POSTED IN Global krise

Bonanza for de få rike

Lommebøkene til de rike sveller videre på grunn av sulten de fattige må utholde

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Colin Todhunter

I april 2022 publiserte Oxfam en skremmende rapport om at en kvart milliard mennesker havnet i ekstrem fattigdom bare i 2022.

I sin januar 2021-rapport ‘The Inequality Virus’ viste den også at formuen til verdens milliardærer økte med 3,9 billioner dollar mellom 18 mars og 31 desember 2020. Den totale formuen deres var da på 11,95 billioner dollar, en økning på 50 prosent på bare 9,5 måneder.

I følge Oxfams analyse krevde 13 av de 15 IMF-låneprogrammene som ble forhandlet frem i løpet av det andre året av covid, nye innstramninger som skatter på mat og drivstoff eller utgiftskutt som setter viktige offentlige tjenester i fare. Oxfam og Development Finance International (DFI) avslørte også at 43 av 55 medlemsland i Den afrikanske Union, står overfor kutt i offentlige utgifter på totalt 183 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene.

Verdens fattigste land måtte betale 43 milliarder dollar i nedbetaling på gjeld i 2022, som ellers kunne dekke kostnadene for matimporten deres. Regjeringer over hele verden er nå i stor grad under kontroll av internasjonale kreditorer, etter at covid-politikken resulterte i en bevisst frembrakt global gjeldskrise på flere billioner dollar.

I mellomtiden rapporterer olje- og gassgiganter om rekordstor fortjeneste. Det gjelder også verdens største agrobusiness-selskaper. De har tjent mer siden 2020 enn beløpet som FN anslår kan dekke de grunnleggende behovene til verdens mest sårbare. En rapport fra februar 2023 av Greenpeace International – Food Injustice 2020-2022 – avslører et voldsom jag etter profitt i en tid da krig og nedstengninger har bidratt til en usikker matforsyning over hele verden.

20 selskaper innen korn-, gjødsel-, kjøtt- og meierisektorene, ga 53,5 milliarder dollar til aksjonærene i regnskapsårene 2020 og 2021. Samtidig anslår FN at 51,5 milliarder dollar vil være nok til å gi mat, husly og livreddende støtte til verdens 230 millioner mest sårbare mennesker.

Davi Martins, forkjemper i Greenpeace International, sier at vi er vitne til en enorm overføring av rikdom til noen få rike familier som eier det globale matsystemet. Dette i en tid hvor flertallet av verdens befolkning sliter med å få endene til å møtes.

Martins sier: «Disse 20 selskapene kan bokstavelig talt redde verdens 230 millioner mest sårbare mennesker, og enda ha milliarder av profitt. Å betale mer til aksjonærer i noen få matvareselskaper er rett og slett opprørende og umoralsk». Rapporten dekker perioden 2020-2022 da covid-politikken var i kraft og krigen i Ukraina hadde begynt, og så på fortjenesten til 20 av de største agrobusiness-selskapene og hvor mange mennesker som har blitt påvirket av matmangel og den ekstreme økningen i matvarepriser over hele kloden.

Disse «profitørene på sult» utnyttet krisene for å oppnå groteske overskudd. De kastet millioner ut i sult mens de strammer grepet om det globale matsystemet. Et av de nevnte firmaene Cargill, eies av 14 milliardærer. Sammen med Archer-Daniels Midland, Bunge og Dreyfus kontrollerer Cargill mer enn 70 % av verdens kornhandel. Ingen av disse selskapene er forpliktet til å oppgi hva de vet om globale matreserver, inkludert deres egne kornlagre. Oversikten fra Greenpeace International-rapporten viser de 20 selskapene i studien.

Greenpeace fant at mangel på åpenhet rundt hvor mye korn som egentlig er lagret etter Russlands invasjon av Ukraina, er en nøkkelfaktor som øker spekuleringen i matmarkeder og høye priser. Bortsett fra å manipulere markeder og priser, forsterker også disse selskapene også usikkerheten om matforsyningen, ved å presse småbønder og lokale produsenter ut av systemet. Småbrukere gir faktisk mat til det meste av verden, i motsetning til industrielle landbruksselskaper som globale agrobusiness-selskaper eier.

