslag som rekrutterer hverandre til lederstillinger i stat og næringsliv.
Viktige politiske beslutninger som berører hverdagen til folk – som strømpriser, rentefastsettelse, bankreguleringer og handelsavtaler – tas i dag sjelden av folkevalgte politikere på Stortinget. De er delegert til uavhengige ekspertorganer som Norges Bank, RME, eller overnasjonale institusjoner som EU via EØS-avtalen, ACER, Verdensbanken og IMF.
Denne teknokratiseringen tjener i stor grad den globale finanseliten og de store kapitalfondene. Ved å flytte makten ut av nasjonalforsamlingene og over i lukkede overnasjonale komiteer, sikrer man at økonomiske spilleregler forblir markedsliberale og uforandret – og favoriserer finanseliten – uavhengig av hva folket velger ved de nasjonale valgene.
Bibelsk teologi og historie støtter i stor grad opp under tanken om at makt bør holdes lokal, nasjonal og desentralisert, og advarer eksplisitt mot overnasjonale imperier. Subsidiaritetsprinsippet i Moseboken: Da Moses opplevde at han fikk for mye makt og ble overveldet av å dømme i alle saker alene, ga svigerfaren hans Jjetro ham et råd som la grunnlaget for lokalt folkestyre (2. Mosebok 18,21–22).
Han ble bedt om å utnevne lederne blant folket: «Sett dem til førere, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bære fram for deg, men hver mindre sak skal de dømme i selv». Dette er historiens eldste beskrivelse av å behandle saker på lavest mulige nivå.
Bibelens advarsel mot det globale imperiet: Beretningen om Babels tårn (1. Mosebok 11), er den mest klassiske bibelske advarselen mot globalisme og overnasjonal samling av makt. Menneskene prøvde å bygge én felles, global sivilisasjon for å gjøre seg et navn uavhengig av Skaperen. Guds reaksjon var å forvirre språket deres og spre dem ut over Jorden som selvstendige folkeslag og nasjoner.
Bibelen om Nasjonalstatenes grenser: I Apostlenes gjerninger 17, 26 bekreftes denne ordningen i Det nye testamentet, der det står at Gud «lot alle folkeslag stamme fra ett menneske, og han satte faste tider og grenser for hvor de skulle bo». Det bibelske idealet er uavhengige nasjoner som respekterer hverandres grenser, ikke et sentralisert, overnasjonalt verdensrike.
Utviklingen fra 1000-tallets åpne tingmøter til dagens lukkede, overnasjonale teknokrati representerer en fundamental forskyvning av samfunnsmakten. Ved å erstatte den folkelige deltakelsen med eksperter og byråkrater, har det moderne systemet skapt nøyaktig den formen for sentralisert maktkonsentrasjon, som både den gamle norske rettstradisjonen kjempet imot, og som de bibelske tekstene advarer om at fører til tyranni og tap av individuell frihet, det som vi kan observere i verden i dag.
Epstein-klassen og deres politikere snur systematisk alt i Bibelen på hodet. Deres globalisme er det motsatte av frihet for mennesket. Slik som deres verden har blitt, hvor 12 individer eier mer enn halvparten av Jordens befolkning, og deres formueøkning i fjor kunne ha stoppet all sult i verden 26 ganger. Dette mens 9 millioner mennesker dør av sult hvert år.
Det er som en fiendtlig menneskerase nå styrer verden, og konsentrerer all eiendom og velstand til dem selv, det motsatte av Bibelens ord. De religiøse skriftene som snur alt i Bibelen på hodet er Talmud og Kabbala. Ursula von der Leyen sa i en tale i Israel at EU har Talmuds verdier som rettesnor. Det forklarer at Epstein-klassen i EU blir rikere, og vanlige folk fattigere år for år.