Globale agrobusiness-selskaper blir aldri lei av å fortelle politikerne at det de gjør er avgjørende for å brødfø verden og sikre matsikkerhet. Men det motsatte er sant. De skaper eller bidrar til sult, sykdom og underernæring, fortrenger bygdesamfunn, ødelegger småbruk, plasserer bønder på frø- og kjemiske «tredemøller», og ødelegger og forurenser økosystemer.

For å stoppe dette er det nødvendig med et desentralisert matforsyningsystem basert på korte forsyningskjeder. Dette vil være basert på prinsippene om lokale matprodusenter og styrking av småbruket. Hva dette betyr er suverene matsamfunn der lokalbefolkningen tar eierskap til frø, land og vann og styrer hva og hvordan det produseres.


Fra Global Research, publisert 25 mars 2023.
Oversatt av Northern Light fra engelsk og forkortet. Linker og oversikter i originalartikkelen.
Oirginalartikkel: Bellies of the Rich Swell Further on the Back of Hunger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Man skylder på overbefolkning, men til og med med åtte milliarder mennesker i verden, er det mat og ressurser nok til alle. Grunnen til manglene, er at «noen» – de rikeste – struper tilførselen, slik at det blir mangel på mat og ressurser. Dette da for å tjene enda mere penger.

    Svar
  • FN´s agenda 2030. Det skal være en befolkning på 500mill. Resten skal bort for at 1%´n av værdens rikeste skal ha det bra. Da begynner vi med å vaksinere de eldre befolkning først, så vi ikke belaster de enkelte land med mer utbetaling av pensjoner enn det som er høyst nødvendig. Helst ingenting. 67 år og 1 dag. Det hadde vært den beste dødsdatoen for Norske innbyggere. Alle som lever lengre, koster landet penger som kan brukes på alt annet en landets innbyggere. (Les: krig i ukraina.) Hvorfor ble de gamle «tvangsvaksinert» på gamle og sykehjem. De koster staten penger! Det er jo ikke stuerent hos eliten, som bare vil ha alt selv. Her må det gjøres noe for få snudd denne trenden.

    Svar
  • Gatekeeper
    26 mars 2023 20:39

    Rettelse skulle være kapittel 4, ikke 10.

    Svar
  • Gatekeeper
    26 mars 2023 20:43

    «Det skal være en befolkning på 500mill.»

    Konteksten finner du her : Common sense renewed. ( Bok for eliten )
    https://projectcognition.com/wp-content/uploads/2021/12/Common-Sense-Renewed-by-Robert-Christian.pdf
    se midt på s. 7
    Derretter kapittel 4

    Forfatteren er den samme som laget tekstene til der det du skrev om står.
    Ser det ikke ut til at det er snakk om statlig styring , og ikke krig ?

    Svar
  • Northern Light.
    17 juni 2024 13:53

    Mindre enn 3 % av G7s militærutgifter kan stoppe global sult og løse den globale gjeldskrisen i sør.

    Av Oxfam International.
    Bare 2,9 prosent (35,7 milliarder dollar) av G7-landenes (Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada) samlede årlige militærutgifter, kan få slutt på sult i verden, og løse gjeldskrisen i det globale sør, avslører en ny Oxfam-analyse i forkant av G7-toppmøtet i Italia.

    «G7-regjeringene viser at lommene deres er dype for å finansiere krig, men når det gjelder å stoppe sult er de plutselig blakke», sa Oxfam Internationals Max Lawson.

    «Vi snakker om et lite bidrag med potensial med en stor innvirkning. Se for deg en verden hvor ingen legger seg sultne og hvor land i det globale sør kan bruke pengene på offentlige skoler og sykehus i stedet for gjeldsrenter (til Verdensbanken og IMF o.a.), sa Lawson.

    Sulten øker raskt mange steder, inkludert Somalia, Guatemala, Jemen og Kenya, med ødeleggende konsekvenser. Over 281 millioner mennesker sliter nå med alvorlig sult og underernæring. Gaza står overfor en av de mest alvorlige sultkrisene i verden, på grunn av Israels pågående angrep og beleiring. Folk er allerede i ekstrem næd og dør av sult og sykdommer som kan behandles. Disse dødsfallene vil øke med mindre det blir en våpenhvile, og full humanitær tilgang og trygg distribusjon tillates.

    Oxfam oppfordrer G7-landene til å gjenta sitt krav til Israel om å følge kjennelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ), for å stanse militære operasjoner i Rafah og gi tilgang til humanitær hjelp til Gaza.

    G7-landene må også sikre at deres økonomiske politikk og avtaler med Israel ikke økonomisk muliggjør potensielt folkemord i Gaza. I henhold til folkemord-konvensjonen og internasjonal humanitær rett, er landene forpliktet til å ta alle politiske, økonomiske og militære mottiltak som står i deres makt for å forhindre folkemord. Dette betyr umiddelbart å stanse av eksport av våpen og ammunisjon som kan bli brukt til krigsforbrytelser, eller legge til rette for potensielt folkemord.

    «G7-landenes fiasko har i utgangspunktet gitt det israelske militæret et frikort til å begå forferdelige grusomheter mot det palestinske folket. G7-landenes ledere må gjøre alt i deres makt for å sikre at det er en umiddelbar og permanent våpenhvile, for å stoppe drepingen og ødeleggelsene. De må også sikre full og permanent tilgang til humanitær hjelp gjennom alle grenseoverganger, og løslatelse av alle gisler og ulovlig internerte palestinske fanger, sa Lawson.

    «G7-landene må også sette inn all diplomatisk innsats for å stoppe ytterligere eskalering i Libanon og Yemen – for dersom den regionale ustabiliteten skulle eskalere til total krig, vil ødeleggelsene ikke skåne noen», sa Lawson.

    Oxfams analyse viser også at til tross for at G7-landene skylder lav-og mellominntektsland 15 billioner dollar i ubetalt bistand og midler til klimatiltak, krever de at landene i sør betaler 291 millioner dollar om dagen i gjeldsnedbetaling og renter.

    I mai sa pave Frans å kansellere gjelden til land som ikke er i stand til å betale den er «et spørsmål om rettferdighet», og skisserte hans visjon for den katolske kirkes 2025-jubileum. Lav- og mellominntektsland bruker nå nesten en tredjedel av budsjettene sine på å betjene gjeld – like mye som på offentlig utdanning, helsevesen og sosialbudsjett til sammen.

    G7-toppmøtet kommer like etter Brasils historiske forslag om å beskatte de superrike globalt under deres G20-presidentskap. Ettersom ulikheten øker, har det vært økende press på verdens ledere for å øke skattene for rikeste menneskene og selskapene. G7-landenes finansministre lovet i forrige måned å «arbeide konstruktivt med det brasilianske G20-presidentskapet», og «å øke vår innsats for en progressiv og rettferdig beskatning av enkeltpersoner».

    Oxfam anslår at høyere og mer rettferdige skatter på millionærer og milliardærer i G7-land, kan gi over 1 billion dollar i året. G7-landene er hjemsted for 1211 milliardærer (omtrent 45 prosent av verdens milliardærer), med en samlet formue på 8 billioner dollar. Formuen deres har vokst med 74 prosent det siste tiåret.

    «Familier sliter med å få mat på bordet, skattesystemene våre gjør de rike rikere, og løsningen er åpenbar. G7-landene må forplikte seg til en global innsats som det brasilianske G20-presidentskapet tok intiativet til, for å øke skatten for milliardærer og superrike, sa Lawson.

    Fra Global Research, publisert 16 juni 2024.
    Oversatt fra engelsk og noe forkortet. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Less Than 3% of G7 Military Spending Could Help End Global Hunger and Solve Global South Debt Crisis.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

De vil gi Russland et avgjørende nederlag.

Nato avviser fredsforhandlinger.

Forrige innlegg

Ukraina skal forsvares for enhver pris:

Sulten kommer for fullt til USA.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.